Forbud om sjølaksefiske:

Politisk styring av ekspertenes råd

Laksefisket i sjøen kan nå bli forbudt i fem år. Det skyldes at vår ivrige Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har tredd politiske føringer nedover ørene på fagfolkene både i Miljødirektoratet og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Det er drøyt, vi har ikke opplevd maken innen norsk fiskeriforvaltning. Vi trodde det skulle være omvendt i Norge. Normal forvaltningsskikk er her satt til side som at tiltak skal være faglig godt utredet, bygge på kost-nytte analyser for samfunnet og ta hensyn til konsekvenser for berørte.

Fiskerne lever av bærekraftig forvaltning

Norges Fiskarlag og norske sjølaksefiskere støtter alle tiltak som kan bidra til et bærekraftig ressursuttak, inkludert verneområder og fiskeforbud når det trengs. Vi lever av ressursene i sjøen og er helt avhengig av bærekraftige bestander. I tillegg til å benytte oss av beste tilgjengelige forskning og faglige råd har fiskerne erfaringer som må lyttes til. Vi er også for å benytte «føre-var-prinsippet». Her er en egen variant benyttet som erstatning for mangelfull utredning: «veldig-veldig-ekstremt-føre-var-prinsippet». Prinsippet har dessuten trumfet alle andre hensyn.

Laksefisket i sjøen er bærekraftig

Sjølaksefisket har blitt betydelig redusert de siste årene med strenge reguleringer som angir fisketider, fiskeredskap og fiskeområder, til fordel for fritidsfisket etter laks i elv. Nå er det nok. Tidligere ble 70-80 prosent av laksen fanget i sjøen. Etter at laksefisket ved Færøyene i praksis falt bort og drivgarnforbudet ble innført i 1989, ble andelen norsk laks fanget i sjøen redusert til litt over halvparten av den totale fangsten. I 2019 gikk 60 prosent til fritidsfiskerne. I 2019 var det 915 sjøfiskere som registrerte en fangst på 235 tonn, mens 351 tonn ble tatt i elvene. Da er ikke laks som blir sluppet ut igjen tatt med.

Finnmark er i dag det fylket med det mest omfattende sjøfisket, om lag halvparten av all laks som er fanget i sjøen fiskes her, 102 tonn i 2020. Målt i fangst følger Trøndelag, Møre og Romsdal, Agder og Rogaland som viktige laksefiskeregioner. Selv om fangsten går litt opp og ned, har vi ikke merket noen generell nedgang i fangsten det siste tiåret. Antall fiskere av laks og ørret i sjøen har faktisk økt de siste fem år.

Dagens fiske er bærekraftig

Både vi fiskere og ekspertene mener at sjølaksefisket som foregår i dag er bærekraftig. Den siste rapporten til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning «Status for norske laksebestander i 2019» viser at reguleringsregimet de siste årene har hatt ønsket effekt. I rapporten står det at forvaltningsmålene for perioden 2015-2018 for de 199 bestandene som var målt var «nådd eller sannsynligvis nådd for 93 % av bestandene. Rapporten konkluderer med at det er sannsynlig at beskatningen i både sjøfiske og de fleste vassdrag baserer seg på høsting av et overskudd, og dermed ikke truer bestander eller produksjon.

Miljødirektoratets forslag

Miljødirektoratets høringsforslag er å forby fiske eller redusere fisket etter laksefisk i nærmere definerte områder i elv og sjø de neste fem årene, med vekt på sjøfisket. Forslaget innebærer forbud mot fiske med faststående redskap i sjø i hele 40 forvaltningsregioner. Begrunnelsen er at sjøfisket fangster laks og ørret med ulikt genetisk opphav, såkalt blanda bestander, og at vi ikke har oversikt over hvor sårbare noen av de mindre bestandene kan være. Politikerne mener derfor at fagfolkene, som hittil har benyttet ca. 200 genetisk ulike bestander i vurderingen av forvaltningsmålene, må ta inn råd som tar høyde for at ytterligere 250 mindre bestander kan være sårbare – helt uten kjennskap til hvorvidt bestandene faktisk er truet.

Miljødirektoratet bør derfor først gjennomføre genetiske prøver av sjølaksfiskernes fangst for å påvise hvor stor risiko sjøfisket egentlig utgjør. Flere av våre medlemmer driver laksefiske i sjø i nærheten av store vassdrag med sterk laksebestand, som trolig utgjør størsteparten, kanskje hele fangsten. Det finnes dessuten også genetiske prøver fra ulike vassdrag som viser stor grad av fiske på blanda bestander også i elvefisket. Faren for fiske av blanda bestander gjelder derfor ikke bare sjøfisket, all laksen og ørreten skal jo opp i elva. Forslaget bærer derfor preg av politiske fremfor faglige vurderinger til fordel for fritidsfisket i elvene. Det er urimelig. Vi kan ikke støtte en ytterligere tilstramming av sjølaksefisket på bakgrunn av de vurderinger som er gjort.

Forbud må utredes bedre

Høringsfristen for dette forbudet, som skal gjelde fra 2021 i fem år, gikk ut i september. Svært mange negative uttalelser har ført til at den nye forskriften ennå ikke er vedtatt. Vi har krevd revurdering både innen fristen og i vårt løpende arbeid. Regjeringen må nå sikre en bedre utredning før forskriften vedtas.

Forbudet vil ramme fiskerne unødig hardt

Laksefisket til sjøs gir sårt tiltrengte inntekter for mange av våre fiskere. De har dessuten investert i dyrt utstyr som følge av et godt fiske, som vil være penger ut av vinduet med et forbud nå. Fiskerne trenger forutsigbarhet i rammebetingelsene. Sjømatnæringen er Norges viktigste distriktsnæring og mange distrikter har ikke akkurat overskudd på arbeidsplasser fra før. Vi reagerer derfor på Miljødirektoratets konklusjon i høringsnotatet at «forbud mot laksefiske har liten samfunnsøkonomisk betydning». Det er ikke utredet skikkelig. Høringsnotatet har regnet på «rekreasjonsverdien» for fritidsfiskerne, men altså ikke på verken dirkete virkninger eller ringvirkninger av forbudet for nærmere tusen arbeidsplasser. For den enkelte fisker kan laksefisket utgjøre den ekstra inntekten som gjør at det i det hele tatt er mulig å overleve som fisker. Regjeringen mål er vekst i marine næringer, ikke å legge de ned.

*

Les mer:

Norges Fiskarlag har flere oppslag knyttet til sjølaksefisket den siste tiden

14. januar 2021: Møte med Klima- og miljøministeren om sjølaks

9, oktober 2020: Direktoratet har"tatt parti"

13. mai 2020: Fiskarlaget påpeker ønske om bedre forvaltning

18. februar 2020: Sjølaksefisket må berges