Saken gjelder tvist om gyldigheten av Fiskeridirektoratets vedtak 25. september 2017. Da ble verdien av en sluttseddel på fangst av NVG-sild inndratt. Verdien av silden: 433 238 kroner.

Ankebehandlingen gikk i Hålogaland Lagmannsrett og dommen kom denne uken. Les dommen i sin helhet (se vedlegg nedenfor).

Glad, lettet og takknemlig

Leif Ulriksen sier han er veldig glad og lettet etter at saken nå er avklart.

– Jeg har tenkt på saken ofte. Det verste har vært at Fiskeridirektoratet ikke virket å bry seg om hva jeg forklarte. De ville ikke lytte til hva jeg fortalte. Det er en stor lettelse at lagmannsretten har forstått meg. Det betyr mye.

Ulriksen har drevet fiske siden han var 14. Han sier det er første gang han har opplevd å ha behov for juridisk bistand, og at han er svært takknemlig for at han fikk hjelp av Fiskarlaget, og nå har fått gjennomslag.

Leif Ulriksen sier saken har preget ham gjennom snart seks år og at dt er en lettelse å ha fått medhold i Lagmannsretten. Foto: Eva Ulriksen

– Jeg må ta beslutninger som høvedsmann hele tiden på havet. Da oppleves det både som arrogant og urettferdig at direktoratet bare bestemmer at jeg har gjort feil. De ville ikke høre på hva jeg forklarte og ved inndragning slipper de å bevise noe om sin tolkning av regelverket overfor meg. Da blir det bukk og havresekk når direktoratet selv er ankeinstans. Det var derfor helt nødvendig å be om juridisk bistand fra organisasjonen og ta saken til retten som en sivilsak, sier Leif Ulriksen som har vært medlem i Fiskarlaget i 53 år.

– Jeg er takknemlig for all den hjelpen jeg har fått. Jeg har også bakgrunn som lokal tillitsmann og ser jo verdien av at organisasjonen kan komme inn og bistå meg som et enkeltmedlem som ellers ville stått veldig alene. Det er også godt å vite at denne dommen kan åpne for at andre fiskere kan slippe å oppleve det jeg har gjort, sier 71-åringen.

Saken

Leif Ulriksen har arbeidet som fisker i mer enn 50 år og eier fiskefartøyet «Lars Gøran», som er egnet, utrustet og bemannet for fiske med landnot og låssetting av blant annet sild.

Den 29. november 2015 var «Lars Gøran» i aktivt fiske og en fangst sild ble satt i lås og fortøyd. Fangsten ble meldt inn til sildesalgslaget.

Etter låssettingen, og i påvente av at hentebåten «Æge» skulle komme fra Tromsø til Skogsfjorden, opplevde Leif Ulriksen at silda ble vanskelig å håndtere. Ulriksen skaffet først ekstra låser/merker til notposen.

Han ba deretter skipperen på fartøyet «Eivind Olai» om bistand til å slepe og tørke låset. «Edvin Olai», med mannskap fra «Lars Gøran», bisto med å slepe posen fram til hentebåten Æge, og med hjelp fra mindre lettbåter ble notposen fortøyd til hentebåten.

Deretter startet tørkingen og fangsten ble ført om bord på «Æge». Ulriksen gikk deretter om bord på «Æge» og signerte sluttseddel. Det ble levert 61 400 kilo sild fra «Lars Gøran» til hentebåten «Æge».

Fiskeridirektoratets inspektør ga 12. april 2016 forhåndsvarsel om administrativ inndragning av verdien av den aktuelle sluttseddelen, hvor det ble lagt til grunn at «fangsten Edvind Olai tørket og leverte for Lars Gøran også innebærer en ulovlig overføring av fangst mellom to fartøy».

Viktig dom

– Denne dommen er viktig på flere punkt. Den viser at Staten kan ta feil og ikke minst at vi som representanter for fiskerne er på rett spor i spørsmålet om at inndragning av fangst ER straff. Det sier Ståle Hellesø som førte saken i både tingretten og lagmannsretten.

Han er ansatt advokat i Fiskarlaget og sier organisasjonen i en årrekke har ført en kamp for vårt syn om at inndragning av fangstverdi på objektivt grunnlag innenfor kvoten og uten fratrekk for kostnader faktisk er å regne som en straff og dermed i strid med Norge sin forpliktelse ovenfor EMK, Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Advokat Ståle Hellesø er en av to advokater i Norges Fiskarlag som gir råd og bistand til våre medlemmer

Han mener saken viser at Norges Fiskarlag er en viktig stemme og representerer og kjemper for alle landets fiskeres interesser – også de minste fartøyenes interesser.

– Fiskarlaget har i denne saken bistått et medlem i den minste kystflåten som, til liks med de fleste medlemsrederiene ikke har egne ressurser til å føre en slik sak. Dette viser at det viktig å ha bredt sammensatt kompetanse forankret i Norges Fiskarlag, for å kunne bistå fiskerne slik vi har gjort her, sier Hellesø.

Sett fra et juridisk perspektiv er han svært godt fornøyd med at lagmannsretten har sett og gitt gjennomslag på det såkalte prinsipale grunnlaget; at bruk av hjelpebåt ved opptak av låset til kjøpebåten/brønnbåten ikke er noen ulovlig overføring av fangst.

Kritikk av Staten

– Slik jeg leser dommen får Staten tung kritikk for det synet de har lagt til grunn. Lagmannsretten sier de finner det forunderlig at Staten legger til grunn at det har skjedd en ulovlig overføring av fangst. Det samme gjelder den nødrettsanførselen som Leif Ulriksen gir ved at han gjorde alt han kunne for å berge fangsten.

Her uttaler lagmannsretten at: «det fremstår som uforsvarlig dersom reglene skal være slik å forstå at det må være en reell nødssituasjon, før skipper kan be om bistand, så lenge det ikke er risiko for juks, omgåelse av regelverket mm.» Dette viser at dommerne forstår og anerkjenner fiskerens handlinger her. Det skjønner jeg at Ulriksen setter pris på, understreker Ståle Hellesø.

Inndragning er straff

Ståle Hellesø har altså i en årrekke pekt på at han mener Statens praksis med inndragning av fangstverdi er i strid med Norge sin forpliktelse ovenfor EMK.

– Norsk praksis er i dag at inndragning er å regne som straff. Myndighetene sier likevel at inndragning ikke er straff. Slik jeg leser det, så går lagmannsretten faktisk veldig langt i å si at vedtak om administrativ inndragning som skjer ved bruttoinndragning, faktisk er straff og dermed er slike vedtak i strid med EMK, sier advokat Ståle Hellesø.

Også sakskostnader

Når dommen er rettskraftig vil Leif Ulriksen få utbetalt den inndratte fangstverdien på 433 238 kroner.

Han ble i Lagmannsretten også tilkjent dekning av alle sine sakskostnader som innebærer en sum på godt og vel 517 000 kroner for behandlingen i to rettsinstanser.

Dommen er foreløpig ikke rettskraftig og Staten kan innen to uker fra domsavsigelse anke til Høyesterett.