Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag uttrykte torsdag 23. september støtte til den pågående prosessen om forenkling i sammensetningen av organisasjonsleddene i Norges Fiskarlag.

Laget slutter seg dermed til Midt-Norges vedtak om en nordlig samarbeidsrelasjon, der Fiskarlaget Nord er det tredje og siste årsmøtet som skal uttale seg når de samles den 5. oktober i Tromsø.

Det er i alt sju regionale medlemslag i Norges Fiskarlag som nå arbeider etter en modell der de slås sammen til to større enheter, som sammen med Fiskebåt da blir tre medlemsledd under paraplyen til Norges Fiskarlag.

Fra før har Møre og Romsdal og Vest, samt Sogn og Fjordane uttalt samme positive intensjon for et samarbeid i et Sør-Norges Fiskarlag.

Fiskerlaget Sør planlegger et ekstraordinært årsmøte for å gi sitt innspill i prosessen. Det aktuelle møtet er ventet å holdes søndag 3. oktober.

I Nordland Fylkes Fiskarlag ble følgende vedtak gjort i deres sak 8 Organisasjonssaken:

«1. Årsmøtet tar innledningen til styreleder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen og Johan Williams til orientering.

2. Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag tar til etterretning vedtak i landsstyret der det oppfordres til å sette i gang en prosess med å få etablert et Nord-Norges Fiskarlag og et Sør-Norges Fiskarlag. Årsmøtet vil ikke sette noen kriterier som må innfris for at en skal godkjenne en sammenslåing med de øvrige medlemslaga, men forutsetter at de personene som er oppnevnt til å delta i forhandlingene, og i samråd med lagets styre gjør sitt ytterste for å ivareta interessene til nordlandsfiskerne. Samtidig mener årsmøtet at en må strekke seg for å finne omforente løsninger for å nå målsettingen om ett felles medlemslag for de tre fylkesfiskarlaga.

Årsmøtet forutsetter at sluttresultatet av forhandlingene om en sammenslåing forelegges neste årsmøte for endelig godkjenning.

3. Årsmøtet viser til at misnøyen over de standpunkt som Norges Fiskarlag sentralt har inntatt i ulike saker over tid har eskalert. Årsmøtet mener at i den prosessen som organisasjonen er inne i så må også fiskarlaget sentralt ta ansvar for å sikre en riktig balanse i fiskeripolitikken. Selv om en sammenslåing til større medlemslag kan virke rasjonelt og effektiviserende så nytter det likevel ikke dersom en ikke oppnår større gjennomslag for sine synspunkter internt i organisasjonen. Det er derfor av avgjørende betydning at Norges Fiskarlag sentralt tar organisasjonens utfordringer på alvor og i større grad virker samlende.

Det er ikke uten grunn at det har vært uttrykt misnøye med de standpunkter Norges Fiskarlag har inntatt i noen saker og at det fremkommer påstander om at Fiskarlaget er sterkt påvirket av Fiskebåt. Det er også reaksjoner på at medlemslag i Norges Fiskarlag tar opp sine synspunkter direkte med myndighetene og andre uten å gå veien om hovedorganisasjonen. Dersom det ikke blir tatt tak i dette fra den sentrale ledelsen så vil det bli stadig vanskeligere både å beholde medlemmene og drive organisasjonsarbeid.

Forannevnte betyr at uavhengig av om en lykkes med sammenslåing eller ikke så må den sentrale ledelsen rydde opp i den ødeleggende arbeidsformen som over år har utviklet seg internt i Fiskarlaget.

4. Årsmøtet beklager at deler av den større kystfiskeflåten har valgt å melde seg ut av fylkesfiskarlaga og inn i Fiskebåt. Dette har gitt fylkesfiskarlaga færre medlemmer, redusert innflytelse og dårligere økonomi. Årsmøtet konstaterer at tidligere diskusjoner internt i organisasjonen for å få til retningslinjer om hvilken del av organisasjonen de enkelte fartøygruppene skal være medlemmer i ikke har ført frem. Det har derfor blitt fritt frem å melde seg inn der en selv ønsker og hvor en føler at sine egne særinteresser blir best ivaretatt.

Årsmøtet beklager at slike retningslinjer ikke har kommet på plass og ber om at dette settes opp som sak på det kommende landsmøtet i Norges Fiskarlag. Årsmøtet vil i denne forbindelsen vise til at Landsmøtet i 2017 i organisasjonssaken bl. a uttalte følgende:

Det må imidlertid være tydelig skille mellom alle organisasjonene når det gjelder hvilke deler av medlemsmassen man skal ha et spesielt ansvar for.

Årsmøtet mener at dette skillet ikke finnes i dag. Det må derfor snarest settes i gang et arbeide der en kan få definert hvor de enkelte grupperingene av fiskere og redere skal være organisert innen Norges Fiskarlag.

Motstandere av at en skal ha slike retningslinjer påberoper seg at en skal ha organisasjonsfrihet. Slik frihet har en i dag ved at alle fiskere kan velge å være medlem i Norges Fiskarlag eller en konkurrerende organisasjon, eller de kan velge å være uorganisert. Imidlertid vil det være helt naturlig at når noen melder seg inn i Norges Fiskarlag så skal en kunne ha retningslinjer som sier noe om hvilken del av organisasjonen en skal være medlem i.

5. Årsmøtet opplever det slik at en del av Norges Fiskarlags medlemmer har en posisjon der de kan fremme sine synspunkter gjennom flere kanaler. Dette oppleves frustrerende og svært uheldig for organisasjonen. Landsstyret må ta ansvar for at det snarest ryddes opp i muligheten for å ha dobbelmedlemskap slik at en sikrer at hvert medlem bare har en stemme når saker skal fremmes innenfor organisasjonen.

6. Det er også viktig at vi i det videre arbeide med sammenslåing av fylkeslagene sikrer representasjon fra alle regioner, fartøy og redskapsgrupper. Vi må også sikre mannskapsmedlemmers representasjon på alle nivåer i Fiskarlagssystemet. Fokus på tariffmessig dekning for alle medlemmer er også viktig bla for å rekruttere flere medlemmer til Norges Fiskarlag. Dette vil være viktig for å sikre Fiskarlaget mest mulig innflytelse og gjennomslagskraft.

7. Årsmøtet viser til at det i de fleste medlemslaga er svært små arbeidsmiljø. Nå er det på gang en drøfting om sammenslåing av fylkesfiskarlag, men årsmøtet mener det er ingen grunn til å tro at det blir færre kontorer langs kysten selv om en skulle lykkes med sammenslåingene. Årsmøtet mener at for å skape attraktive arbeidsplasser er det nødvendig å også skape større arbeidsmiljøer for å bidra til bl. a erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling.

Årsmøtet vil be derfor be Norges Fiskarlag sentralt om å vektlegge at nyansettelser knyttet opp mot hovedadministrasjonen kan ha kontorsted hos de nye regionlagene.

8. Årsmøtet konstaterer at medlemstallet samlet for hele Norges Fiskarlag, fortsatt går ned. Langtidstrenden for Nordland Fylkes Fiskarlag viser det samme. Samtidig ser en at det totale antallet fiskere nå har stabilisert seg både på landsbasis og i Nordland. Det betyr at andelen organiserte fiskere går ned.

Årsmøtet vil nok en gang oppfordre til aktiv medlemsverving slik at Norges Fiskarlag fortsatt skal være den fiskerorganisasjonen som politikerne, forvaltningen og andre lytter til.

Årsmøtet vil også bemerke at aktiviteten i de lokale fiskarlaga kunne vært høyere. Aktive lokale fiskarlag er svært viktig for arbeidet i organisasjonen slik at ledelsen i laget kan spille på lag med medlemmene i viktige saker. Det er også viktig at en lokalt har noen som kan følge opp saker som medlemmene ivrer for eller er opptatt av.

Årsmøtet mener at fiskerinæringa totalt sett er best tjent med at en fortsatt har en landsomfattende sterk fagorganisasjon, som favner om både store og små fartøy, fartøyeiere og mannskap, samlet under paraplyen Norges Fiskarlag.»