Norge trenger fiskeren. Fiskeren trenger stabile rammevilkår.

OM
KVOTEMELDINGA

I Norge har vi en mangfoldig fiskeflåte som skaper aktivitet og verdier i hele landet. Det er arbeidsplasser og hjørnesteinsbedrifter. Tradisjon og innovasjon. Derfor er Norges Fiskarlag glade for at kvotemeldinga gir forutsigbarhet for en av landets viktigste næringer.

Etter behandlingen av den forrige kvotemeldinga i 2020 var det flere spørsmål som ikke ble avklart, og som har skapt uforutsigbarhet for fiskerinæringa, i påvente av oppfølgingen. Med den nye kvotemeldinga ryddes usikkerheten bort, for å gi plass til stabile og forutsigbare rammevilkår.

Det høres kanskje kjedelig ut. Men, det er stabile og forutsigbare rammevilkår som trengs for at hele fiskeflåten, fra store havgående fartøy til små sjarker langs kysten, skal fortsette investeringene og oppfylle samfunnsoppdraget. For kvotemeldinga er for mange kystsamfunn ikke bare fiskeripolitikk, det er distriktspolitikk.

For la oss minne om den enorme verdiskapingen fiskerinæringa representerer. I 2023 ble det fanget 2,5 millioner tonn fisk og skalldyr fra den norske fiskeflåten. Det er sjømat til en førstehåndsverdi på 30,2 milliarder kroner. De siste 20 årene har vi opplevd mer enn en dobling i reell fangstverdi. Og da har vi ikke regnet med ringvirkningene fra leverandørindustrien og annen næring i kystsamfunnene.

Dette hadde vært umulig uten den fiskeripolitikken som et tverrpolitisk flertall har drevet fram over mange år. Og som har gjort at vi har gått fra å være en subsidiert næring med behov for overføringer fra fellesskapet, til å bli en lønnsom næring som skaper store verdier og ringvirkninger for fellesskapet.

Vi kan skrive flere kapitler til dette eventyret. Næringa ønsker å utvikle seg videre. Og skal regjeringen nå sitt eget mål om å øke eksporten med 50 prosent innen 2030, er vi helt avhengige av mer verdiskaping i fiskerinæringa. 

Det krever fornying og omstilling av både folk, fartøy og teknologi. Det er avgjørende for at vi skal fortsette å kutte både klimagassutslipp og andre skadelige miljøgasser som NOx. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen som fiskeflåten er del av – der vi skal utvikle og ta i bruk ny teknologi – trenger næringa stabile rammebetingelser og en ressursfordeling som ligger fast.  

Aina Revhaug, “kvinnskap” på reketråleren Saga, ser på fremtiden med bekymring.

Det handler i bunn og grunn om hvilke krav og forventninger som samfunnet stiller til oss. Og hvilke rammevilkår næringa må ha for å realisere våre felles mål. Det er dette som utgjør vårt samfunnsoppdrag, og som har gjort at fiskeflåten har levert store verdier for nasjonen, bidratt til levende kystsamfunn og et bærekraftig uttak av ressursene – i generasjon etter generasjon.

At naturen svinger kjenner vi til. Naturlige svingninger og risiko er en naturlig del av fiskerens DNA. Den samme usikkerheten gjør at risikoen for investeringer i flåten er langt høyere enn i de aller fleste andre næringer. Så ligger det i demokratiets gang at både regjeringer og fiskeriministre vil komme og gå. Da må fundamentet være stabile og forutsigbare rammevilkår som står seg over tid, og som et bredest mulig flertall på Stortinget samler seg bak.

Omstilling må skje innenfor stabile rammer. Og derfor forventer vi nå at politikerne leverer på sin del av samfunnskontrakten.

Fiskarlagets syn på de konkrete forslagene i meldingen

  • Strukturkvoteordningen

    At vi i dag er en lønnsom næring som skaper store verdier og ringvirkninger for fellesskapet, henger sammen med en villet strukturpolitikk, der flåten har tilpasset sin kapasitet til ressursgrunnlaget. Det har resultert i lønnsomhet og modernisering, som igjen har gjort det mulig å investere i nyere, tryggere og mer miljøvennlige fartøy.

    Regjeringen har valgt å følge Fiskarlagets foreslåtte modell for tilbakeføringen av strukturkvotene. Modellen innebærer at strukturkvotene skal tilbakeføres til sine opprinnelige grupper når tidsbegrensningen løper ut fra og med utgangen av 2026, og at det vil gis full effekt på grunnkvote og halv effekt på strukturkvote til fartøyene i gruppen.

  • Den minste kystflåten

    Den minste kystflåten, som består av fartøy under 11 meter, har også behov for fornyelse og utvikling. Her er det viktigst at rammebetingelser sikrer god nok lønnsomhet til å ha to fiskere om bord, som også betydelig reduserer risikoen for ulykker.

    Fiskarlaget støtter regjeringens forslag om å innføre en sammenslåingsordning, såkalte ID-kvoter, for fartøy med hjemmelslengde under 11 meter. Vi finner det imidlertid uforståelig at regjeringen foreslår at sammenslåingsordningen bare skal gjelde i fisket etter torsk nord for 62°N. Norges Fiskarlag mener at ordningen må utvides fra regjeringens forslag slik at alle adgangsregulerte fiskerier omfattes, herunder sild, makrell og leppefisk.

  • Dynamisk kvotefordeling

    I 2020 vedtok Stortinget å innføre en fast kvotefordeling i fisket etter torsk nord for 62°N og norsk vårgytende sild. Det brøt med en 30 år lang praksis som det har vært en tverrpolitisk enighet om – kjent som trål- og sildestigen. Stigene innebar at kvotefordelingen mellom gruppene var dynamisk, gjennom at kystflåten sikres en større andel når totalkvoten er lav og havflåten en større andel når totalkvoten er høy. Dette har bidratt til å trygge de minste fartøyene økonomisk i år med lave kvoter. Derfor ønsker Fiskarlaget å gjeninnføre trål- og sildestigen.

    Fiskarlaget er fornøyd med at regjeringen foreslår å gjeninnføre sildestigen, og vi hadde også håpet at trålstigen ville komme tilbake slik den var før 2020. Dessverre har regjeringen i sitt forslag lagt inn endringer som innebærer at balansen i den opprinnelige trålstigen forrykkes. Dette kommer som følge av at åpen gruppe foreslås tatt “fra toppen”, og at regjeringen foreslår omfordeling mellom de konvensjonelle fartøyene. Dette er ikke i tråd med forutsetningen om stabil ressursfordeling og skaper grobunn for usikkerhet og redusert forutsigbarhet.

  • Gruppeinndeling i kystflåten

    Fiskarlaget har ønsket å beholde dagens gruppeinndeling etter hjemmelslengde. Det er en veletablert praksis som det øvrige systemet er formet etter. Derfor er det svært gledelig at regjeringen har foreslått at dette skal videreføres. Det vil gi ro og forutsigbarhet også med tanke på videre omstilling.

OM
KVOTEMELDINGA

Norske fiskere er klare for å fortsette fiskerieventyret

Den norske fiskeflåten består i dag av nær 11 000 aktive fiskere, fordelt på 5 600 ulike fartøy, fra den minste sjarken som går langs kysten, til store havgående fartøy som fisker i fjerne farvann.

Å opprettholde en variert flåte er nøkkelen til å sikre mest mulig verdiskapning, både til havs og på land. Det er slik vi bidrar til levende kystsamfunn, tusenvis av arbeidsplasser, et lønnsomt og bærekraftig uttak av våre felles fiskeressurser og at vi kan forsyne verdens voksende befolkning med sunn, god mat.

Vi er glade for at regjeringen gir stabile og forutsigbare rammebetingelser til en av Norges viktigste næringer. Det er oppskriften på en fiskerinasjon med en av verdens beste fiskeriforvaltninger.

Visste du at…

Fem fylker står for 90 prosent av verdiskapingen i sjømatnæringa?

Kilde: Nofima

Visste du at…

Sjømatnæringa gir arbeid til hele 86 000 mennesker?

Kilde: Nofima

VIDEOER

Kjetil Pedersen, fisker på MS Hellskjær, er et levende bevis på hvor viktig fiskerinæringa er for kystsamfunn over hele Norge.
– Hvis fiskerne forsvinner fra lokalsamfunnene dør alt ut, forteller fiskeren Jens Einar Bjørkås i Båtsfjord.