Forsvinner fiskeren, så dør alt ut
Jens-Einar i Båtsfjord
Langs hele kysten finner vi fiskevær, bestående av både små og store fartøy. Den differensierte flåten, bestående av både kyst- og havfartøy, sikrer aktivitet året rundt. På denne måten sikrer vi at folk kan bo i hele landet, hele året. For å beholde denne flåten vi har stor tradisjon for i Norge, er det avgjørende at rammebetingelsene tilpasses de unike norske flåteforholdene.
Jens-Einar Bjørkås Johnsen, fisker og tillitsvalgt i Norges Fiskarlag, bor og arbeider i Båtsfjord, med Barentshavet som nabo og levebrød.
– Jeg har vært fisker siden jeg var 20 år, og nå er jeg 48. Gjennom et langt fiskerliv har jeg hatt forskjellige båter, sier Bjørkås Johnsen.
I dag eier han båten Bjørkåsbuen, en fire år gammel Cleopatra-sjark. Rederiet ble registrert i 2003, og driver tradisjonelt linefiske. Sesongen strekker seg fra januar ut juni, i tillegg til høstfisket.
– De siste årene har høstfisket blitt litt amputert siden det ikke er hyse, så det er kanskje ikke det trøkket man har lyst til å ha, sier han.
Hvor mye fisk som fiskerne får inn, kjennes på kroppen av alle som lever i Båtsfjord. Mye av industrien på land er service- og mottaksindustri, som er avhengig av ringvirkningseffekten fra fiskeriet.
– Uten fisk har de ikke arbeid i industrien, og uten at vi tjener penger, så har vi ikke penger å bruke på lokalsamfunnet, sier Bjørkås Johnsen.
Holder lokalsamfunnene i live
Verdiene som skapes fra fisket, er synlige for alle som bor i Båtsfjord. Forsvinner fiskerne, ville konsekvensene for Kyst-Norge vært enorme.
– Hvis fiskerne forsvinner fra lokalsamfunnene, så dør alt ut. Alt henger sammen, sier den erfarne fiskeren.
Frank Kristiansen, som er daglig leder på Båtsfjord Sentralfryselager, understreker betydningen fiskeriet har for Båtsfjord. Han legger særlig vekt på verdien av at flåten omfatter både store og små fartøy, som fisker både kystnært og langt til havs.
– En differensiert fiskeflåte er utrolig viktig for Båtsfjord. Uten den blir det veldig sesongbetont, og det gjør at man sliter med å skape de helårlige, trygge og gode samfunnene, der både skole og barnehage, men også matbutikken, er viktig, sier Kristiansen.
For å bevare helårsdriften i fiskeriet er fiskerne avhengig av at rammevilkårene for de ulike kvotegruppene holdes stabile. På denne måten kan både mindre og større fartøy planlegge for fremtiden og sikre drift året rundt i de små fiskeværene som utgjør mye av bosetningen langs norskekysten.
En differensiert flåte er avhengig av bedre vilkår
– Hvis jeg var fiskeriminister for en dag, så er det første jeg hadde gjort å ordne bedre rammebetingelser for særlig flåten under to mer. I dag har vi forferdelig små torskekvoter hvis du skal drive to eller tre mann på en båt, sier Jens-Einar Bjørkås Johnsen.
Norges Fiskarlag ønsker at en ny ID-kvoteordning skal komme på plass som erstatning for samfiskekvotene slik de står i dag. ID-kvoteordningen er, i forhold til strukturkvoteordningen, en reverserbar ordning. Det gjør det mulig å slå sammen kvotene på et fartøy, og sikret at man kan ha to fiskere på én båt. Det er både tryggere og mer kostnadseffektivt.
Å være med i Norges Fiskarlag er en viktig måte å få sin stemme hørt på når myndighetene skal sette premissene for næringa, mener han.
– Sammen står vi sterkere. Vi kan ikke bare sitte på buen og mene, sier han.
Trenger ulike typer fartøy
For å opprettholde sysselsettingen og bosettingen langs hele kysten vår, er det avgjørende at den særnorske differensierte fiskeflåten bevares. Det fordrer at kvotefordelingen tar hensyn til de ulike behovene til de ulike fartøygruppene, og at rammebetingelsene for fiskerinæringa ligger fast.
Slik sikrer vi at den differensierte flåten overlever, og at folk kan bo i hele landet vårt. Det arbeider Norges Fiskarlag for.
Les mer om Fiskarlagets forventninger til Stortingets behandling av kvotemeldinga her: