Varmere hav og kaldere politisk klima

Rapport presentert

Rapporten «Felles hav, felles utfordringer» ble tirsdag presentert under en felles konferanse mellom russiske og norske fiskeriorganisasjoner i Tromsø. Rapporten gir en sammenlignende analyse av rammevilkårene for fiskeri i Norge og Russland.

Under dagskonferansen i Tromsø, deltok sentrale representanter fra tre fiskeriorganisasjoner fra Norge og Russland, sammen med en rekke deltagere fra universitetsmiljøet og fra etater og institusjoner knyttet til norsk-russiske fellesinteresser.

Rapporten

«Felles hav, felles utfordringer» er utarbeidet med bakgrunn i et oppdrag definert i fellesskap av de tre samarbeidspartene. Det er direktør, professor Geir Hønneland (bildet) som sammen med forsker Anne-Kristin Jørgensen ved Fridtjof Nansens Institutt, som har stått for innsamlingen og bearbeidingen av relevante data, og for den sammenlignede fremstillingen av rammevilkårene for russiske, og norske fiskere.

Gjennom 85 sider får vi et konsentrert innblikk i fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland, og hvordan næringen er organisert i de to landene.

Historien

Rapporten gir en rask innføring i det langvarige samarbeidet over landegrensene. Det mest sentrale i denne sammenhengen er likevel innføringen av 200-milssonene i 1976/1977, og betydningen av samarbeidet innen havforskning, og i den norsk-russiske fiskerikommisjonen.

Til tross for at politisk kjølige perioder har hatt negativ innvirkning på de fleste ander områder, påpeker rapporten at det på fiskeri- og forskningsområdet hele tiden synes å ha vært en god og konstruktiv dialog mellom de involverte etater og instanser på begge sider av grensen.

«Fiskerisamarbeidet er robust, ikke bare fordi det dreier seg om fordeling av et økonomisk gode, men også fordi man har organisert det på klokelig vis», heter det i rapporten. Det vises også til at samarbeid mellom forskere, byråkrater, kontrollører og næringsrepresentanter som har kjent hverandre over tiår, har skapt grunnlag for tillit og konstruktive drøftinger.

Her trekkes også samarbeidet mellom fiskeriorganisasjon frem som et godt eksempel: «Samarbeidet innebærer utstrakt informasjonsutveksling og diskusjon mellom representanter for de to lands fiskerinæringer, med kommunikasjon opp mot myndighets- og forskernivå. På samme måte som med forskningssamarbeidet, møtes representanter for fiskerinæringene i de to land i forkant av kommisjonsmøtene og utveksler synspunkter. Dermed får man mer tid til å gjøre seg kjent med motpartens ståsted og prøve ut egen argumentasjon – igjen legges forholdene til rette for kompromiss.»

Fremtid

Forskerne mener det er liten risiko for at den nye politiske nedkjølingen det siste året skal kunne redusere det fiskeripolitiske samarbeidet i nord. Det henvises her både til historien og til at: «Formålet med fiskerisamarbeidet er å forvalte en ressurs som kan gi betydelig økonomisk gevinst for begge land, både i dag og i framtiden. Dersom den ene parten kjører sololøp, vil begge bli berørt.»

Og det konkluderes med at: «De brede, langvarige og velfungerende institusjonelle rammene rundt den bilaterale forvaltningsordningen er i seg selv en buffer mot brå endringer.»

Langvarig samarbeid

Rapporten er ett av resultatene av det nære samarbeidet Norges Fiskarlag har hatt helt siden 2006, med sine kolleger i de to russiske fiskeriorganisasjonene i Murmansk: Fiskeindustriunionen i Nord, og Assosiasjonen av kystfiskere og oppdrettere. Dette Russlandsprosjektet er basert på et likeverdig samarbeid mellom de tre partene. Prosjektet er i hovedsak finansiert med midler fra Utenriksdepartementet, sammen med Nærings- og Fiskeridepartementet.

Rapporten «Felles hav, felles utfordringer» er trykket opp både på norsk og russisk.

Les hele rapporten vedlagt.