Rammer settes for årtider

Om Tveteråsutvalget i Maritimt Magasin

-2015 vil få avgjørende betydning for Norge som eksportnasjon. Det sier Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen i aprilutgaven av Maritimt Magasin. Han refererer da til Sjømatindustriutvalgets arbeid.

2015 vil sette rammer for årtider

Sjømatindustriutvalgets rapport, eller Tveteråsutvalgets rapport er den store saken for oss fiskere i år. Saken har etter mitt syn stor betydning for Norges fremtidige stabilitet som eksportnasjon. Tveteråsutvalget ble satt ned for å peke på muligheter for å øke lønnsomheten i fiskeindustrien og de leverte sin rapport i desember i fjor. Rapporten er på høring og til jul forventes den politiske avrundingen av saken.

I rapporten ligger det flere gode forslag om hvordan industrien kan bli bedre. Fiskarlaget er positiv til fortsatt felles markedsføring av sjøprodukter finansiert av en fellesavgift, samarbeide om bedre markedsadgang for norske sjømatprodukter og en bredt anlagt innovasjonspolitikk for sjømatnæringen.

Norges Fiskarlag mener det er viktig med tiltak som øker lønnsomheten i fiskerinæringen, men har hele tiden advart mot å flytte lønnsomhet fra en del av næringen til en annen. Fiskarlaget advarer sterkt mot å gjennomføre dramatiske endringer i fiskeripolitikken, slik utvalget foreslår. Utvalget selv sier at de positive virkningene vil være usikre.

Norsk fiskerinæring har bidratt og bidrar til stor verdiskaping for Norge. Verdiskapinga har bygget mange kystsamfunn og en sentral forutsetning for denne suksessen er at vi har hatt et lovverk som har gitt stabilitet.

Vår fiskeripolitikk bygger på tre forhold: Fisken, fiskeren og forbrukeren.
Fisken og havet handler om miljø og bærekraft. Villfisken er en evigvarende ressurs som kan gi oss sunn og god mat for all fremtid.

Fiskeren og kysten handler om lokale eiere og lokale eiermiljøer. Fiskeryrket er tøft, fritt og kunnskapskrevende. Eierskapet til flåten er spredt langs hele kysten.

Forbrukeren og verden handler om at menneskene på kloden vil ha det som er sunt og naturlig. I en verden hvor nesten alle dyr til matproduksjon medisineres og står på bås, i bur eller merder, er villfisken en uerstattelig «ekte vare».

Fiskeriene sammenliknes ofte med havbruksnæringa. Det sies noen ganger at hvis bare Fiskesalgslagsloven og Deltakerloven hadde vært borte så hadde det gått bedre også i villfisknæringa. Disse lovene er redskapene som har vært med på å sikre stabile rammebetingelser for vår virksomhet og å sette de to delene av fiskerinæringen opp mot hverandre blir som å sammenlikne epler og pærer. Den ene næringa en fangstbasert, mens den andre er ren industri med råstoffet i merder utenfor kaikanten, klar til produksjon når det passer markedet.

Noen av de foreslåtte utvalgstiltakene griper radikalt inn i fiskernes hverdag og skaper usikkerhet og ustabilitet i et yrke som er basert på naturens luner. Der er det nok av ustabile elementer fra før, vi har ikke behov for å skape nye.

Alle næringer har behov for forutsigbare rammevilkår. Utfallet av den politiske behandlingen av Sjømatindustriutvalgets rapport har stor betydning. Derfor vil 2015 bli et år som setter rammene for fiskeryrket i mange år framover.