Overvåking er ikke nok

Engebøsaken

-Overvåking er ikke nok og heller ikke noe mål i seg selv. Det sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag etter at regjeringen har gitt selskapet Nordic Mining tillatelse til årlig utslipp av inntil seks millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden.

Kjell Ingebrigtsen sier Fiskarlaget vurderer prosjektet i Sogn og Fjordane som ett av de mest kontroversielle i sitt slag i Norge i dag.

-Vi har satt spørsmålstegn ved en rekke forhold i hele prosessen og når det nå er tatt en politisk beslutning i saken så øker vår bekymring for de negative konsekvensene ytterligere. Fiskarlaget mener det må garanteres for at forurensningene stoppes dersom utslipp sprer seg ut over deponiområdet og blir til skade for gyteområder eller sjømattrygghet, sier Kjell Ingebrigtsen.

Giftig avfall

Selskapet Nordic Mining AS sine planer om utslipp av om lag seks millioner tonn gruveavfall og kjemikalier i Førdefjorden per år, er altså sannsynligvis den mest kontroversielle forurensningssaken i Norge per i dag. Tidligere fikk vi høre fra Nordic Mining AS at utslippene ville være fri for tungmetaller, at kjemikaliene ikke var giftige, at fiskebestander og sjømatnæring ikke ville bli skadelidende og at gruveavfallet ville ikke spre seg ut over deponiområdet. Til tross for at regjeringen nå gir utslippstillatelse med relativt strenge utslippsvilkår, får vi samtidig bekreftet at de overnevnte opplysningene fra Nordic Mining AS ikke har vært riktige.

-Det viser at det har vært riktig for Fiskarlaget å engasjere seg i denne saken, sier Ingebrigtsen.

Gruveavfallet inneholder uten tvil tungmetaller. NIFES, som er vårt ledende kompetanse på sjømattrygghet, viser nå til at utlekking av kadmium fra avfallsmassene kan føre til problemer for sjømattryggheten, og derfor må overvåkes nærmere. Det samme gjelder nivået av nanopartikulær titanoksid i skjell og krabbe.

Miljødirektoratet viser til at kjemikalieblandingen «Flotinor SM15», som Nordic Mining AS søkt om å slippe ut 720 tonn av per år, er giftig for vannlevende organismer og kan ha langtidseffekter.På bakgrunn av at Nordic Mining AS nylig har bedt om å bruke seks ganger mer av kjemikalieblandingen «Magnafloc 155» enn det som lå til grunn for konsekvensutredningen, anbefales også en overvåking av akrylamid i fisk og sjømat fra Førdefjorden.

Krav til overvåking

Når det gjelder selve gruveavfallet, så viser regjeringen til at det fortsatt er faglig uenighet om hvordan dette vil spre deg i fjordsystemet. Hvorfor Nordic Mining AS sine konsulenter valgte å neglisjere finfraksjonen i modelleringen av partikkelspredning er fortsatt ikke besvart. I tillegg er det gjort betydelige avgrensninger i modelleringene, som alle går i favør av redusert spredning. Norges Fiskarlag inviterte i januar til et møte for å prøve å avklare disse forholdene, men verken Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet ønsket å delta.

Det omsøkte deponiområdet overlapper delvis med noen av de viktigste gyteområdene for kysttorsk i Sogn og Fjordane. På denne bakgrunn er det ikke nok å overvåke utslipp og spredning av gruveavfall og kjemikalier. Dette må følges opp av praktisk handling. Dersom det viser seg at utslippene sprer seg ut over deponiområdet, og at partikler, tungmetaller eller kjemikalier er til skade for gyteområder og sjømattrygghet, må forurensningene stoppes. Å endre vilkårene i negativ retning vil svære uakseptabelt.

Mangelfulle samfunnsøkonomiske vurderinger

Etter Norges Fiskarlags oppfatning blir hensynet til fjordmiljø, sjømatnæring, allmenheten og såkalte økosystemtjenester fortsatt undervurdert, ikke minst i Miljødirektoratets anbefaling etter forurensningsloven.Selv om en utslippstillatelse vil være svært lønnsom for investorene i Nordic Mining AS, er det fortsatt ikke sannsynliggjort at selve tiltaket vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt. Når det nå sies at verdien av mineralutvinning klart vil overstige mulige negative effekter for andre næringer og for miljøet, så er dette fortsatt ikke basert på faglig dokumenterte kriterier. Vi anbefaler derfor at Miljødirektorattets kompetanse innen økosystemtjenester og samfunnsøkonomiske forhold blir styrket.

Positivt med NIFES-vurdering

Regjeringen slår i denne saken fast at dette er første gang det stilles krav til å dokumentere trygg sjømat i en utslippstillatelse.

-Det er svært positivt. NIFES har, på bakgrunn av den informasjonen som har vært tilgjengelig, gjort en grundig vurdering i denne saken. Etter vår oppfatning må Mattilsynet og NIFES få en styrket rolle, og det må i framtiden bli en selvfølge å innhente faglige risikovurderinger i forhold til sjømattrygghet i saker som dette, sier Ingebrigtsen.