«På lag med havet»
Plan for 2022–2025
Norges Fiskarlag har vedtatt en plan for organisasjonens arbeid med marin forsøpling de neste tre årene. Planen ble vedtatt av Landsstyret, etter at styret selv deltok i strand- og plastrydding på Trøndelagskysten.
Fiskarlagets planarbeid ble avrundet under et tredagersmøte på Frøya i Trøndelag. Som en del av møtet var det satt av en hel dag på feltstasjonen på Mausund ytterst i havgapet, der det kommer på land store mengder avfall fra havet.
– Feltstasjonen driver et stort arbeid for å samle inn avfall, samt å informere og engasjere om utfordringene. Det var naturlig for Fiskarlaget å legge samlingen til et slikt sted. Det var en nyttig, viktig og lærerik dag, sier Kåre Heggebø.
Landsstyret ble tatt ut i skjærgården rundt Frøya ved hjelp av båtene til feltstasjonen. Fartøyene er godt tilpasset for strandhugg i området som består av mange tusen øyer, holmer og skjær.
Onsdag formiddag vedtok styret i organisasjonen planen (se link til planen nederst i saken).
– Jeg var jo klar over at det er mye søppel i og ved havet, men dagen på Mausund viser at vi har en langvarig og stor jobb foran oss. De siste 50 årene har vi dessverre alle brukt havet som søppelbøtte. Med revideringen av vår eksisterende plan og de nye grepene vi nå tar skal vi som næring forsøke å bidra med vårt til å snu utviklingen, sier Heggebø.
Landsstyremedlem Erik Gåsvær på veg tilbake til ett av ryddedepotene med sin fangst fra aksjonen ved Mausund. Totalt ble det ryddet om lag tre kubikkmeter med søppel.
Ba selv om plan
Landsstyret vedtok på sitt styremøte i januar 2022 å oppdatere vår gjeldende plan mot marin forsøpling, forankret i at norsk sjømatproduksjon er avhengig av et rent og rikt hav.
Vedtaket ble også gjort i en erkjennelse av at den enkelte fiskers daglige handlinger har betydning, og at vi må dokumentere at vi tar ansvar for å forebygge og begrense forsøpling av havet.
– Planen tar utgangspunkt i at man kan få til mye med relativt små grep, og at vi som næring og organisasjon må ha en mer proaktiv tilnærming til marin forsøpling, sier seniorrådgiver Maria Pettersvik Arvnes som er fagansvarlig i Fiskarlaget.
– I tillegg til å fokusere på oss selv, skal vi gå i dialog med andre aktører, som for eksempel forvaltning, Norske Havner og redskapsprodusenter for å få satt viktige problemstillinger på dagsorden, sier hun om flere av momentene i planen.
Landsstyremedlemmer studerer redskap som ble funnet og tatt med tilbake til feltstasjonen under ryddeaksjonen tirsdag.
Slik er planen
Den nye planen er utarbeidet med tre konkrete mål og fire fokusområder.
Det skal arbeides langsiktig mot følgende mål:
-
- å stoppe tilførsel av fiskerirelatert plastavfall til havet
-
- øke graden av gjenbruk og resirkulering på fiskerirelatert plastavfall
-
- å rydde opp i strandsonen der det er mulig
De foreslåtte tiltakene skal vurderes årlig av landsstyret, første gang i juni 2023. Selve planen skal evalueres på Landsmøtet i 2025.
– Vi har særlig lagt vekt på tiltak som kan bidra til å redusere forsøpling fra egen næring og som medlemmene kan ta tak i, og har også inkludert områder hvor næringa ikke sitter på virkemidlene, men kan være en viktig pådriver, understreker hun.
Videre arbeid
Det blir nå satt ned en arbeidsgruppe av medlemmer og representanter fra administrasjonen og medlemslagene som skal konkretisere tiltakene ytterligere og følge opp gjennomføringen.
For å gi alle medlemslag eierskap til planen vil det bli holdt en samling for alle ansatte der det lages gjennomføringsplan for 2022 og 2023 for de tiltakene der det er naturlig å koble medlemslagene på.
– Det vil også være naturlig å involvere medlemmene i planleggingen, understreker hun.
Generalsekretær Sverre Johansen måtte legge kraft bak for å få opp tauverket som var grodd ned på denne holmen. Styremedlem Tomas Sagen og Hanne Hjelmungen Lorvik fra Handelens miljøfond lot seg forundre av hvor langt tauet til slutt viste seg å være.
Budsjett
Norges Fiskarlag har søkt om og fått tildelt 450 000 kroner fra Handelens miljøfond til arbeidet og oppfølgingen av arbeidet med en Handlingsplan mot marin forsøpling. I tillegg til dette er det lagt ned et betydelig arbeid i administrasjonen i forarbeidet med planen.
Her analyseres deler av avfallet som landsstyret plukket. Daglig leder Odd Arne Arnesen ved feltstasjonen forteller at øyene på Trøndelagskysten MÅ ryddes hele tiden. De klarer ikke å holde tritt med påfyllet av søppel som kommer. Stadig mindre av avfallet er norsk, men på øyer og holmer ligger gamle norske synder begravet i dype lag.
Definisjon av plast
Gjennom arbeidet har det blitt tydelig at det er behov for å definere hva vi mener med marin plastforsøpling i denne sammenhengen, og hvilken type avfall vi ønsker å fokusere på nå i den første arbeidsperioden fram mot 2025.
Landsstyret landet på denne definisjonen:
«Marin plastforsøpling: vedvarende solid materiale av ulike plastforbindelser over 1 cm fra menneskelig aktivitet som befinner seg i havet eller i strandsonen, eksempelvis tau, isopor, kanner, redskap, plastartikler m.m».
Det er valgt å rette fokus mot de større bitene av plast. Dette betyr med andre ord at eksempelvis slitasje på tauverk og annen form for mikroplast ikke er inkludert, mens avkapp og plastbiter over ca 1 cm er inkludert. Begrunnelsen for avgrensningen er at vi mener det er lettere å ta tak i utslipp av makroplast enn mikroplast, all den tid det ikke finnes andre kommersielle løsninger på mer bærekraftig tauverk.
Administrasjonen har også i arbeidet med planen gjort en annen avgrensning i forhold til tap av redskap og spøkelsesfiske som en konsekvens av tapet. Basert på innspill vi har fått greier de fleste av våre medlemmer å finne igjen redskapen når uhellet er ute. Administrasjonen vurderer derfor at det ikke er så mye fiskerne kan gjøre annerledes enn i dag for å forhindre at tap av redskap, annet enn å følge med på den teknologiske utviklingen i forhold til eksempelvis digital sporing av redskap. Planen inneholder derfor ikke tiltak som går direkte på tap av redskap.
Planen er kortfattet og skal altså følges opp ytterligere gjennom arbeidsgruppens påkobling.
Kontaktpersoner:
-
- Seniorrådgiver Maria Pettersvik Arvnes, 906 23 689
-
- Generalsekretær Sverre Johansen, 980 51 507
-
- Leder Kåre Heggebø, 995 76 904