Kan støtte fiskeritillatelser

Ville hatt kvotemelding først

Norges Fiskarlag har levert vårt svar på høringen fra Fiskeridirektoratets om fiskeritillatelser, kvotefaktorer og sammenslåing av fartøygrupper. Høringsnotatet er omfattende, og vi foreslår en rekke endringer.  

 -Fiskeridirektoratet har gjort et grundig arbeid med høringsnotatet, og vi ser klare forenklingsgevinster i at konsesjonsforskriften, deltakerforskriften og strukturkvoteforskriften samles i én felles forskrift for både kyst- og havfiskeflåten. Samtidig er det en utfordring at sentrale spørsmål om innretningen av kvotesystemet fortsatt ikke er avklart, sier Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær i Norges Fiskarlag. 

-Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny kvotemelding som vil få betydning for flere av forslagene. Ideelt sett burde de overordnede rammebetingelsene vært avklart før detaljene legges ut på høring, men vi har samtidig benyttet denne muligheten til å peke på Fiskarlagets syn på spørsmål som nok vil være tema i en ny melding til Stortinget.

Oppsummering

Her gir vi en kort oppsummering av Norges Fiskarlags syn på de mest sentrale forslagene i høringsnotatet:

• Vi kan støtte forslaget om at årlige fiskeritillatelser, som i dag regnes som hoved-driftsgrunnlag i kystfiskeflåten får et tilsvarende driftskrav som i dag gjelder for fartøy med spesiell tillatelse. Men vi ønsker en grundig vurdering av hvilke krav til kvantum som skal ligge til grunn for å oppfylle driftskravet. 

• Vil sterkt fraråde forslaget om at reketillatelse nord også omfatter trålfiske etter reker i Grønlands økonomiske sone.

• Kan støtte at sel- og hvaltillatelse kan tidsuavgrenses. 

• Kan støtte forslaget om å videreføre de spesielle tillatelsene som er foreslått i høringsnotatet. 

• Ser det som hensiktsmessig å avvente behandling av forslag til navn på nye tillatelser. 

• Støtter ikke en sammenslåing av torsketrål og seitrål. 

• Støtter ikke en sammenslåing av ringnot, pelagisk trål og nordsjøtrål, slik forslaget foreligger fra direktoratet. 

• Kan støtte en harmonisering av garn/snøre og not-gruppen til én felles makrell kysttillatelse, men først må helt grunnleggende forutsetninger avklares.

• Vi støtter en videreføring av manntallsføringen for deltakelse i åpen gruppe i fisket etter kveite og brisling slik den er i dag. 

• Vi støtter en videreføring av leieskipperforbudet, forutsatt at det fremdeles gis unntak av forbudet ved sykdom, graviditet, vernepliktig, tillitsverv etc.

• Kvotefordelingene må fortsatt ta utgangspunkt i fartøygrupper/kvotegrupper slik vi har i dag. Dette tilsier at også de dynamiske kvotefordelingsnøklene (trålstigen/torsk og nvg-sild) videreføres. Det samme vil også gjelde i fiskerier der det i dag er kombinasjoner av faste kvanta (tonn) og andeler. 

• Vi har valgt å ikke kommentere de enkelte fiskeriene og detaljene, men generelt innebærer konsekvensen av konverteringene som er foreslått for de fleste fiskerier delvis vesentlig endringer i kvotefordelingene sammenlignet med dagens situasjon. 

• Vi mener at det er nødvendig at næringen og myndighetene i fellesskap går gjennom detaljer i et framtidig kvotesystem, herunder potensialer for felles kvotefaktorer mv. og andre forenklingsgrep når de sentrale prinsippene om tilbakefall av strukturkvoter og inndeling av kystflåten er avklart gjennom den kommende kvotemeldingen. 

• Kan støtte begrepsendring fra «strukturkvote» til «strukturkvotefaktor».

• Vi finner det fornuftig at oppgivelse av en utskiftningstillatelse likestilles med at et fartøy trekkes ut av fiske i forbindelse med bruk av strukturkvoteordningen.

• Vi støtter forslaget om å oppheve kondemneringskravet ved sammenslåing av reketråltillatelse. 

Forenkling 

Fiskeridirektoratet peker på at kvotesystemet er blitt stadig mer kompleks etter hvert som det har vært innført flere ordninger og tilpasninger. Deres ønske er å legge til rette for at næringsaktørene kan kommunisere digitalt med forvaltningen, og at saksgang og saksbehandling så langt som mulig automatiseres.

Det vil også minimere risikoen for feil og at næringsutøverne og samfunnet går glipp av verdiskaping fordi aktørene ikke utnytter de muligheter som finnes.

-Vi peker i høringen på at om forvaltningen har registre som til enhver tid er oppdaterte med korrekt informasjon om fartøy, eiere, tillatelser, kvoter og fangst, kan saksbehandlingen automatiseres selv om en fortsatt har gruppekvoter, og ikke gjennomgående kvotefaktorer, sier Trude Knutsen, rådgiver i Norges Fiskarlag. 

Forbehold

Selv om Fiskarlaget har valgt å kommentere høringsnotatet er det fortsatt usikkerhet om mange sentrale rammevilkår i kvotesystemet som følge av regjeringens beslutning om å fremme en ny kvotemelding. Derfor har Norges Fiskarlag tatt et generelt forbehold om at det vil kunne bli nødvendig å komme tilbake til flere av spørsmålene som behandles i høringsnotatet. 

Fiskarlaget vil særlig påpeke behovet for en avklaring av hva som skal legges til grunn for utformingen av framtidsrettede kystfartøy med tilhørende inndelinger. Pelagisk sektor må synliggjøres på samme måte som torskesektoren i den nye kvotemeldingen, og sektorene må vurderes separat.

Fiskarlaget vil også påpeke at ny deltakerlov som forslag til ny forskrift er hjemlet i, enda ikke har tredd i kraft. Før ny deltakerlov med tilhørende forskrifter trer i kraft må viktige avklaringer om gruppeinndeling og tilbakefall av strukturkvoter foreligge, og nytt regelverk må i sin helhet konsekvensutredes og forankres i næringa. 

-For Landsstyret var det viktig å gi noen tydelige signaler om viktige prinsipper omkring kvotesystemet som på nytt skal behandles i den nye kvotemeldingen, sier Kåre Heggebø, leder av Norges Fiskarlag. 

Her kan du lese hele høringsinnspillet fra Norges Fiskarlag: