Gratulasjon til HI

Feirer 120 år

– Vi gratulerer Havforskningsinstituttet med jubileet og takker for langvarig og godt samarbeid. Det sier Fiskarlagets leder i forbindelse med at HI denne uken markerer sitt 120-års jubileum.

– Havforskningsinstituttet har bidratt til at vi i Norge er verdensledende innen fiskeriforskning. Det er en stor og viktig jobb som gjøres både knyttet til generell forskning og spesifikke artsserier, sier Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen.

Han trekker også frem de tidlige pionerene som betydningsfulle for den posisjonen HI og Norge har i dag.

– Det arbeidet som er gjort av pionerene vil også ha stor betydning fremover. 120 år er lang tid. Likevel ser vi at det fremdeles er relativt lite vi vet om hvilke muligheter havet har for oss og hva fremtiden kan bringe. Jeg er spent på hva de neste tiårene vil gi av nye oppdagelser og kunnskap. Jeg ser også frem til at vi som næring får delta i denne utviklingen sammen med dyktige fagpersoner som utforsker og ser inn i nye muligheter i verdens største matfat.

Historien

Norges Fiskeristyrelse ble opprettet i Bergen den 15. oktober 1900, og dette regnes som Havforskningsinstituttets bursdag. Jens O. Dahl, Gabriel Westergaard og Johan Hjort var de tre i ledelsen da Norges fiskeristyrelse ble opprettet.

Nå teller instituttet nesten 1 100 medarbeidere. På veien frem til dagens organisering ble styrelsen omgjort til Fiskeridirektoratet med Johan Hjort som landets første fiskeridirektør. Og det var under hans virke at havforskning utviklet seg til et eget fagfelt, både nasjonalt og internasjonalt, understrekes det i et oppslag på His hjemmeside.

I 1947 ble Fiskeridirektoratet omorganisert, og Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ble en egen avdeling. Slik var det fram til 1989 da instituttet ble skilt ut som en egen enhet, direkte under Fiskeridepartementet.

Johan Hjort var viktig

I 1914 presenterte Johan Hjort sin banebrytende teori om de naturlige årsakene til vekslingene i de store fiskebestandene.

Denne teorien har lagt grunnlaget for forskning i over hundre år for å forstå hvilke fysiske og biologiske faktorer som er med på å bestemme årsklassenes størrelse. Den er også bestemmende for dagens kvotefastsettelser.

Arbeidsmetodene som Hjort innførte brukes fortsatt i moderne havforskning. Han dokumenterte blant annet at det var mulig å lese fiskens alder på øresteiner og skjell, og disse metodene brukes fortsatt i dag.

I dag har Norge verdens lengste tidsserie for bestandsstørrelsen hos marin fisk, og Havforskningsinstituttet har lagret hyllemeter etter hyllemeter med fiskeskjell og otolitter.