Høring om budsjettet

Næringskomiteen

Norges Fiskarlag pekte på tre saker under dagens høring i næringskomiteen knyttet til forslaget til statsbudsjett for 2021; kontrollavgift, Co2-avgiften og produktavgiften ble kommentert.

Forslag til Statsbudsjettet for 2021 avdekker ingen store overraskelser i de generelle rammebetingelsene for fiskeflåten. På et mer overordnet nivå er Fiskarlaget positive til hovedlinjene i budsjettet. Det er viktig at budsjettet 2021 bidrar til en stabil kronekurs, og forutsigbarhet i næringens rammebetingelser.

Fiskarlaget omtalte følgende saker til komiteen:

• Prop. 1 S, Kap. 5574, Post 76 Kontrollavgift fiskeflåten
• Prop. 1 S, Kap. 919, Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgiften
• Prop. 1 LS, Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk (s. 168/s. 295)

Generalsekretær Otto Gregussen deltok i høringen på vegne av Fiskarlaget og brukte sin tilmålte tid til å fremme de tre temaene.

Vi har også laget et brev som torsdag er sendt komiteen, med en detaljert fremstilling av våre innspill. Vi gjengir her i sin helhet momentene for hvert av de tre temaene fra vårt brev til komiteen:

Kap. 5574, Post 76 Kontrollavgift fiskeflåten

Regjeringen foreslår å gjeninnføre en kontrollavgift for fiskeflåten. Formålet med avgiften skal være å bidra til å dekke forvaltningens arbeid med kontroll av fiskeriene.

Regjeringen foreslår at satsen settes til 0,22 prosent av brutto fangstverdi, og at avgiften kreves inn av fiskesalgslagene ved avregning av oppgjør til fisker. Det foreslås at avgiften innføres i 2021, men at fartøy under 15 meter fritas for avgift i innføringsåret. Fritaket begrunnes med at disse fartøyene i mindre grad har installert nødvendig utstyr for rapportering, noe regjeringen trenger tid for å få på plass. Avgiften anslås å gi et proveny på 42 millioner kroner bokført i 2021. Avvikling av fritaket for båter under 15 meter i 2022 anslås å gi en økning av provenyet på ytterligere 11 millioner kroner bokført i 2022.

Norges Fiskarlag mener det er svært uheldig at næringen nå pålegges en ny avgift til finansiering av et offentlig organ, Fiskeridirektoratet. Det vises til at næringen, via fiskesalgslagene allerede bruker vel 30 millioner kroner i kontrolltiltak innenfor salgslagenes ansvarsområde. Fiskarlaget viser for øvrig til Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019), se Innst. 243 S (2019–2020):

• «Vedtak 554: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget (så snart som mulig, eventuelt fra 2021) med et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det vurderes i den forbindelse om det kan gjøres etter modell av fiskeriforskningsavgiften. Modellen må være forenlig med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og EFTA-frihandelsavtaler.»

I forslag til statsbudsjett 2021 uttaler regjeringen at en tar sikte på å fremme et forslag om fiskal avgift på fiskeriene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021.

Norges Fiskarlag ber om at forslag til ny kontrollavgift sees i sammenheng med innføring av slik fiskal avgift.

Kap. 919, Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgiften

Fra og med 2020 er fiskeflåtens tidligere refusjonsordning for innbetalt CO2-avgift avviklet. Stortinget vedtok samtidig en kompensasjonsordning for fiskeflåten der kr 1,06 av innbetalt CO2-avgift på kr 1,45 per liter skal refunderes til tre definerte fartøygrupper, hhv. kystflåten, havflåten og kystrekeflåten. Kompensasjonen til det enkelte fartøy bestemmes av fartøyets førstehåndsverdi av fangst som er fisket med avgiftsbelagt drivstoff i forhold til førstehåndsverdi i den aktuelle fartøygruppen. Imidlertid foreligger det ikke per i dag noen retningslinjer for kompensasjonsordningen, selv om disse skulle foreligge høsten 2019/tidlig på nyåret 2020. Hvordan kompensasjonsordningen 2020 vil virke, vil først bli avklart i slutten av 1. halvår 2021, når kompensasjonen for 2020 er beregnet og blir utbetalt.

I forslag til statsbudsjett 2021 øker regjeringen CO2-avgiften fra 1,45 kr per liter. til 1,58 kr per liter mens refusjonsbeløpet på kr 1,06 er uforandret. Kompensasjonsbevilgningen i 2021 er på 255 millioner kroner, lik bevilgningen for 2020. Regjeringen foreslår en videre nedtrapping av kompensasjon med 51 millioner krone årlig fra og med 2022, slik at ordningen ar avviklet i 2025.

Norges Fiskarlag er svært kritisk til at allerede før retningslinjene for kompensasjonsordningen er klar, og før en ser effekten av ordningen og gis mulighet til å evaluere ordningen, beslutter regjeringen å nedtrappe og avvikle kompensasjonsordningen. Fiskarlaget mener at regjeringen her bryter forutsetningen til innstilling fra partssammensatt utvalg, oppnevnt av regjeringen, jf. rapporten Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten som ble avgitt i 2019.

Norges Fiskarlaget mener at kompenserende tiltak er nødvendig å videreføres. Kostnadsanalysen utført av nevnte utvalgsrapport kan tyde på at en full CO2-avgift vil motvirke fiskeripolitiske mål som f.eks. utnyttelse av våre marine arter, utjevning av landinger gjennom året, og fokus på fangstkvalitet. Både denne utredningen og rapport fra NOFIMA fra 2009, tyder på at en CO2-avgift alene, ikke er det beste virkemiddelet for å oppnå regjeringens mål om kutt i utslipp i flåten. Det vises videre til at kompenserende tiltak også er nødvendig i forhold til hvilke tekniske og operasjonelle muligheter fiskeflåten har til å gjennomføre kortsiktige tiltak for å redusere CO2-utslippene. Fiskeripolitiske ramme-betingelsene setter videre klare begrensninger på hva som kan gjøres av energieffektiviserende tiltak i fiskeflåten.

Fiskarlaget vil også vise til at dagens inndeling av fartøygrupper med en kompensasjon kun basert på førstehåndsverdi, i stedet for f. eks landet vekt, kan føre til våre marine ressurser ikke blir utnyttet på sikt. Stikk i strid med regjeringens målsetting i stortingsmelding nr. 32 (2018-2019) om et kvotesystem for økt verdiskaping om at flåten bør utnytte våre marine arter, også de som i dag nedprioriteres av flåten. En evaluering av dagens ordning vil kunne avdekke bl.a. slike effekter.

Norges Fiskarlag ber om at bevilgningen til tilskudd til kompensasjon for CO2-avgiften økes til 288 millioner kroner, og at en mål om nedtrapping utsettes til det foreligger et bedre beslutningsgrunnlag. F.eks. en evaluering av ordningen.

Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk – beregningsgrunnlaget

Det vises til beregningsgrunnlaget for fastsetting av produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk jf. Prop. 1 LS, Skatter, avgifter og toll 2021, side 168. En sentral faktor for disse beregningene er anslag på pensjonsgivende inntekt. Endring i næringen over tid gjør at pensjonsgivende inntekt som andel av førstehåndsverdien reduseres.

I statsbudsjettet 1997 ble den anslått til 48,53 %, i 1999-2001: 40,5 %, og siden 2002 er anslaget 38,53 %. Endringen i 2002 var basert på beregninger fra SSB. Fiskarlaget mener at oppdaterte beregninger sannsynligvis vil vise at dagens anslag er for høyt, noe som i tilfelle fører til at produktavgiften er for høy. 

Fiskarlaget vil anmode Stortingets næringskomite be Nærings- og fiskeridepartementet om å gjennomføre en ny beregning av størrelsen på den pensjonsgivende inntekten til fiskerne som andel av førstehåndsverdien.