Fremtidens fiskefartøy
I Maritimt Magasin
– Skal vi fortsette den gode utviklingen i fiskerinæringen og være den fremtidsnæringen som våre myndigheter ønsker, ja da må vi ha sikre og langsiktige rammebetingelser i bunn. Norges Fiskarlag jobber med akkurat det hver dag. Dette skriver Kjell Ingebrigtsen i sin faste spalte i Maritimt Magasin.
Kjell Ingebrigtsen er en av de faste spaltistene i Maritimt Magasin.
Til årets fjerde utgave av magasinet har han tatt for seg fremtid og vilkår for fartøy og fartøyutvikling i næringen. Artikkelen ble skrevert og levert i starten av mars, mens han selv var på Lofotfiske.
Fremtidens fiskefartøy
I dag har vi to om bord levert 4 500 kilo skrei. På kokeplata står dagens middag. Torsk, lever og rogn. Når jeg skriver dette er det båter rundt meg på alle kanter her i Henningsvær. Torsken, som skaper en tredjedel av førstehåndsomsetningen fra norsk fiskerinæring, er målet for alle. Den er indrefileten i hvitfisknæringen og tas med ulike fartøy, nye og eldre, og med flere typer redskap. Vi bruker garn.
Fangst, båter og lofotfiske preger også lokalmedia. I spaltene til Lofotposten kalles stortorsken for kaffetorsk. Avisa gir en mark kaffe til alle som sender rapport og bilde av torsk på over 30 kilo.
Avisa forteller også om Kurt-Martin Kristensen fra Gravdal som skal skifte ut «Straumværing» fra 2001. 49-åringen har hatt båten i fem år. Den er i meget god stand, men erfaringen er likevel at utstyret om bord blir for veikt, spesielt til snurrevadfisket etter blåkveite. Nybåten blir knappe 15 meter og skal bygges i aluminium ved GOT Skogsøy i Mandal. Med bredde på 6,6 meter blir båten over en meter bredere enn dagens fartøy.
Kristensen forteller til avisa at det blir en helt annen hverdag for de tre om bord, både utstyrsmessig og bomessig. Båten får større vinsjer og kapasiteten for snurrevadtau blir mye større. Det blir installert vakuumanlegg slik at de kan pumpe fisken direkte om bord fra sekken. At de også kan pumpe fisken direkte på land blir også mye mindre arbeidskrevende og mer effektivt.
Jeg blir glad når jeg leser slikt. Glad for fornying og utvikling. Og at det bygges norsk.
Når jeg tenker på min egen start i næringen på 70-tallet skjønner jeg hvorfor jeg får titusenmeters-blikk fra de yngre når jeg forteller om hverdagen på havet den gang. Fremgangen er også takket være en verftsindustri med høy kompetanse og øye for teknologiske løsninger. I tett samarbeid med næringen har vi fått stadig økt kvalitet på fartøy og utstyr. Min næring har nytt godt av utviklingen i alle ledd om bord. Norge har «know how» og kompetanse til å ta stegene videre og bygge fremtidens fiskefartøy. Også tatt i betraktning to sentrale fokus i vår tid: Løsninger for den krevende arbeidshverdagen ombord og krav knyttet til miljøavtrykk.
Jeg synes det er kjempespennende å være fisker i 2020. Politisk er det flere store og viktige saker som er under behandling, og på driftsteknisk side er det utvikling og nyvinninger på løpende bånd.
Fra Fiskarlagets side ber vi, spesielt for kystflåtens del om sikre rammevilkår som fremmer nettopp miljø, kvalitet og gode arbeidsforhold. Kystflåten er en bærebjelke i norske fiskerier og må ha reguleringer som svarer opp disse kravene.
Gjennom vedtak på vårt landsmøte i 2019 pekte vi også på at den norske fiskeflåten har svært ulike frihetsgrader når det gjelder fartøyutforming.
Skal vi fortsette den gode utviklingen i fiskerinæringen og være den fremtidsnæringen som våre myndigheter ønsker, ja da må vi ha sikre og langsiktige rammebetingelser i bunn. Norges Fiskarlag jobber med akkurat det hver dag.
Jeg håper fiskerinæring, industri, leverandørledd og både forvaltning og det politiske nivået kan samarbeide om det samme målet. Da skaper vi trygghet for både fiskerne og de som er i de tjenesteytende næringene våre.
Lykke til på havet alle sammen!