Nye regler skuffer
Blir vanskelig i Skagerrak
-Vi er svært skuffet over departements avgjørelse i denne saken, og har bedt om en dialog, sier Kåre Heggebø etter at det nå innføres forbud mot grensekryssende fiske i Skagerrak fra 1. januar 2024.
Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth kom denne uken med en pressemelding der det slås fast at det blir et norsk forbud mot grensekryssende fiske i Skagerrak fra det kommende årsskiftet.
– Norges Fiskarlag ble i fjor høst kjent med at departementet jobbet for å innføre et slikt forbudt i Skagerrak, sier leder i Norges Fiskarlag Kåre Heggebø.
Heggebø viser til at Fiskarlaget ved flere anledninger og i møter med departementet i 2023 har foreslått avbøtende tiltak for å skjerme den mest berørte flåten i Norge, rekeflåten, som fisker øst i Skagerrak inn i svensk farvann.
Et slikt avbøtende tiltak vil blant annet være å etablere en felles buffersone mot Sverige utenfor 4-mila hvor det fortsatt tillates fiskeri, som reketråling. Fiskarlagslederen sier han finner det svært beklagelig at norske myndigheter ikke har villet vurdere en slik minnelig løsning.
Tydelig linje
Heggebø viser videre til at Norges Fiskarlag var svært tydelig overfor norske myndigheter da Stortinget i 2014 behandlet den nye Skagerrak-avtalen om gjensidig adgang til fiske i Skagerrak mellom Norge og EU.
I stortingsproposisjonen Prop. 129 S (2013-2014) er det gjengitt slik:
«Næringen ved Norges Fiskarlag mener entydig at det er behov for å få beholde adgangen i svenske og danske farvann inntil fire nautiske mil av grunnlinjen. Videreføring av adgangsregimet er også viktig for det gode samarbeidet med Sverige, Danmark og EU.»
—–
«Avtalen er en videreføring av adgangsregimet som har eksistert siden 1966 og vil således ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser.»
Nærmest umulig
Kåre Heggebø viser til at flere av de viktige rekefeltene som brukes går tvers gjennom sonegrensen mellom Norge og Sverige, og fartøyene har dermed alltid har kunnet tråle sammenhengende over grensen uten å måtte hive trålen.
Det nye forbudet betyr at reketrålerne fra årsskiftet vil måtte stoppe fisket, hive opp trålen ved sonegrensen, og rapportere fangst og at fartøy skal inn i en ny sone.
Heggebø påpeker at dette vil gjøre rekefisket i grenseområdene langt mer arbeids- og kostnadskrevende, og upraktisk for fiskerne.
– Dette blir ikke bare upraktisk. Dette vil i praksis medføre at feltene langs grensen nærmest blir umulig å tråle, grunnet mange krysninger i løpet av et hal. Krepseflåten vil også bli svært skadelidende, påpeker han.
En pilar
Norges Fiskarlag anser adgangen til å kunne utøve gjensidig fiskeriaktivitet i hverandres soner inntil 4-mila, herunder grensekryssende fiskeri på tvers av internasjonale jurisdiksjonsgrenser, som en av hovedpilarene i Skagerrakavtalen.
Fiskarlaget anser derfor norske myndigheter sin avgjørelse om å forby grensekryssende fiskeri som en betydelig inngripen og innsnevring av en årelang tradisjonell fiskeriaktivitet i Skagerrak siden Skagerrak-avtalen ble etablert i 1966.
Marginal oppside
Fiskarlaget erkjenner at det nye regelverket vil føre til bedre kontrollmuligheter i Skagerrak, samt at fangststatistikken blir mer korrekt i forhold til hvilke soner fangsten er tatt.
Heggebø mener det er fullt mulig å opprettholde denne målsettingen, selv om det ble etablert enkelte unntak.
Nyanse for flåten
Fiskarlaget har merket seg at forbudet vil gjelde for fartøy over 12 meter fra 1. januar 2024, men at departementets intensjon er å innlemme fartøy under 12 meter fra 1. januar 2025.
Selv om Norges Fiskarlag har tatt opp denne saken i flere runder med departementet gjennom det siste året så har vi ikke gitt opp å få til en buffersone-løsning, sier Kåre Heggebø.
Han har derfor bedt statsråden om å se på denne saken på nytt ikke minst fordi det er stor frustrasjon blant fiskerne både i Norge, Sverige og Danmark over norske myndigheters håndtering av denne saken.