Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
11.02.2022

NEI til nye områder

Vindkraft til havs

Norges Fiskarlag sier nå et klart NEI til åpning av flere områder for utbygging av vindkraftverk til havs og langs kysten. Vi mener regjeringen bryter Stortingets forutsetninger om havvind.

Regjeringen lanserte nylig en ny storstilt satsing på utbygging av vindkraft til havs i norske farvann. Hensynet til fiskerinæring og havmiljø ble ikke nevnt med et eneste ord. Fra før har norske og utenlandske fiskere svært varierende erfaringer med dialog og samarbeid med vindkraftindustrien.

– Norges Fiskarlag og medlemslagene har gjennom flere år hatt en omfattende dialog med vindkraftselskap, vindkraftorganisasjoner og med departementene. Vi har erfart at fiskernes kunnskap og innspill i stor grad har blitt bagatellisert, sier seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg.

Hensynet til fiskeri og havmiljø blir også sjelden inkludert i samfunnsøkonomiske analyser og i sentrale styringsdokumenter, slik som Meld. St. 36 (2020–2021) «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser».

I Equinors Hywind Tampen-prosjekt ble for eksempel ingen av fiskernes innspill seriøst vurdert eller hensyntatt. Det viktige fiskefeltet på Tampen blir fra og med sommeren 2022 i stor grad ødelagt for fiske. Det skjer til tross for at staten reelt sett vil finansiere mer enn 90 % av anlegget. Det viser seg dessverre også at Hywind Tampen-prosjektet, totalt sett, heller ikke vil bidra nevneverdig til reduserte klimagassutslipp.

Norges Fiskarlag har i utgangspunktet akseptert utbygging av vindkraftverk for et tresifret milliardbeløp på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

– Vår forutsetning har vært at fiske- og gyteområder, også innenfor disse åpnede områdene, blir ivaretatt på forsvarlig måte. Hittil har prosessene som skal ivareta dette vært lite betryggende, sier leder Kåre Heggebø.

Han sier fiskerne opplever et stort press for å ta i bruk hav- og kystområder til andre formål, ikke minst til vindkraft.

– Både bunnfaste anlegg og flytende turbiner søkes plassert på relativt grunt vann. Slike grunner er ofte sammenfallende med våre aller beste fiskebanker, gyte- og oppvekstområder.

Ikke minst er det nå et svært stort press for å bygge ut vindkraftverk på Trænabanken utenfor Helgeland, også kalt Træna Vest eller Ytre Helgeland. Dette er et av de mest konfliktfylte områdene i Norge. Helgeland har per nå også et betydelig kraftoverskudd, og det vil reelt sett ikke være behov for å bygge ut dyr havvindkraft i dette området på svært lang tid.

– Hva som skjer videre i den saken vil bli en indikator på om regjeringen tar hensynet til fiskeri og havmiljø seriøst, påpeker Kåre Heggebø.

Den bakenforliggende årsaken til at viktige fiskeområder nå er under så sterkt press, er forventninger om at staten vil gi investorene gode økonomiske rammevilkår for utbygging av vindkraftverk til havs. Den aller viktigste forutsetningen for at dette skal lønnsomt er det såkalte hybridnettet (hybridkabler). Ifølge NVE vil hybridnettet åpne for omfattende kraftutveksling i Nordsjø-regionen, og dermed gi utbyggerne store såkalte «flaksehalsinntekter», samtidig som kraftprisene innenlands i Norge vil øke. I tillegg vil hybridnettet kunne bli til hinder for fiske i store områder, og dermed også gå ut over høstingen av mat i norske farvann.

Dersom utbygging av vindkraftverk i norske farvann ikke blir basert på tilstrekkelig god kunnskap, og myndighetene heller ikke legger til rette for god sameksistens, mener Norges Fiskarlag at utviklingen kan bli til skade for både havmiljøet, fiskerinæringa og for Norge som nasjon.

Vi konstaterer blant annet at:

– Nødvendig kunnskap om effekter av vindkraftverk på fiskeri, gyteområder og havmiljø er fortsatt ikke er etablert.

– Nødvendig kartleggingsarbeid av potensielle områder for vindkraftverk har i liten grad startet opp.

– Nyere forskning og erfaringsdata viser at arealene som kreves for å produsere en viss mengde energi fra havvind ser ut til å være langt større enn forutsatt. Samtidig tyder praktiske erfaringer på at levetiden for vindkraftverk til havs vil bli betydelig kortere enn for vindkraftverk på land. Til tross for dette er det fortsatt ikke fastsatt klare rammer for finansiering og gjennomføring av opprydding av vindkraftverkene, etter endt levetid.

– Det er fortsatt ikke dokumentert at utbygging av vindkraftverk i norske farvann vil kunne bli samfunnsøkonomisk lønnsomt, i et totalperspektiv.

Norges Fiskarlag mener disse problemstillingene må avklares før det er aktuelt å vurdere åpning av nye område for vindkraft til havs, og før det fattes bindende beslutninger om hybridkabler som ikke nødvendigvis er i folkets interesse.

Norges Fiskarlag forventer også at regjeringen fra nå av legger Stortingets forutsetning til grunn, om at «det er avgjørende at en satsing på havenergi lar seg forene med god sameksistens med fiskeriinteressene». I tillegg mener Norges Fiskarlag det må være uaktuelt å subsidiere utbygging av vindkraftverk der hvor dette går på bekostning av fiskeri og havmiljø.

På det grunnlaget sier Norges Fiskarlags landsstyre derfor NEI til at det nå skal åpnes ytterligere områder for utbygging av vindkraftverk til havs og langs kysten av Norge.

Denne uken har Norges Fiskarlag sendt brev til regjeringen ved statsminister Jonas Gahr Støre, samt flere statsråder, om landsstyrets vedtak. Dette brevet er lagt ved nedenfor, sammen med øvrige henvendelser om vindkraft til havs det siste året.

Kontaktpersoner:

Jan Henrik Sandberg – 976 82 469

Kåre Heggebø – 995 76 904