-Minnes en pioner
Johan Meløysund (1946-2020)
Jeg minnes Johan Meløysund som en foregangsmann i moderne norsk fiskerinæring. Det sier leder Kjell Ingebrigtsen i Fiskarlaget. Johan Meløysund (74) døde sist uke og begraves torsdag fra hjemstedet i Meløy i Nordland.
Johan Martin Meløysund sovnet inn onsdag 21. oktober og gravlegges torsdag 29. oktober klokken 11 fra Osa frikirke på hjemstedet Engavågen i Meløy.
Johan står for meg som en bauta i sin generasjon.
Jeg delte sist uke budskapet om Johan Meløysunds bortgang med Landsstyret i Norges Fiskarlag, som da var samlet i Trondheim. Mitt inntrykk er at «alle» kjente Johan, både i Landsstyret og ellers i næringen. Bakgrunnen er nok at han var aktiv på bredt plan, både på redskapssiden og at han deltok både innen hvitfisk og med sild og makrell.
Han bygde seg opp i næringen over mange år og det var notfiske som stod hans hjerte nærmest, i tillegg drev han fiske med snurrevad.
Johan Meløysund hadde en tydelig stemme og var aktiv i lokalt Fiskarlagsarbeid i mange år. Han deltok også på en rekke årsmøter i Nordland, før han ble valgt inn i landsstyret der han satt i fire år på midten av nittitallet, samt at han var vara til landsstyret i en tilsvarende periode rundt årtusenskiftet. Han var også aktiv i sildelaget og nøt stor respekt for den måten han akslet de tillitsvervene han tok på seg i næringa.
Han sa flere ganger at han opplevde det som leit når det ble sagt at vi som fiskere har fått det vi har av kvoter, verdier og ressurser i fanget. Ingenting gjør seg av seg selv og for å få noe til så må man stå på. Vi diskuterte dette flere ganger og vår felles erfaring og mitt klare minne om Johan er at han var en mann som arbeidet hardt og mye.
Samtidig var han også klar på at han tenkte mye på dem hjemme når han var borte på fiske i de ulike sesongene, og om det store ansvaret og arbeidet som falt på kona for hjem og barn.
Johan var en som var tydelig på hvor viktig det var å videreutvikle flåten, effektivisere driften og ha et godt fartøy. Han kjøpte og fikk bygd flere båter som var fremtidsrettet i sin tid og var en fisker som alltid var opptatt av å ha optimale redskaper og å tenke langt frem i tid.
Jeg minnes ham også som en hjelpsom fiskerkollega. Da vi fikk revet nota på fiske i Meløy spurte jeg om å få komme opp på kaia for å bøte.
-Vi skal inn og bøte på notbrygga hos oss, sa Johan og bidro selv til å hjelpe til med arbeidet.
Våre tanker og kondolanser går til familien. Jeg vil på vegne av meg selv og Norges Fiskarlag få lyse fred over hans gode minne.