Lyttemøte om Oslofjorden

Møtte tre statsråder

Hva er de viktigste tiltakene for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden, og hvordan får vi det til? Dette var fredag utgangspunkt og tema for et møte med Fiskeri- og sjømatminister Bjørnar Skjæran, Landbruks- og matminister Sandra Borch og Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, fremhevet i møtet at en ren og rik fjord utgjør yrkesfiskernes livsgrunnlag, og han manet til handling for å gjenreise både fjorden og fiskerinæringa.

-Vi er helt avhengig av et bærekraftig ressursuttak, men opplever nå et fjordsystem i ubalanse og har i lang tid etterspurt effektive tiltak. Uten bedring i fjordsystemet har fiskeritiltak liten nytte. Tiltaksplanen for fjorden er god og må følges opp, påpekte han.

Planen

Tiltaksplanen slår fast at de største påvirkningene i Oslofjorden er utslipp av næringssalter fra kommunalt avløp og arealavrenning fra landbruk, og at befolkningsøkning og klimaendringer forsterker påvirkningene i negativ retning.

Fiskarlaget viste til at det er innført en rekke nye reguleringstiltak både i reketrålfisket og annet yrkesfiske i fjorden. Slik sett har vi altså «tjuvstartet» samarbeidet og er derfor glade for at Oslofjordplanen skal forsterke de positive reguleringstiltakene for et bærekraftig fiske:  

• Skillerist i reketrålfisket for å unngå bifangst 
• Forbud mot garnfiske og direktefiske etter torsk
• Vern av gytefelt og oppvekstområder for torsk 
• Redskapsutvikling for selektivt trålfiske og skånsom bunnkontakt. 
• Overvåkning av fiskefelt med automatisk stenging ved fangst som bryter med de omfattende reguleringene (Real Time Closure). 
• Forvaltningsplan for rekebestanden i Sør 
• Fiskeforbud i alle fredningsområder for hummer og i bevaringsområder.  

Kåre Heggebø viste til at reketråling har foregått på faste fiskefelt i nærmere 100 år. Det er ingen lineær sammenheng mellom reketråling og nedgang i fiskebestandene, og områder med trålforbud har ikke større forekomster av fisk. 

Han var derimot tydelig på de økologiske sammenhengene i fjorden:

-Langs hele Skagerrakkysten, men særlig i Oslofjorden, opplever medlemmene våre et økologisk regimeskifte parallelt med nedgangen i fiskebestandene. Selv fiskearter som ikke høstes kommersielt forsvinner, slik som sypike, hvitting og blåskjell. Raudåte-renner er borte, vannet er mørkere og havbunnen tildekkes av sedimenter og trådalger, sa lederen i Fiskarlaget.

Han viste også til at det senest i 2021 ble sett mye yngel av torskefisk, men det ser ut til at de forsvinner før de rekker å bli store.Fiskarlaget støtter en linje om å få økt kunnskap om påvirkning fra fiskerinæringen og effekter av marint vern.

-Vi forventer et effektivt og pragmatisk samarbeid om pilotprosjekt for marint vern, nullfiskeområder og ytterligere trålrestriksjoner i Oslofjorden, hvor yrkesfiskerne gis anledning til reell medvirkning, understreket Kåre Heggebø overfor tre lydhøre statsråder.

For å løse utfordringene i Oslofjorden mener Fiskarlaget vi må ha en helhetlig økosystembasert tilnærming, der vi har forståelse for at alle komponenter i økosystemet henger sammen. 

-Det hjelper ikke kun å sette inn tiltak mot fiskeri når vi vet at utslipp fra næringssalter fra kommunalt avløp og arealavrenning fra landbruk er vurdert som de største påvirkningsfaktorene, påpekte han og fortsatte med å vise til at – det aller viktigste er å sette inn tiltak mot disse påvirkningene, samtidig som de allerede iverksatte tiltakene rundt fiskeri fortsetter.

• I møtet var Fiskarlaget også representert ved Maria Pettersvik Arvnes og daglig leder Erlend Grimsrud i Fiskerlaget Sør.