Krever kunnskapsbaserte avgjørelser

Om gruveforurensning

Solid faglig kunnskap og gode forvaltningsprosesser må ligge bak når beslutninger om de gigantiske planene om utslipp av gruveavfall i norske fjorder skal tas. Per i dag synes ikke dette å bli fulgt opp, mener Fiskarlaget.    

– Vi har i en årrekke arbeidet med en saklig tilnærming til disse spørsmålene og vår engasjement har vært preget av at vi som organisasjon legger stor vekt på å ivareta hav- og fjordmiljø, gyte og oppvekstområder og hensynet til sjømattrygghet. Dette sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

I tråd med at beslutningsprosessen i Engebøsaken i Sogn og Fjordane er kommet langt, til dels preget av uryddig saksbehandling og rolleforståelse, finner Norges Fiskarlag det naturlig å gjenta og vise til vårt grunnleggende syn på utslipp av gruveavfall i fjordene, sier Ingebrigtsen.

Nedenfor gjør Fiskarlaget rede for vårt syn og vårt arbeid i saken, samt at flere nylig sendte brev vedlegges:

Norges Fiskarlags grunnholdning til utslipp av gruveavfall

Et godt havmiljø og rene fjorder er avgjørende for kvalitet, omdømme og markedsverdi for norsk sjømat. Dersom vi forvalter havet, kysten og de marine ressursene på rett måte, vil denne matproduksjonen kunne foregå i et evighetsperspektiv.

Norges Fiskarlag er generelt positivt innstilt til ny næringsvirksomhet, som utnytter naturressursene på en forsvarlig måte. Vår grunnleggende oppfatning er at norske fjorder ikke skal brukes som avfallsplass. Norges Fiskarlag har inntil nå allikevel ikke krevd at utslipp av gruveavfall i sjøen (fjorddeponi) skal forbys på generelt grunnlag. Forutsetningen har hele tiden vært at utslipp og dumping av gruveavfall og kjemikalier ikke må ødelegge viktige gyte- og oppvekstområder, områder for høsting og produksjon av sjømat eller hensynet til mattrygghet. Først når en på en tillitvekkende måte kan dokumentere at dette ikke vil skje, kan planer godkjennes og utslipp aksepteres.

Norges Fiskarlag forsøkt å formidle våre synspunkt på en saklig og ryddig måte, samt å oppnå en god dialog med både bergverksnæring, forskningsinstitusjoner og myndighetene. Til tross for at Norges Fiskarlag og andre sjømatorganisasjoner har gitt mange konstruktive innspill gjennom de fire siste årene, synes vi fortsatt ikke å ha lagt til rette for en god og kunnskapsbasert forvaltning av gruveutslipp i Norge.

Engebøsaken i Sogn og Fjordane

Den mest problematiske gruveforurensningssaken en har til behandling i Norge per i dag er Nordic Mining AS sin søknad om å få slippe ut om lag seks millioner tonn finmalt gruveavfall og betydelige mengder kjemikalier til Førdefjorden i Sogn og Fjordane. Det har blitt utarbeidet en kostbar konsekvensutredning i forhold til dette, som har hatt store og avgjørende svakheter. Denne har systematisk undervurdert (eller unnlatt å vurdere) forholdet til fjordmiljø, marinøkologi og hensynet til fiskerinæring, oppdrettsnæring og reiseliv. På den andre siden virker potensielle positive effekter å bli sterkt overvurdert. Inntil nå er det aldri dokumentert at det omsøkte tiltaket vil være samfunnsøkonomisk rasjonelt eller lønnsomt. Naustdal kommune virker heller ikke å ha gjennomført en objektiv og likeverdig behandling av de ulike partenes synspunkt og innspill.

Ny kunnskap har nå styrket Fiskeridirektoratets innsigelse i saken. Det er nå klart at de omsøkte utslippene vil ødelegge viktige gyte- og oppvekstområder, ikke minst for kysttorsk, iallfall de neste 60 – 70 årene. De fleste aktuelle fagorganer, faginstitutt og næringsorganisasjoner er derfor kritiske til de planlagte utslippene i Førdefjorden.

Spredning av gruveavfall i Førdefjorden

Etter at UNIS i sin uavhengige vurdering ga Havforskningsinstituttet rett i forhold til deres faglige innspill, som dokumenterte at konsekvensutredningen hadde undervurdert spredningspotensialet for gruveavfallet i Førdefjorden, ble Sintef og DNV engasjert for å gjennomføre supplerende målinger og modelleringer av strømforhold og avfallsspredning. Mars måned, som er en av de månedene med minst strøm i dypere vannlag, ble brukt for å modellere strømforholdene i Førdefjorden fram i tid. Dette, i tillegg til mangelfulle vurderinger av kortere perioder med sterk strøm, vertikale strømninger, avfallets finmalingsgrad og ikke minst Miljødirektoratets egne feilvurderinger, bidrar til at spredningspotensialet for gruveavfallet i Førdefjorden blir sterkt undervurdert.

I en liknende gruveutslippssak i Repparfjorden i Finnmark slo Miljødirektoratet høsten 2013 fast at departementene kunne godkjenne planene om utslipp av to millioner tonn tungmetallholdig gruveavfall per år i en nasjonal laksefjord, fordi avfallet ikke ville spre seg ut over deponiområdet, og fordi forholdet til marint biomangfold var avklart. En uavhengig faglig gjennomgang viste at ikke noe av dette var riktig. Etter vår oppfatning er det avgjørende at Miljødirektoratet ikke nå gjør tilsvarende feilvurderinger i Engebøsaken. På denne bakgrunn har Norges Fiskarlag bedt Miljødirektoratet korrigere de feilvurderingene som er gjort, slik at departementene kan fatte sine kommende beslutninger på et faglig riktig grunnlag.

For å sikre at det blir tatt kunnskapsbaserte avgjørelser i denne saken har Norges Fiskarlag også tatt initiativ til et åpent møte/seminar for å diskutere, og forhåpentligvis avklare, feilaktige konklusjoner. Imidlertid har Norges Fiskarlag nå fått tilbakemelding om at Nordic Mining AS fremdeles ikke godkjenner at Sintef fritt kan formidle all aktuell informasjon i saken overfor Norges Fiskarlag og andre. Etter Fiskarlagets oppfatning må Sintef og andre som har gjennomført oppdrag i forhold til Nordic Ming AS sin konsekvensutredning fritt få anledning til å formilde og drøfte alle aktuelle forhold vedrørende metodikk, prosjektgjennomføring og resultater av det arbeidet som er gjennomført.

Hensynet til sjømattrygghet og helse

Om lag 96 % av forekomsten på Engebø, som Nordic Mining AS ønsker å ta ut, består av bergarten eklogitt. Etter planen skal disse massene finknuses, tilsettes ulike kjemikalier og slippes ut i Førdefjorden som avfall. Eklogitt inneholder noe mer tungmetaller enn de fleste andre bergartene i nedslagsfeltet. Siden det her er snakk om enorme mengder avfallsmasser vil det etter planen også slippes ut flere hundre tonn kobber, krom, nikkel og bly, samt 1-200 kg kvikksølv i fjorden hvert år de neste 50 årene. Spørsmålet er i hvor stor grad disse tungmetallene vil være biotilgjengelige og i hvilken grad de vil kunne gå inn i næringskjeder, fisk og sjømat. I tillegg til mengden avfall, vil biotilgjengeligheten være avhengig av den industrielle prosessen, finmalingsgrad, strømforhold og spredning.

I denne konkrete saken har Mattilsynet allerede i 2011 slått fast: «Mattilsynet kan ikke se at det i dette prosjektet er gjort noen vurderinger i forhold til mattrygghet». Det er Mattilsynet og NIFES som har nasjonalt forvaltnings- og fagansvar for sjømattrygghet og helse. Til tross for dette, og på tross av flere innspill fra Norges Fiskarlag og andre, har fortsatt ikke Mattilsynet og NIFES fått anledning til å gjennomføre en faglig god risikovurdering knyttet til sjømattrygghet i Førdefjorden. Norges Fiskarlag har derfor nå anmodet Nærings- og fiskeridepartementet om å få nærmere informasjon om hvilke tiltak som er gjort for å sikre at det gjennomføres en slik risikovurdering.

Kommende avgjørelser

Norges Fiskarlag konstaterer at det er et betydelig politisk press for å innvilge søknader om utslipp av gruveavfall i norske fjorder. Det må fra nå av være faglige argumenter som skal legges til grunn for de avgjørelsene som skal tas. Det er riktig at Regjeringserklæringen slår fast at gruveindustrien fortsatt skal kunne benytte sjødeponi i Norge. Samtidig er det nå bred enighet om at norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige. I realiteten betyr dette at det nå stilles betydelig strengere krav for å tillate eventuelle utslipp av gruveavfall i norske fjorder enn før. Sjødeponi skal altså ikke godkjennes for enhver pris. På den andre siden legger Regjeringserklæringen opp til at regjeringen skal forbedre fiskeri- og havbruksnæringenes rammebetingelser, styrke Norges stilling som sjømatnasjon og at regjeringen skal bygge sin politikk på respekten for kunnskap. Det slås også fast at regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet.

Vi konstaterer at statsråd Elisabeth Aspaker uttalte i Stortinget den 19. november i år: «Vi skal ha kunnskapsbaserte prosesser i slike saker, og ansvarlige fagstatsråder vil vurdere saken grundig innen sine ansvarsområder. Fordeler ved realisering av mineralprosjektet må veies opp mot ulempene med bruk av sjødeponi, særlig opp mot hensynet til sjømatnæringen, det marine miljø og andre relevante forhold». Norges Fiskarlag støtter dette synet, dersom avveiningene gjøres på et godt tverrfaglig grunnlag. Ã… godkjenne planene om utslipp av gruveavfall i Førdefjorden på det kunnskapsgrunnlaget som nå foreligger, vil verken være i samsvar med regjeringserklæringen, signaler gitt av fiskeristatsråden eller nasjonalt og internasjonalt miljøregelverk.

Norges Fiskarlags siste brev og dokumenter i saken ligger her:

Avklaring av sjømattrygghet og helse i forhold til omsøkte utslipp i Førdefjorden.pdf

Fri tilgang til informasjon om strøm og avfallsspredning i Førdefjorden.pdf

Feil i Miljødirektoratets vurdering av Engebøprosjektet – Tilsvar 21. januar 2015.pdf

Feil i Miljødirektoratets vurdering av Engebøprosjektet – Utfyllende kommentarer.pdf

Feil i Miljødirektoratets vurdering av Engebøprosjektet.pdf

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebø – Uttalelse fra Norges Fiskarlag.pdf