Innspill om naturrisiko

Svar til utvalg

Norges Fiskarlag har gitt vårt svar til Naturrisikoutvalget. Utvalget arbeider med en egen utredning om risiko i naturen. Vi påpeker blant annet behov for god ressursforskning og kunnskap om naturmangfoldet før nye aktiviteter settes i gang i havrommet.

Naturrisikoutvalget har bedt om skriftlige innspill på i alt åtte spørsmål definert av utvalget.

Norges Fiskarlag har gitt våre svar som du i sin helhet kan se i det vedlagte svarbrevet, nedenfor.

Vi gjengir her noen momenter fra hvert av de åtte svarene:

1 Når og hvordan opplever dere naturrisiko som vesentlig for deres virksomhet? Hva er mest vesentlig, avhengighet av natur, påvirkning på natur eller andre forhold?

Norges Fiskarlag jobber daglig med ulike utfordringer i forhold til naturrisiko, hvor vi særlig har fokus på ivaretakelse av gyte- og oppvekstområder for fiskebestandene og andre marine organismer. Norsk fiskerinæring er fullstendig avhengig av et rent hav og intakte økosystem for å kunne høste sunn og bærekraftig mat fra havet.

Høsting i våre farvann er vurdert til å være bærekraftig, basert på internasjonal rådgivning. Slik ønsker vi at det også skal være i fortsettelsen.

I tillegg til fiske, sjøveis ferdsel, petroleumsaktiviteter og seismikk legges det nå opp til en svært omfattende vindkraftutbygging, havbruk til havs og marin gruvedrift. I den forbindelse er det svært viktig å forebygge evt. utslipp av miljøgifter, tungmetaller og annen forurensing, som kan påvirke sjømattryggheten. Dette gjelder både gamle synder og ny aktivitet som ikke reguleres strengt nok gjennom utslippstillatelser.

 

I fiskerinæringa har en mindre kontroll på de ytre faktorene sammenlignet med matproduksjon på land. Vi har flere eksempler på at været setter en stopper for å fiske på de stedene med høyest konsentrasjon av fisk, sist under skreifisket tidligere i vinter.

I den senere tid har vi sett eksempler på at arter endrer utbredelse, og dermed blir mindre tilgjengelig for norske fiskere. Dette kan førere til lavere inntjening og på sikt potensielt færre fiskere og redusert aktivitet og bosetting i kystsamfunnene.

En annen endring som vil få konsekvenser er dersom en bestand reduseres markant, som følge av ødeleggelse av gyte- og oppvekstområder. Det vil påvirke hvor mye som kan fiskes av arten.  

3. På hvilke områder bør deres virksomhet være forberedt på å møte endringer i myndighetenes regelverk? Hva med andre rammevilkår, inkludert markedsforhold, teknologi og holdningsendringer?

Fisket og fiskerireguleringer er dynamiske. Fiskerinæringa er vant til endringer, både i forhold til biologi og tilgjengelighet og i forhold til regelverk og reguleringer.

Bevaring av marine områder: som følge av Naturavtalen er vi forberedt på at det vil bli økt fokus på marin bevaring, og at enkelte områder i fremtiden vil ha restriksjoner i forhold til redskapsbruk og/eller evt. tidspunkt det er lov å fiske der.

Fiskeriene er allerede strengt regulert. Eksempelvis er nærmere 50 % av norske havområder er i dag unntatt fra bunntråling gjennom forvaltningsvedtak etter havressursloven.

4. Håndterer deres virksomhet naturrisiko i dag? Er dette i så fall formalisert eller håndteres det på annet vis? Hvordan er det i så fall koblet til klimarisiko og andre former for bærekraftrisiko?

Norges Fiskarlag jobber daglig med naturrisiko på flere nivåer. Vi opererer på mange måter som en bro mellom fiskerne og myndighetene.

Rent konkret skjer dette gjennom eksempelvis arbeidet med MSC-sertifisering, dialog rundt redskapsbruk, fiskekvoter og marin bevaring. Vi opplever at det er god dialog og kunnskapsutveksling mellom oss og myndighetene på disse områdene.

5. Hva slags styringsverktøy og datagrunnlag trenger dere for å vurdere naturrisiko bedre enn i dag? Hva kan myndighetene gjøre for å sette dere bedre i stand til å vurdere naturrisiko?

For å kunne vurdere naturrisiko bedre enn i dag mener vi det er behov for å ha en bedre oversikt over naturmangfoldet før nye aktiviteter settes i gang. Dette er viktig kunnskap for å kunne vurdere effekter av nye aktiviteter.

Vi mener også det er behov for bedre bestandsovervåking på de artene det fiskes på, gjennom en økt satsning på å utvikle flerbestandsmodeller som ser de ulike artene i et økosystemperspektiv, og ikke hver enkelt art for seg.

6. Hva slags dilemmaer møter dere i beslutninger som berører natur og naturrisiko?

Det er særlig ett dilemma vi møter. Vi opplever innimellom at det i forhold til kvotefastsettelse er sprik mellom det den vitenskapelige rådgivningen foreslår og det fiskerne observerer i forhold til mengde av en art. På den ene siden er vi opptatt av å sikre bærekraftig uttak, samtidig er vi opptatt av å høste maksimalt av overskuddet.

Når det er ulike oppfatninger om hvor stort dette overskuddet er havner vi i et dilemma. Dette er en av grunnene til at det er behov for å styrke bestandsovervåkningen.

7. Hvilke planer har dere om å ta mer hensyn til naturrisiko? I så fall, hvordan og hvorfor?

Norges Fiskarlag jobber kontinuerlig med naturrisiko, og dette er integrert i mye av vår virksomhet. Vi jobber både opp mot medlemmene våre og opp mot myndighetene og politisk ledelse.

Momenter vi er særlig opptatt av:

• forsøpling og spøkelsesfiske
• skånsomme redskaper
• grønnere flåte
• kvotesystemet og muligheten for en raskere tilpasning av driftsgrunnlaget for det enkelte fartøy

8. Har dere dokumentasjon som kan være relevant for utvalget?

Norges Fiskarlag har her lagt til noen lenker til kilder som vi mener kan være relevant.

Les hele det vedlagte brevet (nedenfor) for å få med deg detaljene i vårt svar til utvalget.