Høyere vågehvalkvote
1000 i 2023
Fiskeri- og havministeren har fastsatt en kvote på 1000 vågehval i 2023. Det er 83 flere enn fjoråret.
– Norsk hvalfangst handler om bærekraftig forvaltning. Hvalfangsten følger strenge regler, og vågehvalbestanden beskattes på en forsvarlig måte. Skal vi nå FNs bærekraftsmål, må vi spise mer mat fra havet, ikke mindre. Norsk hvalfangst er et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Bærekraftig fangst
Det finnes over 100 000 vågehval i norske farvann. Kvoten for 2023 er på 1000 vågehval. Det er en økning sammenlignet med fjorårets kvote, som var satt til 917 dyr. Økningen skyldes ubrukt kvote i 2022 som er overført til 2023.
I 2022 var det 13 fartøy som deltok. Fangsten var på 581 dyr, som var en liten økning fra året før.
– Norsk hvalfangst møter mange myter, som ikke stemmer med virkeligheten. Vågehvalbestanden er i svært god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Bestanden forvaltes på en god og bærekraftig måte. Dessuten spiser hvalen betydelige mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene, sier fiskeri- og havministeren.
Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Den gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst av vågehvalbestanden.
Norsk vågehvalfangst – fangst og kvote 2002 – 2022
År Fangst Kvote
2022 581 917
2021 577 1278
2020 503 1278
2019 429 1278
2018 454 1278
2017 432 999
2016 591 880
2015 660 1286
2014 736 1286
2013 594 1286
2012 465 1286
2011 533 1286
2010 468 1286
2009 483 885
2008 535 1052
2007 593 1052
2006 545 1052
2005 639 796
2004 543 670
2003 647 711
2002 634 671