«Hermes» tok plastgrep

Plast i fiskeri

Rederiet har tatt grep og nå er arbeidsplassen preget av miljørutiner som fungerer. Bare noe tilrettelegging var alt som skulle til for at «Hermes» nå gjør en kjempejobb med alt plastavfall.

Hvor skal man starte om man ønsker å få et bedre grep om plasthåndtering på fiskebåten? Kanskje der rederiet Hermes har tatt grep?

Målet er null utslipp

– Fiskeflåtens holdning til avfallsbehandling er kraftig endret utover 2000-tallet, og mannskapet er veldig bevisste på flåtens mål om null utslipp av plast, forteller daglig leder Jan Roger Lerbukt i et oppslag hos Handelens Miljøfond.

Han forteller at enkle grep har gitt raske resultater i Tromsø-rederiet, som har 36 fast ansatte og fire lærlinger fra Norge og Færøyene om bord.

– For å nå vårt mål om null utslipp av plast fra fiskeflåten må vi ha oversikt over hva vi tar om bord når vi går fra havn, hvordan dette behandles og hvor det blir av. For å redusere produksjonen av avfall om bord har vi redusert mengden emballasje gjennom å bestille få store enheter i stedet for mange små, og brukt litt mer tid på å tenke igjennom behov og bestillinger. Dette ga raske resultater, forteller Lerbukt.

Jan Roger Lerbukt er daglig leder i Hermes.                                              Foto: Marius Fiskum

Full oversikt og null utslipp

Avfallet som håndteres om bord i frysetråleren kommer i hovedsak fra fabrikken, maskinen, dekk og byssa. Dette blir pakket, registrert og loggført og tatt i land til godkjent avfallsmottak.

– Et interessert og motivert mannskap skal ha æren for at systemene om bord fungerer så godt som de gjør, påpeker den daglige lederen.

Han sier at det er en utfordring for alle som driver i fiskeri med taustumper, tauflis og rester av lin som kan havne i havet etter spleising og bøting.

– Mannskapet følger nøye med på akkurat dette, og de plukker og koster opp alt de kan for å ha kontroll med restene. Med utfordrende sjø- og værforhold er vi aldri sikret mot at noe blir skylt på havet, men med aktiv loggføring av dette og annet avfall om bord er målet å ha full oversikt og null utslipp, påpeker han med henvisning til kampanjen som Norges Fiskarlag og Handelens Miljøfond nå gjennomfører.

Målsetningen er å øke bevisstheten om at alt avfall, også avkapp og taustumper MÅ samles opp og resirkuleres.

Det er blant annet laget en film som har fått god mottagelse for å bruke humor som grep for å sette saken på dagsorden – se filmen her

Handelens Miljøfond skal:

• Forebygge og fjerne plastforsøpling
• Øke ressursutnyttelse og gjenvinning
• Redusere plastbruk, herunder plastbæreposer

Innsats siden 2016

«Hermes» har siden 2016 også deltatt i prosjektet Fishing for Litter. Fartøy i ordningen har kunnet levere avfall som har kommet med under haling på havet til godkjent mottak i land.

– En god del av det vi får i trålen er relatert til fiskeriaktivitet, det vil si vår egen næring. Derfor er fiskerinæringen nødt til å være aktivt med for å stoppe utslippet. Heldigvis har vi sett en klar endring av kulturen blant norske fiskeriaktører, og bevisstheten omkring avfallsbehandling er på et helt annet nivå enn for bare få år siden, understreker Jan Roger Lerbukt.

Nordnorsk løsning

Det nyeste grepet er knyttet til et prosjekt drevet av Renomar. De har utviklet et system for registrering og sporing av sortert avfall ved hjelp av RFID-brikker – hele veien fra båt til behandlingssted. Målet er at avfallet enklere skal kunne gjenvinnes og bli til ny råvare og at man skal få bedre kontroll på avfallsstrømmene og et renere hav.

Hermes II ble brukt til å frakte marint avfall under ryddingen ved Tromsø

Strandrydding

Rederiet har også brukt sin gamle Skandfer-kutter «Hermes II» fra 1917, til strandrydding i samarbeid med ulike aktører. Sammen med TV-aksjonen, Tromsø Storm, Havbruksstasjonen, Tromsø kommune, Arcos Tromsø og andre frivillige ble det blant annet ryddet flere kilometer strandlinje på Nipøya ved Reinøy utenfor Tromsø.

Stadig en jobb å gjøre

I utallige strandryddeaksjoner langs kysten har 275.000 tonn plast og avfall blitt samlet inn de siste 10 årene.

I en rapport utført av Salt Lofoten i 2019 kommer det frem at mesteparten av søppelet som er blitt samlet inn og analysert i Troms-området er over fem år gammelt. Dette er sannsynligvis søppel som har ligget på havbunnen og som kommer opp og fram med vær og vind. Men fortsatt samles det inn søppel av nyere dato.

Det betyr at også dette arbeidet må fortsette – samtidig som vi alle bidrar til å stoppe tilførselen av plast til hav og miljø.