Gode havner – et nav

Ga innspill til havner

Fiskeri- og sjømathavnene er selve navet og bindeleddet mellom næringens årlige ilandføring av 2,5 millioner tonn sjømat, foredlingsindustrien og transport ut til markedene. Det sa Fiskarlagets seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg under et innspillmøte om nasjonal transportplan.

Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet inviterte mandag aktører fra arbeidslivet, næringslivet og interesseorganisasjoner til innspillseminar til arbeidet med ny Nasjonal transportplan (NTP).

De to departementene sendte 11. november 2022 ut prioriteringsoppdrag til NTP 2025-2036, hvor transportetatene skal prioritere ressursbruken i NTP 2025-2036.

Sammen med flere andre organisasjonen har Fiskarlaget gått sammen om å gi samordnet innspill til myndighetene.

Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), Norges Fiskarlag, Sjømat Norge og Norske Havner mener regjeringens føringer for arbeidet med den nasjonale transportplanen i praksis vil bety en videre nedprioritering av kystinfrastrukturen.

• Les organisasjonenes felles pressemelding nedenfor

Seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg påpekte i sitt innlegg for politisk ledelse at den høye verdiskapingen i fiskerinæringa har svært mye med gode havner, sjøsikkerhet og logistikk å gjøre.

Dette bildet er tatt i Ålesund havn fra omtrent samme posisjon som hovedbildet over, men i nordlig retning mot fartøyene Trondskjær (nærmest) Skagøysund og Bjarne Nilsen.

-Derfor er også Nasjonal Transportplan svært viktig for Norges Fiskarlag, understreket han og minnet om at investeringsbehovet er stort når det gjelder havneinfrastruktur.

-Regjeringen har tilbakeført ansvaret for fiskerihavnene der de hører hjemme – til Kystverket, men etterslepet med hensyn til vedlikehold og fornyelse har blitt svært stort. Det gjelder også for såkalte farledsinnretninger, for sikker sjøverts ferdsel. I den forbindelse minner jeg også om at nullvisjonen for døde og hardt skadde i Nasjonal Transportplan også gjelder på havet.

Landstrøm og grønt skifte

Sandberg var også tydelig på at fiskerne vil ta et samfunnsansvar, men trenger politisk tilrettelegging.

-Hensynet til klima og bærekraft er helt grunnleggende for vår næring. Fiskerne er også blant de første til å merke klimaendringene. Vi får derfor stadig større behov for landstrøm, noe som ikke minst betinger bedre strømnett ut til kysten, der de fleste aktive fiskerihavnene ligger. I tillegg trenger vi gode avfallsløsninger i havnene, sa han.

Må satses mer

Norges Fiskarlag er derfor tydelig på, både generelt og i det aktuelle møtet, at:

-Det må en langt større satsing på kystinfrastruktur inn i ny Nasjonal Transportplan, slik det også slås fast i Hurdalsplattformen. Vi mener dette vil være en svært god investering for Norge. Vi må – og vil – naturligvis også selv bidra til dette. Dette krever også bedre dialog om tiltak og prioriteringer, slik at vi får mest mulig ut av hver krone som skal investeres.

I det felles innspillet fra Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), Norges Fiskarlag, Sjømat Norge og Norske Havner – stiller organisasjonene et tydelig krav:

Krever ny kurs for kysten i NTP 

– Den nye transportplanen blir ikke lagt fram før våren 2024, men allerede nå ser det ut til at fremtidens arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten blir nedprioritert, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.

Regjeringen har store ambisjoner for havet og utvikling av havnæringene.

• Målet til dagens regjering er at Norge skal være en ledende havnasjon, og ha størst mulig bærekraftig verdiskaping og sysselsetting fra havet. Derfor var forventningene store da regjeringen varslet en satsing på tiltak innen kystinfrastruktur i Hurdalsplattformen. Men med de signalene som har kommet fra arbeidet så langt, så er vi sterkt bekymret for at det ikke følges opp. Et konkret innspill er å fjerne flaskehalsene mellom bane, vei og havner, sier Trond Davidsen, viseadministrerende direktør i Sjømat Norge.

Havet er grunnlag for verdiskaping og sysselsetting langs kysten.

• Havnæringene er Norges neste største eksportnæring. Og større skal den bli. Det er ikke uten grunn at OECD mener at 50 prosent av veksten i verdensøkonomien frem mot 2030 vil komme fra havet. Men for at næringen skal kunne vokse og utvikle seg er det viktig med gode kommunikasjoner slik at avstanden mellom hav og marked blir kortest mulig. Det kan ikke skje gjennom en forhistorisk infrastruktur, slik vi har mange steder langs kysten i dag. Heldigvis er fiskeri- og sjømathavnene nå på statlige hender igjen, men det må også følges opp med investeringsmidler, sier Jan Henrik Sandberg, seniorrådgiver i Norges Fiskarlag.

Samferdselsdepartementet har nå bedt transportetatene prioritere ressursbruken for den neste transportplanen.

• I føringene for arbeidet med NTP 2025-2036 har regjeringen beholdt fordelingen mellom de ulike formålene. Det vil i praksis bety en videre nedprioritering av kystinfrastrukturen. Derfor ser det ut til at regjeringens arbeid med ny NTP kan grunnstøte lenge før første utkast er sendt til regjering og storting. Problemet er manglende nytenkning i samferdselspolitikken, og at alt strategisk arbeid starter som en videreføring av tidligere års politikk, stadfester Bernt Lind-Aaby, daglig leder Nettverk fjord- og kystkommuner.

• Kystinfrastrukturen har nå blitt nedprioritert gjennom flere transportplaner. En har ikke fått mer enn 70 prosent av det som har vært lovet. Da blir det ikke rettferdig og langt mindre konstruktivt å ta utgangspunkt i dagens statsbudsjett når en skal lage planer for fremtiden, fortsetter Lind-Aaby.

Norske Havner, Sjømat Norge, Norges Fiskarlag og Nettverk fjord- og kystkommuner deltok 13. februar på et innspillseminar om den kommende nasjonale transportplanen, med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Organisasjonene var klare på at arbeidet med nasjonal transportplan er på feil kurs, og etterlyste en kursendring som sikrer at det investeres langt mer i infrastruktur der verdiene skapes – langs kysten.

• Over 80 prosent av befolkningen bor langs kysten og over 90 prosent av eksporten går med båt. Med de ambisjonene regjeringen har for å gjøre Norge til en ledende havnasjon, og øke eksportsatsingen med 50 prosent frem til 2030, vil det være et stort paradoks om regjering og Storting nå ikke benytter muligheten til å satse på kystinfrastruktur. Men jeg vet at prioriteringene blir tøffe og derfor er det viktig at kysten nå reiser seg og krever sin rettmessige del av NTP-kaka, avslutter Gammelsæter.

Hvor velkommen er egentlig de ulike delene av næringslivet i havnene? Dette spørsmålet henger igjen og vil være en del av organisasjonenes videre arbeid med å sette søkelys på behovet for god og helhetlig havneinfrastruktur.