Fornøyd med grepet

Næringsplaner til havs

Norges Fiskarlag er fornøyd med at vi nå får gi innspill til et arbeid med å utvikle næringsplaner til havs. Vi har store forhåpninger til at de nye næringsplanene vil bidra til å sikre fiskeriene, inkludert selve grunnlaget for vår marine matproduksjon og verdiskaping.

Arbeidet som nå gjennomføres, ledet av tidligere fiskeridirektør Liv Holmefjord, tar utgangspunkt i Hurdalsplattformen, hvor det står at regjeringen vil: «Sørge for god sameksistens mellom de ulike havnæringene, blant annet ved å utarbeide næringsplaner for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet».

Regjeringens legger til grunn at næringsplanene skal bli overordnede prinsipper for arealbruk til havs.

Vi påpeker i vårt svar at Norges Fiskarlag lenge har etterlyst denne typen regulering av havet, og gir i vårt innspill en rekke konkrete tilbakemeldinger.

Les noen av de sentrale elementene nedenfor – og hele vårt innspill i det vedlagte dokumentet.

Fiskarlagets sentrale innspill

Norsk fiskerinæring er en svært viktig produsent av klimavennlig og sunn mat, både i nasjonal og global sammenheng. Fiskeriene er fortsatt en bærebjelke for økonomi og samfunnsutvikling. Næringa bidrar stort til verdiskaping og aktivitet, både i kystsamfunnene og ellers. Det må derfor fortsatt være et overordnet mål for norsk politikk å legge til rette for en lønnsom og bærekraftig utvikling av fiskeriene, til beste for samfunnet.

Ny marin virksomhet må bygg på tilstrekkelig god kunnskap, og det må være en god samordning av arealbruken. Om ikke kan utviklingen bli til skade for både havmiljø, samfunnsøkonomi og norsk fiskerinæring. De kommende marine næringsplanene må derfor være en premissgiver for å framskaffe slik essensiell kunnskap, og på det grunnlaget sikre god samordning.

Fiskeri er plasskrevende både knyttet til «fiskeleting» og utøvelse av fiske. Det må derfor etableres gode prinsipper som ivaretar fiskerinæringens natur, og svingninger i kvotegrunnlaget som følge av endringer i økosystem, bestander, fiskerireguleringer og/eller internasjonale avtaler.

Fiskerinæringa er derfor tilfreds med at regjeringen har slått fast at utbygging av vindkraftverk til havs ikke skal skje i viktige fiske- og gyteområder. Det samme prinsippet må også gjelde for andre nye havnæringer. I tillegg er det svært viktig at områder som åpnes for slik utbygging utnyttes mest mulig arealeffektivt, påpeker vi i tillegg til å understreke at klimakrisen er vår tids største utfordring. Fiskerinæringa må derfor fortsatt være en del av løsningen på klimautfordringene.

Vi viser også til at FNs naturavtale fra desember 2022 har som mål å beskytte 30 % av verdens havområder. I den sammenhengen påpeker vi at over 40% av norske havområder allerede er beskyttet mot bunnfiske, gjennom ulike arealbaserte tiltak etter fiskerilovgivningen. I det kommende arbeidet med å identifisere områder som skal beskyttes bør en ta utgangspunkt i områdene som allerede er beskyttet gjennom fiskerilovgivningen, påpeker vi i vårt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet.

Les hele vårt innspill her: