For stram regulering

Brosme- og langefisket

Fiskeridirektoratet fastsatte nylig begrensende reguleringstiltak i brosme- og langefisket for kystfartøy under 28 meter, som tråde i kraft 1. april. Fiskarlaget mener reguleringen er altfor stram.

Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, finner det sterkt beklagelig at Fiskeridirektoratet ikke har fulgt anbefalingen fra Fiskarlaget om kombinasjoner av makismalkvoteregulering og bifangst både for brosme og langefisket.

Reguleringstiltakene innebærer kun bifangstadgang for brosme (30% på ukesbasis) og for lange er det fastsatt differensierte maksimalkvoter, som følges av 10% bifangstadgang (ukesavgrening) når maksimalkvotene er oppfisket.

Lange

Maksimalkvotene for langefisket er satt 30% lavere enn det Norges Fiskarlag anbefalte i sitt høringsinnspill.

Heggebø mener at Fiskarlagets forslag til maksimalkvoter ville dempet fisketakten vesentlig.

-Hovedsesongen for fiske etter lange er i månedene april-juni, hvor vanligvis mellom 50-60% av årsfangsten tas.

Han er derfor redd for at maksimalkvotene som Fiskeridirektoratet har satt fører til at vi ikke fisker opp langekvoten.  

Pr. uke 12 har fartøy under 28 meter fisket ca. 250 tonn mer enn på samme tid i 2023.

Brosme

Fisket etter brosme pågår langs hele kysten gjennom hele året, men med relativt jevnt fangstnivå fra mai og utover til og med november.

Kun et bifangstfiske av brosme vil være veldig vanskelig i mange områder, da det er få andre fiskeslag å ha som innblandingsgrunnlag.

-Dette vil nok være mest utfordrende i områdene lengst sør, sier Heggebø.

Han sier at Fiskarlaget nå har en pågående diskusjon om konsekvensene av de fastsatte reguleringene, og at organisasjonen tar sikte på å fremme forslag til justeringer.

Fiskarlagslederen sier til slutt at han fortsatt håper på forståelse hos myndighetene for å legge seg i nærheten av reguleringsforslaget til Fiskarlaget.

Se Fiskeridirektoratets info om endringene som ble innført fra 1. april.