Fiskareid flåte er viktig

Fiskarlaget om utvalgsrapporten

-Norges Fiskarlag mener det er viktig med tiltak som øker lønnsomheten i sjømatindustrien, men advarer mot å flytte lønnsomhet fra en del av næringen til en annen. Endringer må primært komme i industrien, sier leder Kjell Ingebrigtsen.

– Å endre prinsippet om en fiskereid flåte, vil flytte verdiene vekk fra kysten, og kan sette hele den nasjonale kontrollen med fiskeressursene i spill, sier leder i Fiskarlaget, Kjell Ingebrigtsen.

Flere av Tveterås-utvalgets forslag fører ikke til økt verdiskapning, de er bare flytting av verdiskapning, sier Ingebrigtsen. Fiskarlaget advarer sterkt mot at man gjennomfører dramatiske endringer i fiskeripolitikken, spesielt når utvalget selv sier at de positive virkningene vil være usikre.

-Det ligger gode forslag i innstillingen til hvordan industrien kan bli bedre. Men det bør ikke skje ved at man fullstendig legger om verdens fremste og best organiserte fiskerier, sier Ingebrigtsen.

Fiskarlaget avviser utvalgets forslag om store endringer i deltakerloven.

-Vi ser det er grunnlag for en utredning og fornyelse av loven, men man må ikke rokke ved lovens intensjon om en fiskereid flåte. Fiskarlaget ser ingen grunn til endre fiskesalgslagsloven som har virket knapt et år, spesielt ikke når utvalget sier at den neppe har negativ betydning for verken verdiskapning, lønnsomhet eller optimal organisering, sier Ingebrigtsen.

Fiskeflåten er en suksess og leverer på samfunnsoppdraget
I utvalgets mandat sto at det er industrileddet fra kaikanten og ut til markedene, som er utfordringen. Fiskarlaget mener at utvalget i for stor grad har svart på spørsmål som ikke er stilt, ved at så mye av utvalgets arbeid handler om flåteleddet. 

– Den norske fiskeflåten er en suksess og har gjort Norge til verdens fremste fiskerinasjon. Den norske fiskeressursen høstes av mange tusen private, små og mellomstore bedrifter, lokalt eid og lokalt drevet.  Det kan vi takke deltakerloven og aktivitetskravet for. Mer enn 10.000 personer er sysselsatt om bord i flåten. Den er modernisert, strukturert og effektiv. Norske fiskere er innovative, flinke og framtidsrettede næringsdrivende som tar risiko og som skaper store verdier. Skal norsk fiskeindustri bli mer lønnsom, er hovedsvaret at den må gjennomgå de prosessene som fiskeflåten alt har vært gjennom, sier Kjell Ingebrigtsen.

Fiskarlaget ønsker velkommen en diskusjon om hvordan industrien kan gjøre det fiskeflåten har gjort; tilpasse seg en stadig mer krevende markedssituasjon, en global konkurranse, og tilpasse seg norsk kostnadsnivå ved å strukturere og effektivisere, og ta i bruk siste tilgjengelige teknologi.

-Industrien må bli konkurransedyktig i begge ender. Den må kunne konkurrere om verdens beste råstoff, som er svært etterspurt og som har en høy verdi. Og så må den kunne konkurrere om kundene ved at den tar vare på de verdiene som ligger i den unike råvaren, og øker den gjennom bearbeidingsprosessen. Vi opplever at industrien har utfordringer med begge deler, sier Ingebrigtsen.

Forvalter store verdier
Fiskarlaget slår fast at fiskerinæringen forvalter store unike ressurser og store verdier for fellesskapet. Den representerer økologisk bærekraft ved at ressursene høstes forsvarlig og under streng kontroll, blant annet gjennom salgslagene. Næringa representerer økonomisk bærekraft ved at verdiene fordeles på mange og ikke konsentreres på få hender og selskap. Særlig er den geografisk spredte strukturen viktig. Flåten eies og drives av mange tusen fiskere i små og store kystsamfunn, fra sør til nord. 

Fartøyene eies og drives lokalt. De skaper verdier lokalt. Ringvirkningene i form av oppdrag til verft, skipsbyggere, underleverandører, utstyrsleverandører, finansnæring og andre som bidrar til flåten, skaper et betydelig bidrag til norsk økonomi. Bare bygging og utrusting av fiskefartøy representerer årlige milliardverdier for norsk næringsliv, og det kommer norske lokalsamfunn til gode.

Kysten kan bli endret
– Endrer vi deltakerloven, endrer vi kysten. I tillegg setter vi den nasjonale kontrollen med fiskeressursene i spill. Dersom det åpnes for at norsk fiskeindustri skal kunne ha eiermajoritet i fartøy og dermed også kvoter, tror vi det er et tidsspørsmål før vi må åpne for at utenlandske selskaper slippes til. Vi ser at Tveterås-utvalget ber myndighetene etablere ordninger som hindrer dette, men det beste hinderet har vi i dag: en deltakerlov som er akseptert under EØS-avtalen, sier Ingebrigtsen.

– Norges Fiskarlag viser til at fiskeindustribedrifter også i dag, gjennom dispensasjon kan ha eiermajoritet til fartøy. Men vi registrerer at disse, i alt for stor grad foretrekker å selge fisken til andre. Det er derfor liten grunn til å tro at mer integrering mellom land og sjø vil endre dette bildet. Utvalget sier da også selv at de positive virkningene av dette er usikre. Men risikoen er enorm. Da bør vi la være. Ansiktsløs og utenlandsk kapital, som ofte kan være kortsiktig og med en exit-strategi, skal ikke forvalte den viktige norske fiskeressursen.

Positiv til flere forslag
Fiskarlaget er positiv til flere av de forslagene som fortsatt felles markedsføring av sjømatprodukter finansiert av en fellesavgift, samarbeid om bedre markedstilgang for norske sjømatprodukter – og en bredt anlagt innovasjonspolitikk for sjømatnæringen.

– Vi ber om at man konsentrerer debatten til å handle om hvordan industrileddet kan bli mer lønnsomt og markedstilpasset, ikke hvordan man skal flytte verdier fra en del av verdikjeden til en annen. Dagens system med en fiskereid flåte, førstehåndsomsetning gjennom fiskereide salgslag som over tid har vist seg å være en effektiv markedsplass for sjømat, og aktive fiskere som høster og forvalter den nasjonale ressursen, har vist seg å være svært vellykket. Man må ikke tukle med noe som virker. Det kan gjøre stor skade, sier Kjell Ingebrigtsen, som ser fram til en konstruktiv debatt om viktige spørsmål for norsk fiskerinæring i framtida.

For ytterligere kommentarer:
Leder Kjell Ingebrigtsen, mobil 92 28 47 19
Generalsekretær Jan Skjærvø, mobil 92 44 80 19