Feilinformerer om gruveforurensning
Kronikk i Firda 18. februar
Norges Fiskarlag frykter at beslutningene om gruvevirksomhet i Førdefjorden tas på feil grunnlag. Fiskarlaget redegjør for sitt syn i en kronikk i avisen Firda onsdag.
Feilinformerer om gruveforurensning
Av Jan Henrik Sandberg (Norges Fiskarlag) og Jarl-Magne Silden (Sogn og Fjordane Fiskarlag)
Et rent fjordmiljø og intakte gyteområder utgjør grunnlaget for norsk sjømatnæring. De omsøkte utslippene av gruveavfall i Førdefjorden utfordrer disse verdiene. Det er nå fare for at avgjørelser i saken blir tatt på feilaktig grunnlag, takket være feilinformasjon fra gruveindustrien og deres støttespillere.
Fiskarlaget er en partipolitisk uavhengig organisasjon, som har arbeidet for norske fiskere siden 1926. Vi er i utgangspunktet positivt innstilt til næring som utnytter naturressursene på en forsvarlig måte. Vi har derfor hittil ikke krevd et generelt forbud mot dumping av gruveavfall og kjemikalier i fjordene, såkalt sjødeponi. Forutsetningen er at dette ikke vil ødelegge gyte- og oppvekstområder eller hensynet til sjømattrygghet. Først når en på en tillitvekkende måte kan dokumentere at dette ikke vil skje, kan planer godkjennes.
Den mest kontroversielle forurensingssaken i Norge i dag er prosjektselskapet Nordic Mining sine planer om utslipp av enorme mengder gruveavfall i Førdefjorden. Det er utarbeidet en konsekvensutredning, som har hatt alvorlige svakheter. Hensynet til fjordmiljø, sjømatnæring og allmenheten er systematisk undervurdert. På den andre siden er potensielle positive effekter overvurdert. Selv om en utslippstillatelse vil være profitabelt for investorene i Nordic Mining, er det aldri sannsynliggjort at tiltaket på sikt vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Tidligere fikk vi høre fra Nordic Mining at utslippene ville være fri for tungmetaller, at fiskebestander og sjømatnæring ikke ville bli skadelidende og at gruveavfallet ville ikke spre seg ut over deponiområdet. Det har vist seg at ingen av disse påstandene var riktige. Vi vet nå at utslippene vil ramme noen av de viktigste gyteområdene for kysttorsk i fylket. Dette bør alene være nok til å avslå planene.
De omsøkte utslippene har også vært sammenliknet med «naturlig erosjon», men mengden slam vil bli 2 – 3000 ganger større enn det som føres ut i fjorden på naturlig vis. Det er heller ikke riktig at avfallsmassene er fri for tungmetaller. Om lag 96 % av forekomsten består av bergarten eklogitt, som etter planen skal finknuses, tilsettes kjemikalier og slippes ut i Førdefjorden som avfall. Eklogitt inneholder noe mer tungmetaller enn andre bergarter i området. Siden det her er snakk om enorme mengder avfall vil det også bli sluppet ut store mengder bly, kvikksølv og andre tungmetaller. Spørsmålet er i hvor stor grad disse vil kunne gå inn i næringskjeder, fisk og sjømat.
Mattilsynet slo allerede i 2011 fast at Nordic Mining ikke hadde vurdert forholdet til sjømattrygghet og helse i konsekvensutredningen. Vi konstaterer at enkelte mener utslipp av tungmetaller og kjemikalier ikke vil være noe problem, men hva Nordic Mining, engasjerte politikere eller innleide professorer påstår er mindre viktig. Det er Mattilsynet og NIFES, som har forvaltningsansvar og riktig fagkompetanse, som må svare på dette spørsmålet.
Vi vet nå, blant annet på grunnlag av erfaringer fra Bøkfjorden og Dyngadjupet, at gruveavfall gjør skade langt ut over planlagt deponiområde. Til tross for dette anbefalte Miljødirektoratet i 2013 å godkjenne planer om utslipp i Repparfjorden i Finnmark. Begrunnelsen var at avfallet ikke ville spre seg ut over deponiområdet. En uavhengig faglig gjennomgang høsten 2014 viste at dette allikevel ikke var riktig.
En nøytral faglig gjennomgang i 2012 slo fast at spredningspotensialet for gruveavfall i Førdefjorden også var undervurdert. Sintef og DNV ble engasjert for å gjøre nye vurderinger, men også dette arbeidet hadde svakheter. Blant annet ble en måned med særlig svak bunnstrøm brukt for å modellere forholdene fram i tid. I tillegg bidro feiltolkinger fra Miljødirektoratets side til at spredningspotensialet igjen ble betydelig undervurdert.
Vi ser at ordføreren i Naustdal og gruppelederen i Naustdal Arbeiderparti i to kronikker i Firda gjentar de overnevnte feilslutningene. Vi vet nå at utslippene vil spre seg ut over deponiområdet. Spørsmålet er hvor stor skade dette vil gjøre. I tillegg framsettes det en rekke feilaktige påstander om Fiskarlagets standpunkt. Disse er basert på en konferanse arrangert av Førde Arbeiderparti, som de to kronikørene valgte å boikotte, og et brev fra Miljødirektoratet som allerede var besvart og tilbakevist. Å skrive kronikker på et så tynt grunnlag kan føre folk bak lyset. Det som er mer alvorlig er at Naustdal kommune ikke har gjennomført en nøytral forvaltningsprosess i saken, med likeverdig behandling av ulike parter. Fiskarlaget var heller aldri velkomne til å møte kommunestyret før de gjorde sitt vedtak i saken. Da kan det fort oppstå misforståelser om Fiskarlagets standpunkt.
Fiskarlaget har nå tatt initiativ til et åpent møte om spredning av gruveavfall i Førdefjorden. Imidlertid har ikke Nordic Mining godkjent at Sintef fritt får anledning til å fortelle om sitt arbeid. Det skjer til tross for at selskapet har fått 2 millioner kroner i offentlig støtte for nettopp å engasjere Sintef i saken. Etter Fiskarlagets oppfatning bør ikke et seriøst selskap holde slik miljøinformasjon tilbake.
Vi konstaterer at det fortsatt er stort politisk press for å godkjenne utslipp av gruveavfall i Førdefjorden. Etter vår oppfatning må det være faglige argumenter, ikke lobbyisme og «hensynet til investorer», som må ligge til grunn for kommende avgjørelser. En godkjenning av planene til Nordic Mining vil verken være i samsvar med regjeringserklæringen eller nasjonalt og internasjonalt miljøregelverk. På denne bakgrunn ber Fiskarlaget Regjeringen om å avslå planene om utslipp av gruveavfall i Førdefjorden.