Dette er kvotemeldingen

Info fra regjeringen

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth la fredag 12. januar 2024 fram stortingsmeldingen ”Folk, fisk og fellesskap”, regjeringens kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling.

Du kan lese hele pressemeldingen på regjeringen.no, der finner du også lenker og referanser til saksarbeidet og lenke til hele dokumentet.

Vi gjengir her i sin helhet regjeringens pressmelding med hovedpunkter om hvilke momenter de legger frem i kvotemeldingen:

-Fiskeriene har stor betydning for folk, for de som jobber på havet, de som jobber i industrien på land, og for lokalsamfunn langs hele kysten vår. Fisken tilhører oss alle i fellesskap. Regjeringen vil ha en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av fiskekvotene og jeg er stolt over å kunne presentere gode veivalg fremover i kvotemeldingen som vi legger frem i dag, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.

-Kvotemeldingen har vært et viktig, men krevende, arbeid som har pågått siden vi startet i regjering. Dette er ingen revolusjon, men trygghet for en av våre viktigste næringer. Et bærende og sentralt premiss for meldingen er at havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven, forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk slik vi varslet i Hurdalsplattformen, sier Cecilie Myrseth.

Riksrevisjonen anbefalinger
Riksrevisjonen offentliggjorde en rapport i 2020 der de hadde undersøkt kvotesystemet i perioden 2004–2018. Flere av regjeringens forslag i denne meldingen ivaretar Riksrevisjonen anbefaling om tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene.

-Vi foreslår flere tiltak som vil sikre at den minste kystflåten fortsatt skal ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i kystdistriktene, sier Myrseth.

Regjeringen foreslår økt kvotegrunnlag til kystflåten under 11 meter, en sammenslåingsordning for flåten under 11 meter. I meldingen foreslås det også å begrense eierkonsentrasjonenen i kystflåten for å sikre en variert flåte også for framtida og for å unngå at for mange kvoter samles på få hender.

Regjeringen har fulgt opp et entydig råd i høringene om å gjeninnføre trålstigen på torsk og sildstigen. Disse fordelingsnøklene favoriserer de minste og mest sårbare fartøygruppene ved lave kvoter.

Vi har valgt å ta kvoten til åpen gruppe som en avsetning «fra toppen». Åpen gruppe er en viktig rekrutteringsarena som det er riktig at både trål- og konvensjonell gruppe må bidra med kvoter til.
Kvotesystemet og endringer i regelverket kan ha påvirket den geografiske kvotefordelingen, og hvor fisken landes. Endringene har derfor hatt negative konsekvenser for flere kystsamfunn. Det har også blitt færre små og lokale fiskemottak.

Riksrevisjonen mente at flere endringer i kvotesystemet ikke var tilstrekkelig konsekvensutredet. Det har denne regjeringen sørget for i denne meldingen, og det vil vi også gjøre i det videre arbeidet.
Riksrevisjonen anbefalte også at man burde vurdere tiltak for å begrense eierkonsentrasjonen i kystflåten.

Det følger regjeringa opp ved å foreslå å innføre eierkonsentrasjonsbegrensninger for de ulike adgangsgruppene i kystfiskeflåten.

Riksrevisjonen påpekte også at de økte kvoteprisene har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. De anbefalte derfor departementet å «registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og å gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket».

Regjeringen foreslår å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere og komme med forslag til dette.

Fordeling av strukturgevinst
Strukturordninger i fiskeflåten har vært viktige for å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget og slik sikre lønnsomhet for fiskerne og bærekraftig forvaltning av norske fiskeressurser. Strukturkvoter utgjør rundt halvparten av kvotegrunnlaget i de fem viktigste fiskeriene.

De første strukturkvotene vil utløpe i 2027. Regjeringens foreslår i meldingen at den såkalte strukturgevinsten skal fordeles til gjenværende fartøy i de ulike kvotegruppene, og ingen omfordeling mellom fartøygrupper. Regjeringen foreslår at fordeles med full effekt til grunnkvoter, og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (Modell X).

-Regjeringen har valgt en modell som er grundig hørt og som har oppslutning blant viktige høringsinstanser, sier fiskeri- og havministeren.

Sammenslåingsordning for den minste kystflåten
Regjeringen vil sikre at den minste fartøygruppen i kystflåten fortsatt skal ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i kystdistriktene.

Denne gruppen har ikke hatt tilgang til strukturkvoteordningen, men fartøyeierne har kunnet benytte midlertidige samfiskeordninger som tillater at to kvoter av torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord blir fisket med ett fartøy. Stortinget har besluttet at samfiske mellom to fartøy med samme eiere skal avvikles fra 2026.

-For å gi den minste kystflåten muligheter for lønnsom utvikling, forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på to, foreslår vi at det innføres en sammenslåingsordning som tillater at eiere av to fartøy kan slå sammen kvotegrunnlaget og fiske den samlede kvoten på ett fartøy, sier fiskeri- og havministeren.

Forslaget gjelder for fisket etter torsk, sei og hyse i nord. Det sammenslåtte kvotegrunnlaget kan senere splittes opp og tilbakeføres til to fartøy i henhold til de opprinnelige fartøyenes identifikasjonsnummer.

Sjømatindustrien
Regjeringa ønsker at en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte i størst mulig grad skal ta hensyn til industriens behov for stabil tilgang på råstoff for å øke bearbeidinga av sjømat i Norge.
Kvotesystemet påvirker fiskeflåtens landingsmønster, råstoffkvalitet og resten av verdikjeden.

I tillegg til at det er et mål om en differensiert flåtestruktur, er det også viktig med et mangfold av ulike fiskeindustriaktører langs kysten.

Bearbeidingsutvalget foreslo 32 tiltak for å øke bearbeidinga i Norge. Regjeringen følger opp tiltakene som knyttes direkte til kvotesystemet.

I tillegg følger regjeringen også opp enkelte forslag til tiltak om førstehåndsomsetninga.

-Fiskesalgslagsloven er, og skal være, en pilar i fiskeripolitikken slik vi sier i Hurdalsplattformen. Men vi må hele tiden være åpne for å se på hvordan førstehåndsomsetningen og markedsplassen kan forbedres, sier Myrseth.

Grønn omstilling i fiskeflåten
Norsk villfanget fisk har et lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre animalske proteinkilder. Samtidig må utslippene fra fiskeflåten som fra annen innenriks sjøfart reduseres i årene fremover om en skal nå regjeringens ambisiøse mål om å halvere utslippene innen 2030. Den generelle teknologiutviklingen bidrar også til mer energieffektive fiskefartøy gjennom blant annet motordrift/propellbruk, fartøyutforming og kombinasjonsdrift mellom batteri og marin diesel.

Fiskeflåten har per i dag få reelle muligheter til rask grønn omstilling, men regjeringen vil sikre ordninger som legger til rette for grønn omstilling av fiskeflåten samt videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten.

Regjeringen foreslår i meldingen at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som blant annet skal vurdere hvordan det kan legges til rette for en fartøyutforming med mindre klimaavtrykk.

Ressursrente i fiskerinæringen

-Regjeringa vil ikke å skattlegge ressursrenten i fiskeriene. Men, det forutsetter at den går tilbake til lokalsamfunnene langs kysten gjennom aktivitet og sysselsetting. Fiskerne får nyttiggjøre seg av felleseide naturressurser, og samfunnet må ha verdiskaping til gjengjeld, sier fiskeri- og havministeren.