Derfor havvind-NEI
Debattinnlegg
Norske fiskere sier sjelden nei til ny aktivitet på havet. Imidlertid sier vi nå et tydelig NEI til mer vindkraft til havs. Les innlegget til Kåre Heggebø fra denne månedens utgave av Maritimt Magasin.
Norske fiskere sier sjelden nei til ny aktivitet på havet. Imidlertid sier vi nå et tydelig NEI til mer vindkraft til havs.
Norske fiskerier er hovedgrunnen til at Jens Evensen i sin tid kunne sikre Norge et av verdens største matfat til havs. Vårt fiske over lang tid ga Evensen forankringen han trengte for å lande havrettigheter til mer enn seks ganger vårt eget landareal.
Vi er en av verdens fremste fiskerinasjoner og har utviklet fartøy og teknologi som, sammen med god fiskeriforvaltning, gjør at vi årlig kan lande om lag 2,5 millioner tonn villfanget fisk. Drøyt 95 prosent eksporteres som globalt etterspurte matvarer.
Norge forvalter flere enorme fiskestammer, som sild og torsk, som hvert år er på gytevandringer langs kysten. Gytingen skjer i relativt grunne områder. Der er også fisken lettest å fange. De samme havområdene er ettertraktet for mange andre typer næringer, ikke minst vindkraft, som enkelte omtaler som det nye industrieventyret.
Regjeringen lanserte i februar en storstilt satsing på utbygging av vindkraftverk til havs. Hensynet til fiskerinæring og havmiljø ble ikke nevnt. Dette til tross for at vi over lang tid har påpekt behovet for å få mer kunnskap om effekter av havvind FØR Norge dundrer i gang med en ny industri til havs.
Norges Fiskarlag har også bedt om en egen dedikert Stortingsmelding om arealbruk og sameksistens til havs. Vi har også pekt på at det ikke er felles lovverk som regulerer og samordner bruk av havet.
Fra før har norske og utenlandske fiskere varierende erfaringer med samarbeid med petroleumsnæringen. Dialog og sameksistens med vindkraftnæringen er enda mer krevende.
Norges Fiskarlag har gjennom flere år hatt en omfattende dialog med vindkraftselskap, vindkraftorganisasjoner og med departementene. Vi har erfart at fiskernes kunnskap og innspill blir bagatellisert. Hensynet til fiskeri og havmiljø blir eksempelvis sjelden inkludert i samfunnsøkonomiske analyser og i sentrale styringsdokumenter, slik som Meld. St. 36 (2020–2021) «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser».
Norges Fiskarlag er IKKE negative til annen aktivitet på havet. Vi har i 50 år tilpasset oss petroleumsaktivitet, og vi har i utgangspunktet akseptert utbygging av vindkraftverk på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Der skal det investeres et tresifret milliardbeløp. Da må det tas reelle hensyn til fiskernes reservasjoner og advarsler om hvilke effekter turbinene har og kan få for havmiljøet og bestandene.
Dersom utbygging av vindkraftverk i norske farvann ikke blir basert på tilstrekkelig god kunnskap, og myndighetene heller ikke legger til rette for god sameksistens, mener Norges Fiskarlag at utviklingen kan bli til skade for både havmiljøet, fiskerinæringen og for Norge som nasjon.
Nå er det også et økt press for å bygge ut vindkraftverk på Trænabanken, også kalt Træna Vest eller Ytre Helgeland. Her vil vindkraftutbygging kunne bli til stor skade, ikke minst for fiskeriene. Hva som skjer videre her vil bli en indikator på om regjeringen tar hensynet til fiskeri og havmiljø seriøst.
Derfor sier nå Norges Fiskarlags et klart NEI til åpning av enda flere områder for vindkraftverk til havs. Vi mener regjeringen nå er nødt til å forholde seg til Stortingets forutsetning, om at «det er avgjørende at en satsing på havenergi lar seg forene med god sameksistens med fiskeriinteressene».
- Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag