-Bryter menneskerettene
Klager til Strasbourg
Norske myndigheters praksis overfor fiskerne er klaget inn for menneskerettighetsdomstolen. Bakgrunnen er en årelang uenighet mellom næringen og myndighetene om at brutto inndragning av fangst fisket innenfor fartøyets kvote er å regne som straff.
Norges Fiskarlags advokat Ståle Hellesø bekrefter at klagen nå er oversendt den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.
Han har i en årrekke påtalt at praksisen i Norge ikke kan være lovlig.
-Jus er et spennende og krevende fagfelt og min rolle som ansatt advokat i Fiskarlaget er å bistå våre medlemmer og deres interesser. Vi har derfor påtalt norsk praksis, men har ikke fått gehør hos myndighetene. Derfor har vi nå tatt en sak til Strasbourg, også basert på en grundig betenkning fra jussprofessor Jon Petter Rui, forteller Hellesø.
Rui har på oppdrag fra Norges Fiskarlag utarbeidet en juridisk betenkning på gyldigheten av fiskeriforvaltningen i Norge sin praktisering av administrativ inndragning av fangstverdi. Ruis konklusjon er at praksisen er konvensjonsstridig.
«Stormfuglen»
-Det er blant annet basert på betenkningen fra professor Rui at rederiet «Stormfuglen» tok ut søksmål mot Staten, forteller Hellesø.
Han sier rederiet la ned påstand om at vedtak om bruttoinndragning av fangstverdien i et tilfelle hvor fiskeriregelverket var overtrådt, var straff – og dermed i strid med EMK, menneskerettighetskonvensjonen.
-Den norske bestemmelsen som hjemler administrativ inndragning, havressursloven § 54, forutsetter at inndragning ikke er straff, men «kun» en tilbakeføring, altså nullstilling av situasjonen, påpeker Hellesø.
Han forklarer at det er en objektiv bestemmelse som ikke stiller krav for å inndra at overtrederen var å bebreide for overtredelsen. Det gjøres ingen vurdering av størrelsen av inndragningsbeløpet, og at det er bruttoverdien på sluttseddelen som det inndras verdi av.
FAKTA:
Stormfuglen fikk inndratt verdien på 1 191 915 kroner fra en fangst på 275 tonn NVG sild. De hadde fangstkostnader på 472 069 kroner.
Fordi saken dro ut i tid, fikk de ikke anledning til å fiske kvantumet på nytt.
Kontrollen av fartøyet ble utført av Fiskeridirektoratet i forbindelse med fiske i 2018.
I 2019 og 2020 fikk to tilsvarende fartøy inndragning for overtredelse av regelverket i samme område Da – var det Kystvakten som gjennomførte kontrollen og det medførte inndragning av en tredjedel og en sjettedel av fangsten fordi inndragningen ble hjemlet i en annen paragraf.
Nullstilling
Fiskarlaget har påpekt at når et fartøy kontrolleres og regelbrudd påtales etter havressurslovens § 54, så kan saken ende med at hele verdien av fangsten inndras, og uten at kostnadene ved fisket trekkes fra.
-En inndragning som går videre enn en nullstilling, altså at rederiet ikke tjener en krone som følge av et regelbrudd, er en straff. Da kan ikke myndighetene benytte havressursloven § 54 som hjemmel for å inndra bruttoverdien på objektivt grunnlag, mener vi – og det er dette vi nå ønsker vurdert i Strasbourg, sier han.
I Stormfuglens tilfelle fikk rederiet også en «dobbelstraff». Fordi saken ikke ble avgjort samme år som regelbruddet ble påtalt, så fikk fartøyet ikke anledning til å fiske kvotekvantumet på nytt og ble i så måte påført et tap.
-Det er altså en forutsetning for administrativ bruttoinndragning at det skjer en nullstilling. Da må rederiet få lov til å ta fangsten, sier Fiskarlagets advokat.
Myndighetenes syn
Fiskeriforvaltningen og regjeringsadvokaten mener i likhet med norske domstoler at bruttoinndragningen som ble vedtatt mot Stormfuglen ikke er straff.
Påstanden om konvensjonsbrudd førte ikke frem i de norske domstolene og anke til Høyesterett slapp ikke inn til behandling. Nå er det opp til EMD å ta stilling til spørsmålet- dersom klagen slipper inn til behandling.
Erfaren jurist på saken
Det er advokat Jenny Sandvig i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som fører den konkrete saken for rederiet «Stormfuglen».
Hun regnes som en av landets fremste eksperter på menneskerettigheter. Sandvig har bakgrunn fra arbeid hos Regjeringsadvokaten der hun også deltok i faggrupper for internasjonal rett, EØS-rett og skatte- og avgiftsrett.
Jenny Sandvig har også vært fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter.
Hun har ført flere saker for EMD tidligere og mener saken har et klart behov for en rettsavklaring.
– Prinsipielt reiser saken spørsmål om det bør gjelde et skyldkrav i denne type saker, og om sanksjonsregimet er for vilkårlig.
Jenny Sandvig opplyser at det er krevende å nå gjennom med saker for EMD.
– Det er et trangt nåløye å få opp saker i EMD. Det er bare tre av 100 klager som slipper inn, forteller hun.