– Blir mye kjøring!
Rapport fra Ureteigen
– Det blir mye kjøring og leting etter fisk. Vi ligger jo en hel arme med fartøy her nå, sier skipper Svein Ivar Berglund (38) fra Ballstad. Vi rapporterer fra snurrevadflåtens skreifiske på Ureteigen.
Skipperen på «Karl-Viktor» får de to siste av i alt seks i mannskapet om bord klokka 04.22. Arbeidsdagen starter umiddelbart for de to lokale som har sovet på land denne natta.
Fortøyingstampene kastes og 04.30 siger den drøyt 19 meter lange stålbåten fra 1969 ut mellom fartøyene i en rimelig tettpakket havn i Henningsvær.
Skipper Berglund gir litt på, i det «Karl-Viktor» sklir under Henningsværbrua med kurs for Ureteigen.
Mens natten sakte slipper taket og morgenlyset skrus på, går det i drøyt 8 knops fart mot snurrevadfeltet utenfor Ballstad.
På vegen over Henningsværstraumen og forbi Valberg brukes lyskasteren flittig for å se hvor kursen kan settes trygges mellom alle garnsetningene.
Slalåm
– Det blir mye slalåm. Vi må følge godt med for ikke å kjøre på garnstengene, kommenterer Svein Ivar Berglund.
Skjermene i rorhuset blir også flittig brukt. På en av dem ses de digitale strekene der garnflåten har meldt inn sine redskaper. Etter hvert som «Karl-Viktor» bukserer seg mellom setningene bruker skipperen lyskasteren til å hjelpe seg med å identifisere stakene med flagg på.
Bekreftelsen kommer i lysblinket fra refleksen som er festet på bøyen.
– Det er et nyttig hjelpemiddel for oss med refleks på bøyene. Uten det kan det gå galt i stummende mørke, forteller han.
Mange på feltet
På snurrevadhavet ved Ballstad er det etter hvert rundt 15 båter som leter etter fisk. (bildet over, med ill. fra Marine Traffic).
De første er også raske med å sette bruk i jakten på skreien. Arealet er likevel noe begrenset for denne typen drift på feltet og det kan ikke være for mange snurrevadfartøy om gangen som har bruk ute.
Praten går tett mellom fartøyene utover morgenkvisten, for å organisere og avklare planleggingen av fisket.
Snurrevad
Når noten og tauene er ute på et snurrevadfartøy på Lofothavet, så er det tillatt med i alt fem kveiler tau på 220 meter hver, i tillegg til nota.
I motsetning til garnflåten, som lar redskapen stå ute over natta, så kan man gjøre mange kast i løpet av et sjøvær med redskapen, som er en krysning mellom en not og en trål.
Redskapen henger etter fartøyet og dras gjennom fiskestimen når skipperen ser nok fisk til at det gjøres et såkalt kast.
Slik ser det ut når en snurrevadnot settes.
Tar tid
Selv etter at klokka har slått 6 denne morgenen og fisket kan starte, så velger 38-åringen å drøye med å sette eget bruk i sjøen.
– Jeg liker å sette etter noe jeg har tro på. Jeg liker ikke å sette bare for å sette, sier han.
– Hva setter de andre på, spør den erfarne skipperen ut i luften og ler, for på hans eget fiskeletingsutstyr er det ikke nok aktivitet til at han velger å mønstre mannskapet.
Bilde fra stimingen mot snurrevadfeltet: Her vet skipper Berglund at flere av de andre har satt bruk før han selv fikk mulighet. Han må «vente» i kø på å sette, mens det letes og håpes på at det er mer fisk i feltet.
Seks om bord
Svein Ivar Berglund har med seg tre faste fiskere om bord. De siste ukene har han også hatt med seg to praksiselever fra fiskerifagskolen på Inndyr sør for Bodø.
Så lenge det ikke fiskes eller er fisk ombord, så er det stort sett bare i skipperstolen det er aktivitet.
Flere i mannskapet sover fortsatt idet solen bryter horisonten rundt klokken 7.
– Det blir ofte tidlig ut og sent til havn i den mest hektiske sesongen. Mandag kveld var de sent inne med levering i Henningsvær.
Da ble det fire tonn torsk, på fire kast.
Trond Eirik Kristiansen har stuertansvar om bord. Her vasker han opp i byssa etter å ha laget sjokoladekake til mannskapet våkner opp.
Lite fisk
– I går så vi nå fisk i tillegg til det vi fikk. I dag er det lite å se, melder skipperen. Denne formuleringen går igjen flere ganger utover formiddagen.
Han tror, til liks med flere av de eldre skipperne, at noe av forklaringen på fraværet av skrei ligger i det kalde vannet.
Temperaturmålinger viser at det er omlag tre grader i vannet. Trolig litt for kaldt for skreien.
– Vi ser ikke torsken i dag, og fortsetter dette så blir det tidlig kveld og til havn for å rigge for å gå på Vesterålen, slår han fast.
Nordøsten førte med seg en del stamping utover arbeidsdagen. I rorhuset leter skipper Berglund ufortrødent videre etter skrei.
Plan tar form
– Vi kan ikke trylle. Det er mange om beinet og mange båter. Når det er lite fisk må vi bare ta grep. Utover dagen tynnes det ut med kolleger i nærheten, mens garn- og dorgeflåten ligger pal for å snu sine garn og sjekke om de har fått fangst.
Plutselig håp
Så peker Svein Ivar Berglund på skjermene og forklarer at han ser noen seipisinger, men ikke mange nok til at det er noe å kaste på.
Timene går.
Så plutselig igjen tar skipperen noen tørninger som raskt blir synlig som piruetter på Marine Traffic – systemet som bruker flåtens AIS-signaler til å vise frem hvor det enkelte fartøyet er.
På bildet (øverst i teksten) så du posisjonen til Karl-Viktor tidlig denne morgenen på Ureteigen.
Hyse! Den ærverdige skuta ligger rett ut for Henningsvær da skipperen slår fast at utstyret skal på hav. Han har sett en hyseflekk på ekkoloddet.
Mannskapet mønstres og tau og not kjøres ut. Etter en ny lang piruett er både tau, not og nytt tau ute og farten tas ned i dorgemodus.
Så tusler båten mot land i lav fart mens de tiltagende dønningene fra nordøst slåss om å gjøre det utrivelig for mannskapet.
Tauingen gjøres med en avstand ned til bunnen på drøyt 36 favner og i lett motbakke opp mot 30 favner. Så kjøres tauet inn igjen og vante never håndterer de ulike delene av redskapen etter hvert som utstyret kommer om bord.
Til slutt er det bare notposen igjen.
Slik ser notsetningen ut på kartet i rorhuset.
Fangsten.
Skuffelse, forklaring og ny plan
Man trenger ikke være erfaren sjøulk for å tolke tegnene fra mannskapet denne dagen på havet. De drøye 600 kiloene med hyse er vel og bra å få. Det samme er de få skreiene som følger med på lasset.
MEN – etter en lang dag med leting etter fisk så vet de av erfaring at dette ikke blir en toppdag.
Etter flere timer med tung stamping fra nordøst på utrettelig leting etter en stim å kaste på, så blir denne fangsten mer som en kulisse å regne og mest til glede for Fiskarlagets utsendte om bord.
Humøret er likevel ganske så upåklagelig gjennom hele denne dagen på Lofothavet fordi vi har å gjøre med realistiske og erfarne fiskere. De vet at dagene er veldig ulike.
I det vi nærmer oss havn i Henningsvær dreier humoren umerkelig – og på kaikanten slår den ut i full blomst: Det er gjesten om bord som er skyld i det dårlige fisket denne dagen. Det unevnelige har nemlig skjedd. Kontoristen fra Trondheim har tatt med seg en gjenstand man ikke bør bære om bord. (bildet over, f.v. Tobias Nilsen, Viktor Solhaug, Oliver Pedersen – og lettmatros Jan-Erik Indrestrand).
Med forklaringen på den dårlige fiskelykken på plass, tar Fiskarlagets utsendte farvel med de seks om bord i det nyhetene på NRK radio melder at klokken har blitt 16.
Oliver Pedersen (nærmest) og Tobias Nilsen har sin tredje praksisuke om bord. De avslutter denne uka sin tørn og forteller at det har vært både spennende og lærerikt å være om bord.
Fiskerne på Karl-Viktor tar seg av fangsten og fortsatt vet jeg at dagen deres ikke er over. Det skal kjøres service på motorolje og hydraulikk, før kursen settes mot nord. Trolig tar de avsted tidlig torsdag morgen.
Gjennom hele dagen om bord i skuta glødet nemlig telefonen til skipper Berglund. Utrettelig var han på jakt etter to ting; nytt om de lokale fiskeriene og nytt om status for fisket på Andenes.
Skipper Svein Ivar Berglund og Viktor Solhaug har lagt den nye slagplanen og torsdag 16. mars settes kursen for feltene utenfor Andenes.
Enorme verdier
Han har bestemt seg nå, årets fiske på «heimhavet» på innersida i Lofoten er over. Forekomstene er for små og usikre for fiskerne med snurrevad som redskap.
Kursen blir snarest satt mot Vesterålen der han også er godt kjent. Bekreftede fangst-rapporter forteller om dagsfangster på mellom 10 og 30 tonn.
Dette er godt nytt for skipperen, som har det fremste ansvaret for å bidra til at 180 tonn gjenstående torskekvote blir tatt.
Med dagens priser er det en formidabel kapital som skal hentes inn. Alt etter endelig kilopris for den gytende skreien, så snakker vi om mellom 8,5 og 9 millioner kroner.
Vi ønsker lykke til!
Minst tre ørner ble observert i flokken av fugler som samlet seg i kjølvannet under sløyingen av hysefangsten.