Berfjord takket av

Årsmøtet i Fiskebåt

Styreleder Jonny Berfjord ble takket av med stående applaus da han holdt sin siste årsmøtetale som leder for Fiskebåt på årsmøtet i dag. Omlag 400 personer deltar i møtet, som holdes i tirsdag og onsdag. Les Berfjords tale nedenfor.

Årsmøtet i Fiskebåt holdes over to dager og du kan følge årsmøtet i denne lenken.

Les talen til Jonny Berfjord her:

Styreleders tale til Fiskebåt-årsmøte 2023

Delegater, medlemmer og gjester. Velkommen til det 77. årsmøtet i Fiskebåt. Årsmøtet til Fiskebåt er for mange årets høydepunkt, både faglig og sosialt, og endelig er vi tilbake i normale former her på Bristol i Oslo.
 
Tradisjonen tro vil jeg minnes de av våre kollegaer som har gått bort med ett minutts stillhet.
 
Året 2022 har på mange områder vært et annus horribles.  Verdenssituasjonen gikk fra en global pandemi til at et av våre naboland gikk til en svært brutal og hensynsløs angrepskrig på Ukraina. 
 
Dette er bakteppet for rekordhøge energipriser, høg inflasjon verden over, stor usikkerhet i de største økonomiene og en svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon i mange deler av verden. Krig i Europa, krig mellom naboland, var utenkelig for kort tid siden. 
 
Fiskebåt har stilt seg bak norske myndigheters sanksjoner mot Russland. Til tross for dette har Norge og Russland videreført samarbeidet i nord om forvaltning av fisken i Barentshavet, sikkerhet og redning. Jeg opplever at norske myndigheter så langt har funnet en god balanse hvor man både viser solidaritet med Ukraina og markerer klar avstand mot den russiske aggresjonen, samtidig om man søker å ivareta grunnleggende norske interesser.

Til tross for verdensbildet ble sjømatåret 2022 nok et rekordår. Førstehåndsverdien av villfisk løftet seg 20 prosent i forhold til året før, til tross for et tilnærmet stabilt fangstkvantum. Eksportinntektene fra sjømatnæringen passerte 150 milliarder kroner i 2022, og befestet sjømatnæringen posisjon som en av de viktigste næringene i Norge. En svak krone og økte førstehåndspriser har bidratt til dette.
 
Fiskeri har sammen med nært beslektede næringer de siste årene gitt kysten en optimisme og en fremtidstro som jeg for noen år siden ikke så ville komme. Men det er også mørke skyer på horisonten. Da tenker jeg ikke bare på kvotenedgang for noen av våre viktigste fiskeslag, og kostnadseksplosjonen som vi opplever for tiden, men kanskje mere på noen skatte skyer.
 

FNs tiår for hav og havforskning

En bærekraftig utvikling er umulig uten rene og rike hav. Vi er inne i FNs tiår for hav og havforskning. Tiåret skal fremme vitenskapelig kunnskap som kan brukes til å styrke forvaltningen av havet i hele verden. Med en voksende verdensbefolkning og økt press på landarealer blir havet enda viktigere. Mer av matforsyningen må komme fra havet, men også mer av andre ressurser som energi og mineraler.
 
Visjonen for havforskningstiåret er «Vitenskapen vi trenger; for havet vi ønsker oss». Tiåret skal bidra til å nå de 17 målene for bærekraftig utvikling som verdenssamfunnet er blitt enig om.

Havforskningsinstituttet stiller som vanlig sterkt her i dag. De er våre viktigste premissleverandører. Fiskebåt har lagt stor vekt på å ha et godt samarbeid med forskningen. Vi har i mange år også hatt en egen ressursforsker nettopp for å videreutvikle dette samarbeidet.

Jeg er bekymret over signalene om at HI må kutte i toktvirksomheten på grunn av økte kostnader. Regjeringen har varslet at de vil kompensere for økte kostnader i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett. Jeg forutsetter at HI får tilstrekkelig kompensasjon slik at vi unngår toktkutt, og heller gis anledning til å styrke forskningen. Jeg mener at økt satsing på ressursforskning er en god investering for Norge, og økt kunnskap er nødvendig for sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene.  

Så ser vi at selv om metodene hele tiden forbedres, så har en på flere arter måttet foretatt oppskrivninger av bestanden i ettertid. Dette er spesielt aktuelt for de pelagiske bestandene hvor vi mangler internasjonale avtaler om fordeling. Manglende kvoteavtaler er selvsagt uheldig, men sett i ettertid – når vi har fasiten – har kvoteanbefalingene på blant annet makrell det siste tiåret vært for lave, og verdier ville gått tapt om anbefalingene hadde blitt fulgt.

Uavhengig av om det naturen som har bidratt til ekstraordinær produksjon, eller ICES som ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap, så er det behov for å styrke ressursforskningen. Det er forskerne som gir oss legitimitet til å høste, og ingen er mer avhengig av å høste bærekraftig enn fiskerne selv.

 
Internasjonale avtaler

 
Det er ikke lett å bli enige når det forhandles om milliardverdier. Lettere blir det ikke når partene argumenterer som det passer, og med ulik tilnærming alt etter hva som gir størst uttelling. Den internasjonale uroligheten med blant annet suspensjon av Russland fra ICES har vanskeliggjort forhandlingene ytterligere. Og vi merker fortsatt etterdønningene av Brexit.
 
Jeg håper fortsatt på fremskritt i de internasjonale forhandlingene, og spesielt gjelder dette i forhandlingene om fordelingen av de pelagiske bestandene. Her haster det med å komme til enighet. Norge kan samtidig ikke akseptere resultater som ikke bygger på sonetilhørighet som det viktigste fordelingskriteriet. Beklageligvis tror jeg ikke det vil være mulig å oppnå avtaler som omfatter alle nasjonene. For makrell er sannsynligvis det beste vi kan oppnå en avtale mellom UK, EU, Norge og kanskje Færøyene. Så vil vi fortsatt se et uansvarlig makrellfiske fra Island, Russland og Grønland i Smutthullet. Over tid blir det en belastning for disse nasjonene å fortsette et uregulert fiske internasjonalt så lenge de ikke har fangstbare makrellforekomster i egne farvann. Det er også viktig at vi blir enige om soneadgang i hverandres økonomiske soner, slik at kvotene kan høstes bærekraftig og med minst mulig miljøavtrykk.
 
La meg til slutt presisere at Fiskebåt har et svært godt samarbeid med politisk ledelse og embetsverket i disse spørsmålene.

 
Det grønne skiftet

 
Fiskebåt har i en årrekke arbeidet for å øke energieffektiviteten i fiskeflåten. Det handler ikke bare om å redusere klimaavtrykket og spare miljøet, men også om å redusere kostnadene. Vi har forpliktet oss til klimareduksjoner. Samtidig må vi erkjenne at dette er en krevende oppgave i en situasjon der det fortsatt ikke finnes reelle klimavennlige energibærere for fiskeflåten.

Biodrivstoff kan bli en del av løsningen, men det krever at tilbudet må økes og prisene må betydelig ned. For å styrke produksjonen av biodrivstoff og øke bruken kan kanskje differansekontrakter være et viktig virkemiddel. Differansekontrakter kan inngås mellom staten og de enkelte aktørene, og slik at staten deler prisrisikoen og bidrar til å finansiere mellomlegget mellom fossile og grønne løsninger. Dette vil være en mer målrettet løsning enn å kreve innblanding av biodrivstoff slik som regjeringen nå legger opp til. Det siste vil bare føre til ytterligere kostnadsøkning, og økte landinger i utlandet. Til syvende og sist vil den særnorske avgiftspolitikken føre til at Norge ikke fisker sine andeler av fiskebestander vi deler med andre land. At miljøvennlig fisk blir erstattet med protein som gir større klimaavtrykk, eller fiskes av utenlandske fiskere som driver under gunstigere avgifts regimer.

 
For å kunne møte det grønne skiftet er fiskeflåten avhengig av stabile og forutsigbare rammevilkår. Det er i den forbindelse viktig at fiskeripolitikken tar hensyn til at flåten må få drive rasjonelt og effektivt. Vi må få et større samsvar mellom ambisjonene i klimapolitikken og i fiskeripolitikken. I tillegg må rammeverk og virkemiddelapparatet styrkes ytterligere for å stimulere til fornying. Sist, men ikke minst, må økningen i klimaavgifter medføre reduksjon i andre avgifter, slik at total avgiftsbelastning i næringen ikke øker. Vi konkurrerer med andre nasjoner som ikke har samme avgiftsbelastning.

Fiskebåt har tidligere tatt initiativ til en partnerskapsavtale om klimareduserende tiltak for fiskeflåten, og venter fortsatt på et svar på dette. Det vises her til at regjeringen nettopp har inngått partnerskapsavtaler med andre skipsfartskategorier, og det er ønskelig med en lignende avtale for fiskeflåten for å kartlegge mulighetsrommet og ambisjonene for utslippskutt.

Fiskebåt deltar aktivt i samarbeid med finansnæringen for at fiskerinæringen kan tilpasse seg kravene i EUs taksonomi. Konkret betyr dette at grønne initiativ og investeringer vil gi et bedre finansieringstilbud og pris over tid. Slik kan finanssektoren spille en aktiv rolle for å stimulere det grønne skiftet.

Nye næringer i havrommet

 
Regjeringen fortsetter å satse stort på nye næringer til havs inn i 2023. Før jul slo Regjeringen fast at «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» nå skal konsekvensutredes for havbruk til havs. De la også frem en høring med forslag om åpning av et enormt område i Norskehavet mellom Jan Mayen og Svalbard for mineralutvinning på havbunnen. Videre skal områdene «Utsira Nord» og første del av «Sørlige Nordsjø II» lyses ut og tildeles konsesjon for havvindutbygging i 2023. 

Arealbehovet knyttet til vindkraftutbygging er et stort usikkerhetsmoment. Likeså mangler vi gode vitenskapelige svar på konsekvensene av utbygging av vindturbiner til havs. Disse må foreligge før storstilt utbygging igangsettes, og forskerne må få tilstrekkelig med midler slik at kunnskapen kan innhentes.

Fiskebåt noterer seg at både statsminister og fiskeri- og havministeren har sagt at fiskeflåten ikke skal fortrenges. Jeg tror det kan bli nødvendig å justere på ambisjonsnivået når det gjelder samlet energiproduksjon til havs for å unngå at fiskeflåten skal bli skadelidende. Tas disse hensyn vil vi ønske ny næringsvirksomhet velkommen langs kysten.

Det er nødvendig å utarbeide en samla plan for bruken av våre havområder. Jeg er derfor positiv til at regjeringen har startet et arbeid med å utarbeide næringsplaner for våre havområder. Fiskebåt har store forventninger til at disse planene vil sikre fiskerinæringens interesser, når det skal etableres nye næringene til havs. Fiskebåt er opptatt av at viktige fiske- og gyteområder, samt vandringsruter for viktige fiskebestander må skjermes mot annen aktivitet.  

Nærings- og fiskeripolitikken 

Dagens fiskeripolitikk er et resultat av et nært og godt samarbeid mellom næringen, embetsverket og skiftende politiske regjeringer. Et nær samlet Storting har sluttet opp om hovedtrekkene i fiskeripolitikken, med hovedvekt på stabilitet i kvotefordelingen og strukturordninger for å redusere overkapasiteten i fiskeflåten og styrke lønnsomheten. Fiskeripolitikken har vært en suksess.

Man kan bare undres over at Riksrevisjonen mener at Stortingets vedtak ikke er fulgt opp, og at Stortinget ikke skjønte konsekvensene av sin strukturpolitikk. Selvsagt skjønte Stortinget at resultatet ville bli færre fartøy, at noen regioner ville komme bedre ut enn andre, selv om det ble forsøkt begrenset gjennom geografiske bindinger.
 
Etter mange utvalgsutredninger, og etter det vi dessverre må karakterisere som et mageplask av en Kvotemelding, fra den forrige regjeringen, venter vi nå på Kvotemelding 2.0. Fiskebåt har klare forventninger til den kommende Kvotemeldingen, og viktigst av alt er at de forutsetningene som næringen har investert i tillit til videreføres. Dette gjelder både tilbakefall av strukturkvoter til fartøygruppene, og stabilitet i kvotefordelingen. Skal næringen bidra sterkt til verdiskapningen og sysselsetting, og skal næringen kunne møte det grønne skifte, er det nødvendig at næringen kan stole på at de politiske rammebetingelsene står seg over tid.

Fiskebåt vil oppfordre regjeringen til å søke et bredt politisk kompromiss om den fremtidige fiskeripolitikken, slik at vi får ro rundt de viktigste rammebetingelsene for fiskerinæringen.  

Bearbeidingsutvalget

Fiskerne er avhengig av en konkurransedyktig fiskeindustri, og Fiskebåt støtter tiltak som kan bidra til reell økt verdiskapning av fiskeressursen i Norge. I 2022 kom bearbeidingsutvalget med rapporten «grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien». Rapportens viktigste oppdrag var å vurdere hvordan det kunne tilrettelegges for grønn omstilling og fremtidig bærekraftig produksjon i sjømatindustrien med særlig vekt på bearbeidingsleddet. Fiskebåt støttet mange av tiltakene som ble foreslått, men var også kritiske til enkelte av dem. Jeg vil særlig advare mot tiltak som innebærer at lønnsomhet flyttes fra flåteleddet til deler av norsk fiskeindustri. Politisk styring av hva vi skal produsere her i landet er ikke bærekraftig, og slike tiltak vil også kunne virke konkurransevridende i fiskeindustrien. Jeg er også kritisk til forslagene som retter seg mot salgslagene og organiseringen av førstehåndsomsetningen, og anser de forslagene som uegnet og irrelevante for å nå målsetningen om økt nasjonal bearbeiding. 

Jeg mener at de viktigste barrierene for økt nasjonal bearbeiding og lønnsomhet i norsk sjømatindustri er et for høyt kostnadsnivå og internasjonale handelshindringer. En strategi for å øke norsk bearbeiding og lønnsomhet i fiskeindustrien bør derfor ha hovedfokus på å forbedre disse rammebetingelsene, samt økt automatisering.
  

Økonomiske ringvirkninger fra den havgående flåten

Skatteutvalgets ferske rapport anbefaler at spørsmålet om ressursrentebeskatning i fiskerinæringen blir utredet, og at grunnrenten i fiskeriene beskattes. Fiskebåt skal møte disse forslagene konstruktivt, men er kritisk til beregningene som ligger til grunn for forslaget.

Vi benekter ikke at det kan være en grunnrente i fiskeriene dersom flåten gis anledning til ytterligere effektivisering, men ønsker vi dette? Samtidig er lønnsomheten i fiskeflåten i dag ikke større enn det som trengs for å fornye og utvikle næringen.

For to år siden – midt under pandemien – sa jeg i min årsmøtetale at den største utfordringen for kystnæringene fremover blir å forklare politikerne at vi har potensiale for å fortsette å vokse, utvikle oss og øke verdiskapningen. Til beste for Norge, og til beste for kysten. Å la verdiene som blir skapt i distriktene bli igjen i lokalsamfunnene og regionene – uten en ekstraordinær beskatning – det er det beste bidraget til både det lokale og det nasjonale felleskapet.

Jeg mener at hovedmantraet i norsk fiskeripolitikk fortsatt må være en differensiert fiskeflåte med store og små fiskefartøy. Deltakerloven skal sikre en norsk fisker eid flåte med begrensninger på adgangen til utenlandsk eierskap. Familieeide rederi har vært hovedregelen, og vi har få store selskaper på flåtesiden, med enkelte unntak som skyldes politiske beslutninger. Strenge kvotetak for flåten i de ulike grupper har det vært bred enighet om, både i flåten og i Stortinget. 
 
Jeg tenker at alt dette står for fall hvis vi får en grunnrenteskatt i fiskeriene. I dag tas grunnrenten ut gjennom en differensiert flåte som bidrar til aktivitet og annen virksomhet langs hele kysten, samt god avlønning til fiskerne. Skal staten få nytte av en grunnrentebeskatning i fiskeriene så må lønnsomheten maksimeres. Og det kan jeg forsikre dere om. Innføres det en forsiktig grunnrente nå, så vil raskt Finansdepartementet bli en alliert til de som ønsker å strukturere videre og ta bort de strukturtakene vi har i dag. Da blir det færre og større enheter, som teller. 

Ønsker Stortinget det? 

 Jeg er svært glad for at vår egen minister som også er nestleder i Arbeiderpartiet, har svart et helt klart nei på dette spørsmålet. Når det er sagt så må vi ha en strukturpolitikk og kvotetak som gir grunnlag for utvikling og fornying av flåten. Om rammebetingelsene og kvotene endrer seg, lønnsomheten blir svekket kan det bli aktuelt å endre dagens kvotetak.
 
Sintef Ocean gjennomførte nylig en ringvirkningsanalyse av fiskeflåten over 21 meter. Den viser at den havgående flåten står for om lag 71 prosent av førstehåndsomsetningen i Norge. Verdiskapning og ringvirkninger fra denne flåtegruppen er beregnet til 32,8 milliarder kroner, og rundt halvparten av landets heltidsfiskere arbeider i den havgående fiskeflåten. Samtidig bidrar havfiskeflåten med 60 prosent av totale antall årsverk i fiskerinæringens verdikjede. Den havgående flåten er derfor svært viktig for den totale sysselsettinga i de maritime kystnæringene.

I lys av dette kan vi trykt hevde at vi oppfyller samfunnskontrakten. Uten kysten stopper Norge. Og uten en havgående flåte stopper kysten.

Organisasjon

Som ledd i Fiskebåt sin ambisjon om en bredere alliansebygging var jeg med å etablere Biomarint Forum i 2022. Forumet består av LO-familien, NHO-familien, Fiskarlaget og Fiskebåt, til sammen 11 organisasjoner som skal arbeide for å styrke Norge som fiskeri- og havbruksnasjon. Det skal bidra til å løfte frem saker for å oppnå større gjennomslag for en aktiv biomarin politikk som del av det grønne skifte. Det er positivt å få med seg hele verdikjeden i det kommende arbeidet, og å kunne presentere helheten og de kolossale ringvirkningene fra de marine næringene. Og som dere ser, Biomarint Forum har latt seg inspirere av logoen til Fiskebåt.
 
Fiskeriene er det historiske grunnlaget for all næringsaktivitet på kysten og aktiviteten har gitt Norge råderett over ressursene over, på og under havbunnen.
 
Fiskebåt har og har hatt ambisjon om å være den viktigste premissleverandøren for å skape gode og forutsigbare rammevilkår for den havgående flåten. Fiskebåts arbeid har vært helt avgjørende for at fiskerinæringen har gått fra en subsidiert næring til en lønnsom og attraktiv næring. For å sikre at Fiskebåt også i fremtiden kan oppfylle disse ambisjonene iverksatte styret en organisasjons prosess som ble fremlagt for medlemsforeningene sine årsmøter sist høst. 
 
Innstillingen fra organisasjonsutvalget konkluderte med at administrasjonen må styrkes på noen felter. En legger i denne sammenheng spesielt vekt på å styrke alliansebygging med andre organisasjoner, styrke kontakten med det politiske miljø og styrke informasjonsarbeidet der flåten sitt samfunnsbidrag bør så i fokus.
 
Så konstaterer utvalget at Fiskebåt har stor uformell innflytelse i kraft av grundige og gode saksutredninger og anbefalinger, samt dyktige tillitsvalgte. Omdømmeundersøkelser gir oss svært god karakter. Men med 17 av 69 i landsmøte og 4 av 14 i Landsstyret i Norges Fiskarlag, har vi ingen formell makt. Fiskebåt sin formelle makt må sikres, gjennom en tredeling av representantene i landsstyre og landsmøte. Og ingen av partene i Fiskerlaget må kunne overkjøres i viktige spørsmål slik som ressursfordeling.
 
Jeg er svært fornøyd med den gode mottakelsen organisasjonsutvalgets innstilling fikk i alle våre medlemsforeninger, og ser frem til sluttbehandlingen i morgen.
 
Etter å ha hatt den store glede og ære av å delta i styret i Fiskebåt i til sammen 16 år, og de siste åtte år som leder, er det på tide å gi seg. 
 
Jeg vil si at dette har vært svært gode og interessante år og jeg har hatt stor glede av dette arbeidet. Det å jobbe med en næring som naturlig hører hjemme langs hele kysten, er lokaleid av flinke dedikerte aktører og har hatt en fantastisk utvikling i disse årene har gitt meg mye. Jeg kom inn i denne næringen uten fiskeribakgrunn, men dette har aldri så vidt meg bekjent blitt brukt mot meg. Tvert om, jeg føler at dere har tatt imot meg på en utrolig flott måte.
 
Vi har fått gjennomslag for svært mange saker disse årene og Fiskebåt har vært den viktigste premissgiver i det fiskeripolitiske landskapet hele veien. Er veldig fornøyd med det teamet Fiskebåt har utrettet i disse årene. Vi har vært først på ballen og proaktive der det kreves. Jeg skal ikke liste opp en skryteliste, men føler at resultatet er brukbart.
 
Har allikevel lyst å nevne noen store saker jeg skulle ønske vi hadde landa før jeg gav meg. Disse 16 årene har vært en kontinuerlig prosess for å skape stabilitet i de politiske rammevilkårene for næringen. Dessverre er vi ikke helt i mål enda, men jeg håper at kvotemelding 2.0 blir bedre enn forrige, som ble en stor skuffelse for hele næringen.
 
Det er fortsatt mye ugjort knyttet til internasjonale avtaler. Dette er et arbeid som har engasjert meg stort, men der vi langt fra er i mål. La oss håpe på fremskritt i de forhandlingene som finner sted i disse dager. Om ikke annet har jeg gledet meg over det gode samarbeidet vi har med embetsverket og norske myndigheter i dette spørsmålet. På dette området er dere suverene.
 
Vi burde også kommet lengre i å stå sammen innad i Norges Fiskerlag. Da jeg satt i landsstyret følte jeg at vi var i en prosess der vi jobbet oss nærmere hverandre. Dette føler jeg har stoppet opp. Mitt håp er at dannelsen av Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag kan bidra til et tettere samarbeid i Fiskarlaget. At vi fortsatt kan ha tro på et samlet Fiskarlag etter høstens Landsmøte. Vi fiskerne har langt flere saker som forener oss en som skiller oss. Men så lenge vi skal sloss innad i Norges Fiskarlag om omfordeling av fiskeressurser så taper vi utad, og vi taper innflytelse. Derfor tror jeg Landsmøtet i høst er et veiskille for Norges Fiskarlag som samlende organisasjon for norske fiskere.
 
Jeg tenker at vi har lykkes godt i Fiskebåt i disse årene. Er stolt av at vi fikk styrket våre kontorer i nord og sør. Er stolt av at vi har en fin medlemsvekst i disse årene og våre nye medlemmer synes å ha funnet seg godt til rette og bidrar til å utvikle Fiskebåt, samt gjøre Fiskebåt enda mer representativ. Er også veldig stolt av at vi har hatt ro og enighet innad i organisasjonen. Dette har gitt oss styrke og kraft i vårt utadrettede arbeid.
 
Så føler jeg at Fiskebåt har et godt omdømme i forvaltningen og hos myndigheter. Vi blir lyttet til og tatt på alvor. Dette føler jeg vi har greid å videreføre på en god måte.

Har lyst til å takke familien min, min kjære Ann Margitt som har heia på meg når jeg har tatt på meg nye verv som innbefatter mye reisning, takk til resten av familien som har måttet få leksehjelp på teams.

Takk til mine tidligere kompanjonger i Dønna Havfiske, som så nytten av at en av oss deltok i organisasjonslivet for å få inn nye impulser.

Og ikke minst takk til alle andre tillitsmenn i Fiskebåt og Fiskarlaget og andre organisasjoner som har delt kunnskap med meg og lært meg så mye.

Takk til dere i Embetsverket, Fiskeridirektoratet og ikke minst alle politikerne som jeg har hatt kontakt med gjennom disse årene. Det har vært svært givende.
 
Så må jeg få berømme samarbeidet jeg har hatt med administrasjonen. Dere er svært kompetente, lojale og dedikerte til Fiskebåt. Den største ressursen i Fiskebåt. En fantastisk gjeng. Til medlemmene sier jeg derfor, ta vare på Fiskebåt. Og så du Audun som jeg de siste 8 åra har samarbeidet tett med. Vi har utfylt hverandre, og tenker ofte likt. Tilliten og samarbeidet vi to har opparbeidet er en av grunnene til at jeg takket ja til å stå ekstra år i styrelederjobben. Det har vært en glede hele vegen.
 
Og til alle medlemmene og andre i næringen, takk for samhandling og kontakt med disse årene.

Tusen takk.