Beredskapspolitikk eller landbrukspolitikk?
Debattinnlegg
Mat og matforsyning må ha en helhetlig politikk – og det er problematisk at stortingsmeldingen om økt matforsyning kun ser handels- og beredskapspolitikken som landbrukspolitiske virkemidler.
Vi lever i en tid hvor krig og uroligheter også skjer i våre nærområder. Vi har lagt bak oss en pandemi og må forberede oss på nye. Klimakrisen og naturkrisen henger over oss. Alt dette gjør at vi må endre vår nasjonale politikk og beredskapsarbeidet. Samtidig må vi være varsomme slik at verdenssituasjonen ikke brukes for å fremme særinteresser.
Mat og matforsyning er et område hvor det er særlig viktig med et helhetlig blikk og en helhetlig politikk. Kriser kan slå ut forsyningslinjer, og det må vi ta høyde for. Det kan skape lokale eller regionale utfordringer med tilførsel av mat, ingredienser, utstyr og drivstoff for å kunne produsere mat.
Norge har i likhet med andre land planer for krisehåndtering. Et viktig mål er å sikre at viktige forsyningslinjer fortsatt fungerer. Matforsyningen er en kritisk samfunnsfunksjon, denne ble testet ut i full skala under pandemien. Erfaringen er at matforsyningen fungerte godt også i krise. Samtidig viste pandemien behovet for internasjonal samhandling også i kriser. Mat og ingredienser til matvarer fraktes på tvers av landegrenser. Både landbruket og fiskeriene har behov for arbeidskraft i sesongene.
Matproduksjonen vår er også avhengig av maskindeler og drivstoff. Det er heller ikke åpenbart at jærbuen kan brødfø Finnmarks befolkning. Tvert om kan forsyningslinjer fra Sverige og Finland være like relevante. Alt dette viser at matforsyning og matsikkerhet ikke kan diskuteres uten et tydelig internasjonalt perspektiv.
Det viser også at beredskap under kriser må behandles som et eget saksfelt, og ikke kobles opp til sektorpolitikken eller brukes som vikarierende motiv. Dessverre gjøres nå det siste.
Regjeringen la rett før påske frem en «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket». Behandlingen i Stortinget er sluttført i rekordfart slik at vi ikke får tilstrekkelig tid til en god diskusjon. I dokumentet brukes også beredskapshensyn som begrunnelse for å nå landbrukspolitiske mål. Da er det en stor fare for at beredskapspolitikken på matområdet utformes for snevert. Sjømatens betydning for lokal, nasjonal og internasjonal matberedskap blir ikke tatt hensyn til.
Vi er glade for at Stortinget har samlet seg bak vårt forslag om at man i den videre oppfølgingen av Totalberedskapskommisjonen skal legge beredskapspotensialet til grunn. Det er også positivt at det i innstillingen fremheves at internasjonale handelssystem er avgjørende i beredskapssammenheng.
Det er imidlertid skuffende at ikke flertallet ser behovet for å vektlegge både de offensive og de defensive handelspolitiske interessene til Norge. Nå er det flertall for at den handelspolitiske balanseringen mellom offensive og defensive interesser utelukkende knyttes til landbrukspolitikken.
Beredskapspolitikken handler også om å sikre våre allianser. I en spent geopolitisk tid bør Norge bygge relasjonene til våre nærmeste allierte. EU er blant disse. Det så vi senest da EU sikret Norge tilgang til vaksiner under pandemien. Vår avhengighet av våre allierte bør også vektlegges i gjennomgangen av vår beredskapspolitikk på matområdet.
Derfor er det så problematisk at meldingen om økt matforsyning kun ser handels- og beredskapspolitikken som landbrukspolitiske virkemidler. Vi er ikke motstandere av en større norsk jordbruksproduksjon. Vår bekymring går på at handelspolitiske prinsipper settes i spill i en kritisk tid. Det kan gi negative reaksjoner fra våre samarbeidspartnere.
Beredskapspolitikken må planlegges sammen med våre allierte. Vi er avhengig av samhandling på tvers av landegrensene også når det er vanskelige tider. Norge har også forpliktelser for forsyning av mat overfor våre naboer på matområdet som må hensyntas.
· Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge
· Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag