Avtale om bevaring av natur

Global enighet

-Dette er en viktig avtale som vil sikre naturmangfoldet som vi i fiskerinæringa er fullstendig avhengig av, sier Kåre Heggebø (innfelt).  Dette sier han om den globale naturavtalen som nå er godkjent under Montreal-møtet.

Verdens land har siden 3. desember vært samlet i Montreal i Canada for å forhandle frem en ny global naturavtale som skal stoppe og reversere tap av natur innen 2030. 

Mandag denne uka, 18. desember – ble avtalen godkjent av 193 land, hvorav Norge er ett av dem.

30 prosent bevaring innen 2030 

Den nye naturavtalen er en viktig milepæl i arbeidet med bevaring av verdens natur, og er bygd opp med 23 mål som enten skal nås eller der tiltak skal være igangsatt innen 2030.  

Avtalen sier blant annet at minst 30 prosent av land og hav skal bevares innen 2030.

Dette må til dersom naturmangfoldet skal sikres for kommende generasjoner.  

Målet om bevaring av natur er i og for seg ikke noe nytt. Allerede i 2010 fastslo Konvensjonen om biologisk mangfold i Aichi-mål nr. 11 at 10 prosent av kyst- og havområdene skulle bevares innen 2020. 

Dette ble også senere gjentatt i FNs bærekraftsmål nr. 14, 5 som sier at nasjonene «… innen 2020 [skal] bevare minst 10 prosent av kyst- og havområdene …». Dette målet er nå altså økt fra 10 til 30 prosent bevaring.    

Begrepet bevaring

Både i Aichi-mål nr. 11, bærekraftsmål nr. 14, 5 og nå naturavtalen brukes begrepet bevaring. 

I begrepet ligger det at områder enten kan være vernet etter miljølovgivningen, og definert som marine verneområder, eller være forvaltet gjennom såkalte «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak».

Dette er tiltak innenfor en sektor, som har en bevaringseffekt på biologisk mangfold og som derfor inngår i definisjonen av bevaring.  

Norges ligger godt an 

Som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for stortingsmeldingen om bevaring av marin natur fra 2020 gjorde Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet en gjennomgang av hvilke forvaltningstiltak med hjemmel i fiskeri- og havbrukslovgivningen som kunne defineres om «andre effektive arealbaserte tiltak». 

Der kom frem til at nesten halvparten av norske havområder er gjenstand for bevaring gjennom arealbaserte fiskerireguleringer. Vi har derfor kommet langt, og har et godt utgangspunkt for utvelgelse av områder for å nå de foreslåtte 30 prosentene i naturavtalen.  

– Intakte og robuste økosystem er nødvendig for at vi skal kunne høste bærekraftig og tilby sunn mat også i fremtiden. Vi i Norges Fiskarlag ser positivt på avtalen, som vi anser som historisk, og vi ser frem til å delta som en konstruktiv bidragsyter i det videre arbeidet, sier Kåre Heggebø.