Ap møtte rekenæringen
På Hvaler
Arbeiderpartiets næringspolitikere fra Stortinget har besøkt den utsatte rekeflåten på Hvaler. Fiskarlaget bidro med innsikt og besøk om bord i reketråleren Saga.
Besøket startet hos Fjordfisk, anlegget der den lokale fiskeflåten leverer sin fangst.
Daglig leder Kurt Allan Hansen fortalte om fiskerimiljøet på Hvaler, hva de gjør på Fjordfisk og hvordan de samarbeider med fiskerne. Over 100 arbeidsplasser på Hvaler kommer fra fiskeriene.
Hansen trakk særlig fram viktigheten av flåten i Utgårdskilen som daglig leverer reker til Fjordfisk og skaper aktivitet og arbeidsplasser. Han ønsker ikke at rekefiskeriene skulle utvikle seg til et fiskeri med større båter som kun leverer ett par ganger i ukene.
Utfordrende med nye norske regler
Deretter gikk turen langs kaia til MS Saga, fiskebåten til Martin Strand og Aina Revhaug. Her gikk politikerne om bord og Martin Strand (bildet) fortalte om utfordringene de har fått etter at det ble innført et forbud mot grensekryssende fiskerier i Skagerrak fra 1. januar 2024.
Ved hjelp av kartplotteren om bord viste han hvordan dette i praksis gjør fisket nærmest umulig for dem.
Hvalerfiskerne fisker så nært grensen til Sverige, og siden trålhal går over flere kilometer får de ikke fullført fulle trålhal hvis de ikke kan krysse grensen over til Sverige med trålen ute.
Besøket ble avsluttet på trålverkstedet til Egersund Trål. Her ble politikerne servert ekte Hvalerreke, mens de fikk demonstrert hvordan en reketrål fungerer, og ikke minst hvordan Hvalerrista sørger for at det ikke tas opp fisk under rekefisket.
Innretningen har bidratt stort til å ivareta fiskebestandene i Oslofjorden.
Egersund trål har nå et prosjekt finansiert av Handelens Miljøfond hvor de utvikler nedbrytbare hummerteiner av tre og naturfiber. På den måten vil teiner som mistes til slutt brytes ned og ikke være avfall eller bli en felle som spøkelsesfisker på havbunnen.
Nedgangen i rekekvotene og vernetiltakene i Oslofjorden ble også tema. Her fortalte fiskerne om deres opplevelse av bestandssituasjonen til rekene og flere av fiskebestandene i Oslofjorden.
Både fiskerne og politikerne virket svært fornøyd etter besøket til landets største fiskevær øst for Lindesnes.
Flere sentrale politiske saker ble tatt opp i møtet. Vi gjengir her noen stikkord knyttet til de aktuelle sakene:
Grensekryssende fiske
Det er fra og med 1. januar 2024 innført forbud mot grensekryssende fiske i Skagerrak for fartøy over 12 meter største lengde. Dette betyr at reketrålerne må stoppe fisket, hive opp trålen ved sonegrensen, og rapportere fangst og at fartøy skal inn i en ny sone. Noe som innebærer at feltene i nær grensen i praksis blir vanskeliggjort/umulig å tråle, grunnet mange krysninger i løpet av et hal.
Flere av de viktige rekefeltene som brukes går tvers gjennom sonegrensen mellom Norge og Sverige, og noen felt krysser grensen flere ganger. Fartøy har alltid kunne tråle sammenhengende over grensen uten å måtte hive trålen.
Det er behov for unntak for fisket som foregår i den østlige delen av feltene.
Fiskerne ønsker en gjensidig buffersone på 4 nautiske mil på hver side av sonegrensen ut til en omforent dybde.
Marint vern
Marint vern og bevaring er viktig for ivaretagelse av havmiljøet, mangfoldet i havet og fiskeressursene. Det må gjøres på hensiktsmessige måter som ivaretar både det marine miljøet og fiskernes næringsaktivitet. Erfaringen og innsikten til fiskerne om området og havmiljøet må brukes i arbeidet med marint vern og bevaring.
Det er igangsatt flere forsknings- og forvaltningstiltak i Oslofjorden og Skagerrak. Flere tiltak har hatt god effekt, mens andre ikke har det. Erfaringen er at det innføres nye tiltak, uten at resultatet av tidligere eller gjeldende tiltak hentes inn eller evalueres. Her mener vi at miljømyndighetene har et særlig ansvar for å følge opp effektene som følge av opprettelsen av verneområdene (Ytre Hvaler og Færder).
Det er viktig at samtlige næringer rundt Oslofjorden ansvarliggjøres og gjennomfører tiltak for å bedre forholdene i Oslofjorden.
Rekekvoter
Rekekvoten i Nordsjøen og Skagerrak ble redusert med over 40 % fra og med 1. juli 2023.
En så høy nedgang har vært svært utfordrende for rekeflåten i sør.
Rekefiskerne opplever mye reke på feltene og er det er derfor stor usikkerhet på om toktet til Havforskningsinstituttet gir et korrekt bilde av tilstanden til rekebestanden.
Norge og EU skal drøfte den nye bestandsmodellen for reke med forskerne/ICES tidlig utpå vinteren, og Fiskarlaget skal delta i dette møtet.
CO2 avgiften, kompensasjons- og støtteordninger
Kompensasjonsordningen for 2024 er ikke oppjustert i tråd med opptrappingen av CO2-avgiften. Noe som har påført fiskeflåten økte utgifter, de med dagens teknologi har lite mulighet for å redusere.
Man ønsker en løpende kompensasjonsutbetaling. I dag utbetales kompensasjonen årlig- helt opp til 15 måneder etter bruk. Dette binder mye kapital, og man ønsker derfor en ordning hvor kompensasjonen utbetales oftere.
Rekeflåten i sør har i dag en statlig tilskuddsordning, som er tenkt som midlertidig. Denne ønskes videreført. Ved revidert statsbudsjett må det vurderes om nåværende nivå er tilstrekkelig.