Vil regjeringen avvikle fiskeriene?

Kronikk om Oslofjorden

Regjeringens forslag til reguleringer i Oslofjorden er dramatisk, og vil i praksis føre til en avvikling av fiskeriene i denne delen av landet og sette hundrevis av arbeidsplasser i fare. Dette skriver Hanna Bakke-Jensen i en kronikk i Fiskeribladet. Hun setter spørsmålstegn ved om politikere forstår yrkets betydning i fjorden.

Regjeringen sendte tidligere i vinter forslag om nye fiskeritiltak og reguleringer i Oslofjorden på høring. Det foreslås blant annet store fiskeforbudsområder. Dette er dramatisk, og vil i praksis føre til en avvikling av fiskeriene i denne delen av landet og sette hundrevis av arbeidsplasser i fare.

Jeg lurer på om politikere forstår hvilket fiske som faktisk utøves i fjorden, hvilken betydning fiskeriet har og hvilke konsekvenser tiltakene vil få, ikke bare for fiskerinæringen, men også for lokalsamfunnene i området.

Hvem er disse fiskerne da?

For mange er trolig fiskeriene i Oslofjorden noe ukjent og fremmed. La meg derfor introdusere dem.

Fiskerne i Oslofjorden er hardtarbeidende, innovative, vanlige folk. Hovedfiskeriet er reketråling, men det er også noen få som fisker med teiner etter leppefisk, dorger eller makrell og fisker etter brisling.

Du finner det største fiskeværet i Utgårdskilen, hvor Kurt Allan på Fjordfisk kjøper reker og sjøkreps fra fiskerne. Det er også mange fiskere og stor aktivitet på den andre siden av fjorden, blant annet på Færder og i Sandefjord.

Hans Olav, Håkon, Sigurd, Martin og Aina

Fiskerne i Oslofjorden er Hans Olav på fartøyet Baluba, som er tredjegenerasjons fisker og fisker sammen med sønnen og en ung lærling.

Det er Håkon fra Verdens Ende som er mannskap på reketråleren Linnea og drømmer om egen båt.

Det er Sigurd som selger reker fra Rådhuskaia innerst i fjorden. Og det er Martin og Aina, et ektepar som sammen driver reketråleren Saga.

Og det er mange, mange flere. Fiskerne i Oslofjorden er født og oppvokst langs fjorden, de hører til her. De kan ikke dra en annen plass å fiske. Hele aktiviteten og verdikjeden er basert på fiskeriene lokalt.

Små trålere

Fiskeriene påvirker økosystemene. All matproduksjon, enten det er høsting fra havet, høsting fra jorden eller dyrehold etterlater et fotavtrykk i naturen. Gjennom fiskerireguleringer, redskapsutvikling og tilpasning av driftsmønsteret bidrar fiskerne til å redusere både fiskepresset og miljøpåvirkningen fra egen aktivitet.

Reketråling er Oslofjordens største fiskeri. Mens mange assosierer reketråling med trålerne i Barentshavet, er fartøyene i Oslofjorden små trålere fra 10 til 18 meter i størrelse. Det er trålet etter reker i Oslofjorden i hundre år, og fiskerne har hele tiden vært bevisst på å utvikle seg for å minimere påvirkningen på havbunnen og øke produktiviteten i fisket. I fare for å bli for teknisk, er det verdt å nevne et par eksempler på dette.

Nullfiskeområder er mest alvorlig

De fisker med en trål som er utviklet for å være mer skånsom mot bunnen, og som er spesialtilpasset forholdene i Oslofjorden. Og de er kjentfolk. De kjenner havbunnen i Oslofjorden like godt som jeg kjenner gatene i Båtsfjord. De vet hvor de skal tråle for å unngå korallrev, store steiner og fjell.

Det fiskes også imponerende målrettet. Med ulike tekniske grep som sorteringsrist, Hvalerrista og økt maskevidde sørger de for å fiske den store reka, og minimere fangsten av både «smårek» og fisk.

Da er spørsmålet, hvis disse fiskerne er så tilpasningsdyktige, hvorfor er da tiltakene så dramatisk? De mest alvorlige tiltakene er forslagene om nullfiskeområder og forslaget om at fartøy over 11 meter hjemmelslengde ikke får fiske innenfor grunnlinja.

For fiskerne innerst i fjorden betyr dette at avstanden til rekefeltene blir for stor. De vil ikke kunne fortsette sin aktivitet. For de fiskerne lengre ut i fjorden som kanskje klarer å fortsette, vil dette bety at fiskepresset på de få områdene de har til rådighet blir for stort.

Vi etterlyser balanse

For lokalsamfunnene vil tiltakene føre til tap av arbeidsplasser og verdiskaping. Til tross for at fiskeriene i Oslofjorden for mange er ukjent, er de en viktig næring for kommunene fiskerne tilhører, som Hvaler og Færder.

Ta til eksempel Utgårdskilen, Østlandets største fiskevær og hjemmehavn for flere av reketrålerne. Her finner du fiskemottaket Fjordfisk som kjøper fisk og skalldyr fra fiskeflåten, trålverkstedet Egersund trål og fiskerilinjen til Kalnes videregående skole. Bare hos Fjordfisk finner du 17 årsverk som alle er avhengige av den lokale fiskeflåten. Forsvinner fiskeriene, forsvinner arbeidsplassene på land også.

At det er behov for tiltak i Oslofjorden er det ingen som er uenige i. Det vi etterlyser er balanse i tiltakene, og at man er sikker på at de vil treffe.

Å fjerne fiskeriene fra fjorden er ikke den rette medisinen. Derfor må regjeringen lytte til fiskernes råd og innspill.

Det er fiskerne som skal leve av fjorden og som kjenner den best.