Vil ha dialog om oppdrett

Høringssvar: Støtter ikke biomasseø

Norges Fiskarlag støtter ikke en økning i lakse- og ørretoppdrett i 2015, slik myndighetene i en høring legger opp til. Etter Norges Fiskarlags oppfatning bør eventuell videre vekst i oppdrettsvolumet i stedet vurderes på et bedre og mer tverrfaglig grunnlag i den varslede stortingsmeldingen om framtidas oppdrettsnæring.

Les hele høringssvaret til saken fra Fiskarlaget under. For øvrig har også Fiskeridirektoratet og Mattilsynet gitt en tilsvarende konklusjon.

«Kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett – Høringsuttalelse fra Norges Fiskarlag

Vi viser til høringsnotat datert 23. juni 2014 om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015, med høringsfrist 1. oktober 2014. Regjeringen varsler her at en ønsker å tilby oppdrettsnæringen en vekst på fem prosent, tilsvarende en økt maksimal tillatt biomasse (MTB) på om lag 60 000 tonn. Samtidig ønsker regjeringen å stille strengere krav når det gjelder forekomst av- og behandling mot lakselus. Nærmere bestemt omfatter dette at det for anlegg som tar i bruk løyve for økt MTB stilles krav om en maksimumsgrense på 0,1 hunnlus per fisk, samt at det maksimalt skal tillates to lusebehandlinger per produksjonssyklus. Det stilles i denne høringen ikke nye krav til hvordan lusebehandlingene skal foregå, eller hvilke medikamenter/kjemikalier som skal benyttes.

Vi har forståelse for at regjeringen ønsker å stille strengere krav til forekomst av- og behandling mot lakselus, selv om det med økende resistensutvikling og sjøtemperatur vil kunne bli utfordrende å overholde disse kravene. Økt biomasse av oppdrettsfisk vil i seg selv kunne bidra til å øke luseproblematikken. Miljømessig bærekraft må etter vår oppfatning allikevel omfatte mer enn krav til lusenivå. Også andre utfordringer må løses før en slik vekst i oppdrettsvolumet kan anses som forsvarlig. Dette reflekteres i svært liten grad i høringsnotatet.

Norges Fiskarlag er i utgangspunktet positivt innstilt til annen næringsvirksomhet. Når det gjelder akvakultur har forutsetningen hele tiden vært at oppdrettsnæringen ikke må bygges opp- og driftes på bekostning av havmiljø, ville bestander og/eller driftsgrunnlag og lønnsomhet for norske fiskere. Etter vår oppfatning har disse forutsetningene i alt for liten grad blitt tatt hensyn til.

Norges Fiskarlag har gjennom en årrekke gitt innspill om forhold som må vektlegges ved etablering av anlegg for oppdrett, inkludert økning av oppdrettsvolumet. Oppdrett fører naturlig nok til en god del arealbrukskonflikter langs kysten, ikke minst i forhold til fiskeri. I tillegg observerer vi flere steder redusert kvalitet på villfisk som står ved anlegg, samt «nedslamming» av reke- og krepsefelt. Dette er problemstillinger som i liten grad blir omfattet av den overvåkingen/miljøundersøkelsene oppdrettsnæringen gjennomfører per i dag (jfr. Norsk Standard 9410:2007). I tillegg kommer til smitterisiko og rømming m.m. Disse forholdene er nærmere beskrevet i innspillene fra Nordland Fylkes Fiskarlag og Fiskarlaget Nord (vedlagt).

I denne saken er vi også bekymret for negative effekter på bestander av reke, hummer og andre krepsdyr, som følge av bruk av medikamenter /kjemikalier mot lakselus. I områder der det drives avlusning har fiskerne de siste årene iblant observert økt dødelighet av krabbe, krill og reke. Det er fortsatt ikke startet opp forskning som kan gi gode svar på mulige årsakssammenhenger. En opplever også problemer som følge av utslipp av «lusevann» med hydrogenperoksid i rekefelt. I tillegg har Norges Fiskarlag ved flere anledninger bedt om en umiddelbar stans i bruken av såkalte flubenzuroner (kitinhemmere), fordi disse kan være særlig skadelige for ville bestander av krepsdyr. Norges Fiskarlags landsstyre behandlet denne tematikken senest i januar 2014. Landsstyrets vedtak er vedlagt.

Norsk fiskerinæring og havbruksnæring har også felles interesser, blant annet innen markeds-, handels- og tollpolitikk, forskning og utvikling, marin infrastruktur og ikke minst arbeidet for et godt og rent fjord- og havmiljø. Regjeringen bør etter vår oppfatning derfor føre en politikk som bidrar til å utvikle disse næringene i et godt samspill. I forhold til denne saken er som nevnt kunnskap om effekter av medikamenter/ kjemikalier mot lakselus på ville marine arter helt avgjørende. Norges Fiskarlag er derfor i dialog med departementet, Fiskeridirektoratet, FoU-institusjoner og oppdrettsnæringas organisasjoner for å etablere slik kunnskap. Økt vekst på bakgrunn av dagens mangelfulle kunnskapsnivå vil være uakseptabelt, samtidig som det kan bidra til å svekke det viktige samarbeidet som nå er startet opp.

Norges Fiskarlag kan på denne bakgrunn ikke støtte en økning i lakse- og ørretoppdrett i 2015, slik høringen legger opp til. Etter Norges Fiskarlags oppfatning bør eventuell videre vekst i oppdrettsvolumet i stedet vurderes på et bedre og mer tverrfaglig grunnlag i den varslede stortingsmeldingen om framtidas oppdrettsnæring. Her må også hensynet til marine arter og norske fiskere tillegges nødvendig vekt. Norges Fiskarlag vil være positivt innstilt til en tett og god dialog i denne prosessen.»