-Viktig miljøtiltak
Kampanje på blåkveita
-Det er flott at Norges Fiskarlag tar tydelig tak i miljøutfordringen og holder trøkket oppe på oppmerksomhet rundt blåkveitefisket. Det sier skipper og landsstyremedlem Anders Klovning.
Også i 2026 setter Norges Fiskarlag inn ressurser på en kampanje om tap og innmelding av redskaper i blåkveitefisket.
-Dette gjør vi fordi tapte redskaper fortsatt er en kilde til både marin forsøpling og spøkelsesfiske, og fordi innmeldinger fra fiskerne er helt avgjørende for at redskap kan spores opp og tas opp igjen. Det sier seniorrådgiver Maria Pettersvik Arvnes i Norges Fiskarlag.
Hun sier det spesielt er i fisket etter blåkveite, der det fiskes på stort dyp, kan det være krevende å finne igjen og hente opp redskap som går tapt.
-Når bruk blir stående igjen på havbunnen, kan det fortsette å fiske i lang tid og dermed skade både ressursgrunnlaget og miljøet. Vi vet også at opprydding er ressurskrevende, og at informasjon om hvor redskap er mistet har stor betydning for hvor godt opprenskingstokt kan treffe, sier hun.
Norges Fiskarlag vil være synlig med vår kampanje på sosiale medier de neste ukene, etter at blåkveite fisket startet opp siste uka i mai.
Krevende
Og opprenskning – det vet Anders Klovning mye om.
De fire siste årene har han vært skipper om bord når M/S Vikingbank på oppdrag fra Fiskeridirektoratet har vært leid inn for å søke etter tapte fiskeredskaper langs kysten.
Nylig ble det klart at fartøyet i august på nytt har fått dette oppdraget også for 2026. Toktet gjennomføres på høsten og baserer seg både på innmeldinger av tap – og sokning i områder der direktoratet vet at det uansett foregår mye fiske.
Klovning påpeker at det er svært viktig at tapt bruk meldes inn når fiskerne enten ikke finner det selv eller ikke klarer å få det opp.
-Det skal soknes etter tapt bruk. Dette er kjempeviktig, og spesielt på blåkveita, der fisket foregår på stort dyp. Det gjør at risikoen både for brukstap og spøkelsesfiske er stort.
-Vi ser at det er mye fisk som setter seg fast i tapt bruk og dermed er det en tap-tap-situasjon om tapt fiskeutstyr ikke fjernes, og gjerne så fort som mulig. Det er derfor lett å heie på denne typen kampanje, sier skipperen som de siste årene også har hatt fast sete i Norges Fiskarlags Landsstyre.
-Vi ser at tapte redskaper fisker mye, sier han og omtaler også noen av redskapsfunnene som krevende å få opp.
Ja, sier han – vi må også bruke en del kraft for å få opp noen av de tapte redskapene, så denne kampanjen om enda mer økt bevissthet i næringen støtter jeg helhjertet, sier den erfarne skipperen.
Egen handlingsplan
Arbeidet med å forebygge tap og få inn meldinger om redskap som er mistet, henger tett sammen med handlingsplanen mot marin forsøpling. Landsmøtet i Fiskarlaget har vedtatt en videreføring av planen, der det å hindre at redskap tapes er et viktig tiltak.
-Ved å gjenta kampanjen håper vi å minne flere om plikten til å sokne etter og melde fra om tapte redskaper, senke terskelen for å melde inn tap, og bidra til mer kunnskap, bedre opprydding og mindre spøkelsesfiske, påpeker Maria Pettersvik Arvnes.
I vekt utgjør deler av redskap og tapte redskaper fra fiskerinæringen en stor del av den marine forsøpling som blir ryddet i Norge. Det er anslått at fiskerinæringa i Norge bidrar med 380 tonn plastavfall hvert år. Marin forsøpling fra fiskeriene består i hovedsak av tapte redskaper, tau, avkapp og flyteelementer, og utgjør en betydelig del av forsøplingen som finnes langs norskekysten.
Tapte fiskeredskaper kan bli stående på havbunnen i lang tid og føre til spøkelsesfiske, der fisk, skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr dør ved å bli fanget eller viklet inn. Plastbaserte fiskeredskaper brytes sakte ned og kan bidra til mikroplast i havet, som er funnet i fisk og sjømat og dermed kan påvirke marine næringskjeder.
Marin forsøpling fra fiskerinæringen representerer dermed en belastning på naturmangfoldet ved både direkte fysisk skade på marine organismer og indirekte effekter på økosystemenes funksjon.
Høstingsforskriften § 69 pålegger fisker å søke etter tapt bruk.
Dersom det ikke er mulig å få tatt opp redskap, skal det rapporteres med informasjon om type og mengde redskap, samt lokasjon.
Fartøy med elektronisk fangstdagbok kan rapportere gjennom dagboka.
Film fra Fiskeridirektoratet om spøkelsesfiske og opprenskingstoktene