-Viktig enighet
Norsk-russisk fiskeriavtale
-Det er svært viktig og positivt at vi nå har fått en avtale om forvaltningen av fiskeriressursene i våre felles havområder også for 2026, sier leder Jan Roger Lerbukt i Fiskarlaget. Både for Norge og Russland er det viktig at det er inngått en avtale om både forsknings- og forvaltningssamarbeid for Norskehavet og Barentshavet, sier han.
Lederen i Fiskarlaget omtaler årets forhandlinger som krevende, og gir honnør til den norske forhandlingsledelsen i Nærings- og fiskeridepartementet som har gjort en utmerket jobb for å sikre en forsvarlig fiskeriavtale for 2026.
Kvotenivåene
-Kvotenivåene er omtrent i tråd med hva vi kunne forvente. For torsk så håper vi at 2026 vil markere bunnen, og at bestanden vil utvikle seg positivt. For hyse er den en gledelig kvoteøkning, mens kvotene for blåkveite og snabeluer holder seg stabile. Det var også helt som forventet at det ikke blir noe loddefiske til neste år.
Torsk: Totalkvoten er fastsatt til 285 000 tonn, og dette innebærer en nedgang på 16 prosent sammenlignet med inneværende års kvote. Norsk andel: 139 827 tonn.
Hyse: Totalkvoten for hyse er fastsatt til 153 293 tonn for 2026, og dette innebærer en økning på 18 prosent sammenlignet med inneværende år.
Blåkveite: Totalkvoten for blåkveite i 2026 er fastsatt til 19 000 tonn, som er samme nivå som for inneværende år.
Snabeluer: Totalkvoten for snabeluer i 2026 fastsatt til 69 177 tonn, og dette innebærer en liten økning på tre prosent sammenlignet med årets kvote.
Ressurssituasjonen har over flere år har utviklet seg negativt for mange sentrale fiskebestander både i Norskehavet og Barentshavet. For 2026 vil kvotenivået på torsk være på det laveste nivået siden torskekrisen tidlig på nittitallet, og mange rederier og fiskere må regne med et krevede år med redusert driftsgrunnlag og lange perioder uten drift til neste år.
Kvotefordeling
-Vi er godt fornøyde med at også årets avtale bidrar til å videreføre stabiliteten i kvotefordelingen av fiskeressursene i Norskehavet og Barentshavet mellom Norge, Russland og tredjeland, og mener dette er en vesentlig forutsetning for bærekraftig forvaltning i disse havområdene.
Tekniske reguleringstiltak
-Avtalen viderefører felles tekniske reguleringstiltak for utøvelsen av fisket, og vi mener at dette forholdet er særlig viktig i en tid hvor vi har hatt en betydelig reduksjon i torskekvoten over flere år. DEt sier fagsjef Synnøve Liabø, som sammen med Fiskarlagets leder og generalsekretær har deltatt i den norske delegasjonen.
Hun har i en årrekke arbeidet med torsk og internasjonale forhandlinger sier de felles tekniske reguleringstiltakene med videreføring av blant annet minstemål på torsk, minste maskevidde i bunntrål og omregningsfaktorer i hele utbredelsesområdet er et viktig bidrag for å gjenoppbygge av bestanden.
Forskningssamarbeidet
Fiskarlaget er godt fornøyd med at avtalen innebærer et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026. Norskehavet og Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder, og forskningssamarbeidet er en helt vesentlig forutsetning for en bærekraftig forvaltning i årene framover.
Russiske forskere ble suspendert fra Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) i 2022, og Russland har etter suspenderingen fra ICES besluttet å melde seg ut av ICES-samarbeidet. Siden 2022 har Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO opprettet en bilateral arbeidsgruppe som har fulgt internasjonalt anerkjent metodikk og rammeverk for bestandsvurdering og rådgivning for fellesbestandene.
-Vi vil derfor også gi en positiv tilbakemelding for det omfattende og krevende arbeidet som norske og russiske forskere har lagt ned for å komme i mål med en alternativ kvoterådgivning slik saken står, sier Synnøve Liabø.