Viktig arbeid
Fiskerikontrollutvalget
-Et effektivt og godt kvoteregister og en god lovgivning er helt grunnleggende faktorer for en velfungerende ressurskontroll. Det sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag knyttet til Fiskerikontrollutvalgets rapport.
Fredag la det bredt sammensatte utvalget frem sin innstilling (NOU), der det pekes både på svakheter i måten kontrollarbeidet er organisert på og svakheter i deler av fiskerilovgivningen.
-En rekke av utfordringene som utvalget er innom, er moment som vi som næringsorganisasjon også over tid har påpekt som utfordringer. Det er derfor flott at denne rapporten nå lages og vi ser frem til å dykke ned i arbeidet til utvalget og delta med en bred organisasjonsmessig høring i saken, sier Ingebrigtsen.
Omfattende mandat
Kontrollutvalget ble bedt om å dykke ned i hvordan ny teknologi kan brukes for å gi økt trygghet for at norsk fisk på markedet er lovlig fisket og omsatt. Utvalget har også sett på hvordan myndighetene kan øke effekten av de samlede kontrollressursene og forbedre evnen til å avdekke og straffe de som bryter loven med viten og vilje.
Fiskeri- og sjømatministeren har påpekt at målet er å få en enklere og mer effektiv nasjonal kontroll.
Etterlyser kvoteregister
Utvalget ble satt ned i juni for vel et år siden og har vært ledet av direktør Magnar Pedersen i Nofima.
De ti i utvalget påpeker spesielt mangel på velfungerende digitale verktøy for alle data som samles fra næringen. Først og fremst mangler et nasjonalt kvoteregister som til enhver tid gir korrekt oversikt over det enkelte fartøys kvote. Fiskeflåtens fangst- og aktivitetsdata (ERS) har først nylig blitt tilgjengelig for Kystvakten, og er fortsatt ikke fullt ut tilgjengelig for salgslagene, vises det til.
-Fiskerinæringen har et omfattende regelverk og jeg forstår at det kan være krevende å ha god oversikt for forvaltningen. Det blir derfor ofte selvmotsigende for meg at forvaltningen krever at vi som er på havet skal ha oversikt over alle regler og følge alle rapporteringer, samtidig som vi snart skriver 2020 og forvaltningen selv ikke har på plass et bedre eget datasystem. Dette både tydeliggjør og understreker behovet for forenkling av systemet, sier Kjell Ingebrigtsen.
Han mener forvaltningen snarest må få på plass velfungerende digitale systemer for å kunne ha oppdatert oversikt over uttak og kvotestatus.
Skal være lovlydig
-Norges Fiskarlag vil være tydelig på at vi har sett fram til å få Fiskerikontrollutvalgets innstilling. Et slikt arbeid er viktig for å markere at vår næring skal være transparent og både ønske og tåle å bli kontrollert. Vi er ikke tjent med å leve med mistanker om ulovligheter, sier Kjell Ingebrigtsen.
Han er også tydelig på Fiskarlagets holdning til regelbrudd.
-Bevisste brudd på reglene er miljøkriminalitet. Dette krever som regel to parter. Hverken fiskeren eller kjøperen bør utfordre systemet. Vi ligger an til å sette ny eksportrekord i løpet av kort tid. Med eksportverdi på mer enn 100 milliarder kroner for sjømatnæringen må lovlig oversiktlig omsetning være det som preger næringen og ikke omdømmesvekkende fokus på regelbrudd, understreker Kjell Ingebrigtsen.
Fiskerens rettsvern
Fiskarlagslederen gir honnør til utvalget for å påpeke flere moment som over tid har blitt omtalt som til dels svært utfordrende for utøverne på sjøen.
-Utvalget har identifisert mangel på spesialisert fagkompetanse som en utfordring for ressurskontrollen. Det påpekes også at vi fra næringshold mener bruk av inndragning og administrative sanksjoner er vilkårlig. Det foreslås derfor også en utredning av reaksjonshjemlene og vi hilser dette velkommen fra vår side, understreker lederen i Fiskarlaget.
Fiskarlagslederen sier han spesielt legger merke til at utvalget vil ta bort kontrollarbeidet som salgslagene har gjort.
-Dette har vært det vi i næringen synes har fungert best, sier han.
Forslagene
Magnar Pedersen var i sin presentasjon av utvalgsinnstillingen tydelig på at de mener det er urealistisk å bygge opp et kontrollsystem basert på tilstedeværelse på kaia. Han viser til at bare 0,5 prosent av antall landinger kontrolleres. Utvalget peker i stedet på økt krav til dokumentasjonskontroll i alle ledd.
Fiskerikontrollutvalgets lanserer en rekke forslag. Et hovedforslag er å etablere offentlig-privat samarbeid om kontroll og et flertall i utvalget mener at data fra næringen skal være åpent tilgjengelig.
Utvalget har spesielt vist til utfordringer knyttet til omsetning av fersk torsk i vintersesongen med hensyn til omregningsfaktorer. Så snart som mulig mener utvalget det blant annet derfor må bli både veiing og antallsregistrering ved landing fra både hvitfisk- og krabbenæringen.
Generelt vises det også til at regelverket må bli bedre. Reguleringer må fastsettes slik at de enkelt kan etterleves og kontrolleres, påpeker utvalget.
Det foreslås også at de seks salgslagene ikke lenger skal ha kontrollansvar ved landing, men rendyrkes som oppgjørssentraler. Også politiet foreslås styrket med to egne fiskekrimsenter og politienheter med fagrelevant bakgrunn i etaten.
Forslaget er at inndratte midler, samt en egen kontrollavgift brukes for å finansiere et forbedret system i ressurskontrollen.
Utvalget
Kontrollutvalget har vørt sammensatt av 10 eksperter med relevant kunnskap fra næring, forvaltning og akademia:
- Direktør, Magnar Pedersen, Tromsø
- Politioverbetjent Henny Irene Bech, Nittedal
- Juniorprofessor Florian Diekert, Heidelberg, Tyskland
- Forskningssjef, Hanne Digre, Trondheim
- Seniorforsker Kine Mari Karlsen, Tromsø
- Daglig leder Vårin Marie Lassesen, Myre
- Skipper Per William Lie, Fjell
- Råstoffsjef Ørjan Nergaard, Båtsfjord
- Matematiker og teknologiinvestor Silvija Seres, Oslo
- Seniorrådgiver Hans Petter Tetmo, Tønsberg