– Vi trenger EØS!
Ytring i Adresseavisen
Vi vet hva vi har med EØS. Ingen har det så travelt som en død fisk på vei til markedet. Begrensinger i dagens vilkår vil definitivt begrense potensialet i sjømatnæingen. Dette skriver Kjell Ingebrigtsen i et debattinnlegg i Adresseavisen.
Hele fiskerinæinga trenger EØS-avtalen
Jeg registrerer med forbløffelse at det foregår en offentlig debatt der mange av debattantene med styrke hevder at EØS-avtalen er noe som Norge kan tre ut av uten at dette skal ha noen som helst negative konsekvenser for Norge. Det hevdes til og med at WTO-regelverket skal sikre at vi har nøyaktig samme markedsadgang som dagens EØS-avtale gir oss. Dette er ikke riktig.
Man kan fort bli enige om at EØS-avtalen har mangler og at vi kunne ønske oss både mer sjølråderett og bedre markedsadgang for både det ene og det andre. Tenk om vi bare kunne fikse dette enkelt, og ta det som passer oss. Og si nei til det vi ikke liker.
Vi vil uansett få anledning til å forhandle om handelsvilkår, men å tro at dette kommer uten noen form for motytelse er i beste fall naivt. Det er på tide at de som deltar i denne debatten også kommer opp med realistiske forslag til hva vi skal gi for å få dette på plass om man noen gang skulle stå uten en EØS-avtale.
La meg være tydelig på at vi mener norsk fisk ikke har god nok adgang til EU-markedet, som er vårt viktigste marked. Dette er et betydelig hinder for at sjømatnæinga skal kunne ta ut mer av sitt potensiale. Jeg har selv vært i samtaler med de som arbeider med handelspolitikk på EUs vegne og diskutert hva som må til for å få bedre markedsadgang for norsk fisk. Konklusjonen er enkel: Alt er mulig, men ingen får noe gratis. Så hva vil Norge gi? Det er lett for alle å peke på noen andre og si at de skal bidra, men de som ønsker å diskutere dette må tone flagg. Igjen: Hva har dere tenkt å gi?
Jeg må også påpeke at vi tross alt har fått til store ting med norsk fisk i EU-markedet. Vi kunne fått til mer og vi må fortsatt kjempe for bedre markedsadgang, men vi må også huske at den markedsadgangen vi har sikrer oss sømløse grensepasseringer til EU. Dette kan vi gjøre fordi vi har en veterinæavtale med EU og fordi vi inngår i Schengen-samarbeidet.
Verdien av de eksisterende vilkårene kan ikke undervurderes. Ingen har det så travelt som en død fisk på vei til markedet. Begrensinger i dagens vilkår vil definitivt begrense potensialet i sjømatnæingen.
Det samme momentet understreker NUPI-direktør Ulf Sverdrup i et debattutspill i fjor høst. Han viste til at: «EØS-avtalen har i realiteten fungert som et satsbrett for å bygge samarbeid med EU på disse områdene.» Og at: «Brexit har synliggjort hvilke alternativer som finnes. (-) Samtidig vil norsk forhandlingsmakt væe vesentlig mindre enn britenes, og EU vil neppe gi mer til Norge enn til UK. (….) Norge kan velge å gå ut av EØS uten avtale og styre på frihandelsavtalene og WTO. Det vil væe likt det britene kaller «No deal».
Husk at EU i utgangspunktet ikke er avhengig av norsk fisk. De kjøper vår fisk av mange gode grunner. Forutsigbar handel er en av de viktigste. De som tror at vi er enerådende på markedet kan jo ta seg en tur til Brysselmessa i mai.
Vi er et lite land med en åpen økonom helt nord i Europa. Det er en viktig erkjennelse som flere kan ha godt av å ta inn over seg. Mitt budskap er derfor enkelt: Vi vet hva vi har med EØS.