Verdinedgang første halvår
Eksporten 2026
Geopolitisk uro, valutaeffekt og kvotekutt ga verdinedgang for sjømateksporten i første halvår. Sjømat for 84,5 milliarder kroner dro ut i verden frem til 30. juni. Det er en nedgang på 669 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
– Sjømateksporten i første halvår preges av både nasjonale og internasjonale forhold. Her hjemme har lave kvoter på flere villfangede arter gitt rekordlave eksportvolum og rekordhøye eksportpriser, mens geopolitisk uro i markedene har gjort verdenshandelen enda mer krevende, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer i en halvårsoppsummering.
– Totalt sett er sjømateksporten solid, noe som er imponerende i en tid preget av skiftende handelspolitiske rammer. Selv om eksporten til USA har gått ned, har den økt i andre markeder. Samtidig har jeg forståelse for at situasjonen er krevende for bedrifter som har satset på USA-markedet. Regjeringen er opptatt av å styrke markedsadgangen for sjømatnæringen og vil fortsette å prioritere dette arbeidet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Påvirkes av Midtøsten
Krigen i Midtøsten er en annen faktor som har påvirket eksporten i første halvår.
– Krigen har ikke bare vært krevende for logistikken til Asia, men samtidig økt kostnadene til frakt og drivstoff. Det har alle deler av sjømatnæringen for alvor fått merke i årets første seks måneder, forklarer Chramer.
Til tross for krigsutbrudd, en negativ valutaeffekt, USA-toll og kvotereduksjoner falt eksportverdien for norsk sjømat kun 1 prosent i første halvår sammenlignet med samme periode i fjor.
Kina har passert USA
– Etterspørselen etter sunn og proteinrik norsk sjømat er fortsatt sterk, med blant annet vekst til nærmarkedet EU. Den samme positive utviklingen gjelder Kina, som nå har passert USA og er blitt vårt nest største eksportmarked, sier Christian Chramer.
Norge eksporterte sjømat til USA for 6,3 milliarder kroner i første halvår. Det er en nedgang på 2,4 milliarder kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
– Toll-uroen har reversert veksten som vi har hatt til USA de siste årene, og vi må tilbake til 2022 for å finne en lavere eksportverdi til dette markedet. Nedgangen er også den største for et enkeltmarked siden norsk sjømat ble utestengt fra Russland i 2015. Det er eksporten av laks, snøkrabbe, ørret og kongekrabbe til USA som faller aller mest, sier Chramer.
Økt kamp om råstoffet
Totalt eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat i første halvår. Det er en nedgang på 2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
– Volumveksten for laks og sild kompenserer i stor grad for volumnedgangen for hvitfisk, reker og makrell. Kvotereduksjonene for arter som torsk, kongekrabbe og makrell er viktig for bestandsforvaltningen, men er samtidig dramatisk for norsk bearbeidingsindustri. Kampen om råstoffet har aldri vært tøffere enn i dette halvåret, understreker Christian Chramer.
Sjømateksporten i juni
- Eksportverdien i juni endte på 14,4 milliarder kroner
- Det er en økning på 1,2 milliarder kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med juni i fjor
Polen er det klart største enkeltmarkedet for norsk fisk. Mye bearbeides og eksporteres videre, og noe, som denne silden, blir til festmat i hjmmemarkedet.
De største markedene målt i verdi i første halvår (endring fra samme periode i 2025 i parentes)
- Polen: 10,1 milliarder kroner (+32%)
- Kina: 7,4 milliarder kroner (+31%)
- USA: 6,3 milliarder kroner (-28%)
- Nederland: 5,1 milliarder kroner (+6%)
- Frankrike: 4,8 milliarder kroner (-1%)
- Spania: 4,6 milliarder kroner (+4%)
- Danmark: 4,5 milliarder kroner (-16%)
- Storbritannia: 4,3 milliarder kroner (-12%)
- Italia: 3,5 milliarder kroner (-1%)
- Portugal: 2,8 milliarder kroner (-11%)
Artene målt i verdi i første halvår (endring fra samme periode i 2025 i parentes)
- Laks: 58 milliarder kroner (+1%)
- Torsk: 6,1 milliarder kroner (-10%)
- Ørret: 3,2 milliarder kroner (-8%)
- Sild: 2,6 milliarder kroner (+29%)
- Makrell: 2 milliarder kroner (-21%)
- Sei: 1,9 milliarder kroner (-14%)
- Hyse: 1,8 milliarder kroner (+47%)
- Snøkrabbe: 1,3 milliarder kroner (-11%)
- Reker: 914 millioner kroner (-5%)
- Uer: 514 millioner kroner (-5%)
I første halvår eksporterte Norge 600 000 tonn sjømat fra fiskeri
- Verdien var 22,6 milliarder kroner
- Volumet falt med 10,1 prosent
- Verdien falt med 798 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med 2025
Torsk: Hard kamp om råstoffet
- Norge eksporterte 18 071 tonn fersk torsk til en verdi av 1,7 milliarder kroner i første halvår
- Verdien falt med 72 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Volumet falt med 20 prosent
- Danmark, Nederland og Polen var de største markedene for fersk torsk i første halvår
De lave torskekvotene fører til at konkurransen om råstoffet i norsk bearbeidingsindustri er sterkere enn noensinne.
– Det gjør at en stadig høyere andel av de norske landingene av fersk torsk går til produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk. Dette går på bekostning av eksportvolumet av fersk villtorsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Mens landingene av fersk torsk i første halvår falt 15 prosent, falt eksportvolumet av fersk villtorsk hele 28 prosent, til 10 358 tonn.
– Siden årtusenskiftet er det kun i 2008 at eksportvolumet for fersk villtorsk har vært lavere i et første halvår. Eksportverdien for fersk villtorsk falt 10 prosent i første halvår, til 1,1 milliarder kroner, forklarer Brækkan.
Høy andel torsk fra havbruk
For fersk oppdrettstorsk falt eksportvolumet 5 prosent, til 7 713 tonn, mens eksportverdien økte 9 prosent, til 595 millioner kroner.
– Torsk fra havbruk utgjorde 35 prosent av eksportverdien av fersk torsk. Dette er en rekordhøy andel, opp 5 prosentpoeng fra første halvår i fjor, sier Eivind Hestvik Brækkan.
I juni økte eksportvolumet av fersk oppdrettstorsk hele 63 prosent, til 1 315 tonn.
Rekordhøy eksportpris
Svært lave volum i kombinasjon med sanksjoner mot russisk torsk i flere viktige markeder bidrar til en rekordhøy eksportpris for fryst hel torsk.
– For første gang ligger snittprisen for fryst hel torsk på over 100 kroner i en halvårsperiode, med 104 kroner per kg. Dette er 10 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2025, forklarer Brækkan.
Selv om Storbritannia for fjerde år på rad var vårt største marked for fryst torsk, ble det også dit en kraftig nedgang i både eksportvolum og verdi i første halvår.
Eksportvolumet til Storbritannia falt 54 prosent, til kun 3 400 tonn, mens eksportverdien falt 43 prosent, til 405 millioner kroner. Det er det laveste siden 2021.
Andre overskrifter i pressemeldingen fra sjømatrådet, som du kan lese her i sin helhet:
- Økt konkurranse fra andre arter i Storbritannia
- Slik var eksporten av fryst torsk i juni
- Eksportvolumet av klippfisk er det laveste i et første halvår siden 1992.
- Nedgang i konsumet av klippfisk i Portugal
- Slik var eksporten av saltfisk i juni
- Slik var eksporten av tørrfisk i juni
- Sild: Ny eksportrekord i et første halvår
- Prisfall på de store sildeproduktene
- Makrell: Høye priser og lave volum
- Kongekrabbe: Kraftig volumnedgang
- Snøkrabbe: Økt volumvekst
- Kina er vekstmotoren
- Reker i juni