Tok opp 8 600 teiner

Opprenskning

I Barentshavet er det nå frigjort store områder til fiskeriaktivitet etter at 8 600 snøkrabbeteiner og 270 kilometer tauverk er fjernet fra området. Opprenskningen er gjort i regi av Fiskeridirektoratet i Smutthullet.

Det er gjenstående snøkrabbeteiner fra utenlandske fartøy som har blitt fjernet fra havbunnen i Smutthullet i Barentshavet for å unngå ytterligere spøkelsesfiske og fare for forsøpling av havet.

Betydelige areal er dermed gjort tilgjengelige igjen for fiskeriaktivitet, melder Fiskeridirektoratet i en omtale av det ekstraordinære opprenskningstoktet. Arbeidet med å fjerne teinene er utført av Fiskeridirektoratet med innleid fartøy. 

Erfaring og nyere forskning viser at teiner fortsetter å fiske uten agn som lokkemiddel. Snøkrabbeteinene som nå er fjernet fra havbunnen var intet unntak, påpekes det i saken. 

– Fangsten i snøkrabbeteinene var varierende, men et betydelig antall tusen krabber er sluppet fri. Hvor mange som døde som følge av spøkelsesfiske er vanskelig å si, men innholdet i teinene bar preg av langvarig opphold. Mye tydet på at mange av de innestengte krabbene ble mat for steinbit, sier toktleder og seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.

Justert regelverk 

Fisket etter snøkrabbe med teiner i Barentshavet er stengt fram til høsten på grunn av høy innblanding av bløtkrabbe (skallskifte). Nærings- og fiskeridepartementet har justert reglene for å utøve fisket, blant annet med en begrensning i antall teiner og ståtid i sjøen. I tillegg sier reglene at teinene må røktes av det aktuelle fartøyet. 

Både myndighetene og fiskerinæringen ønsker å utvikle et norsk snøkrabbefiske, men kombinasjonen av det høye antallet fiskeredskap i området og til dels ekstreme værforhold, gjør det viktig med tydelige vilkår. 

Gir ny kunnskap 

For å øke kunnskapen om hvordan lang ståtid påvirker snøkrabben og tilstanden til snøkrabbene etter langvarig opphold i teinene, har Havforskningsinstituttet deltatt på toktet for å samle inn data.
– Denne typen data er vanligvis ikke mulig å tilegne seg gjennom ordinært fiskeri. Dette er kunnskap som blant annet kan bidra til å si noe om maksimal ståtid for slike teiner og spesifikasjoner på rømningshull, sier Langedal.  

Testing av ID på hver teine 

Fiskeridirektoratet har senest i mai fått meldinger om gjenstående snøkrabbeteiner som havner i redskapene i annet fiskeri i Barentshavet, som for eksempel i trålfiske etter reker. Sammenholdt med tilnærmet fravær av tapsmeldinger til Kystvaktsentralen for snøkrabbeteiner, gir dette grunn til bekymring. I dag er det krav til at første og siste teinen i en lenke av flere teiner skal merkes. 
– På dette toktet er det gjort innledende forsøk med ID-merker på hver teine som skannes ved om bordhaling. Et slikt system vil blant annet kunne gi en nøyaktig oversikt på tapsantall, sier Langedal.