Tiltak i torskeoppdrett  

Høring

Norges Fiskarlag er alvorlig bekymret over utviklingen i torskeoppdrettsnæringen. De foreslåtte tiltakene mot gyting i merdene er langt fra nok. Vi konstaterer at torskeoppdrettere i liten grad selv melder fra om rømningshendelser, og det er heller ikke på plass en egnet ordning for oppfisking av rømt oppdrettstorsk.

Norges Fiskarlag har kommet med en rekke forslag og krav i Fiskeridirektoratets høring om risikoreduserende tiltak mot kjønnsmodning og gyting i torskeoppdrett.

Vår høringsuttalelse er utarbeidet i samarbeid med medlemslagene Nord Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt.

Vil stramme inn

Fiskeridirektoratet foreslår i høringen noe innstramming i regelverket, som skal forebygge gytemodning og gyting av oppdrettstorsk i merdene. Det er naturligvis positivt.

Havforskningsinstituttet har lenge vist til at gyting i merd er en viktig årsak til at torskeoppdrett har et betydelig større potensial for å påvirke ville bestander negativt, enn lakseoppdrett.

På bakgrunn av dette slo regjeringens “Strategi for bærekraftig framtidsrettet torskeoppdrett” allerede i 2009 fast viktigheten av å hindre gytemodning og gyting i merd. Dessverre er heller ikke de foreslåtte tiltakene i denne høringen tilstrekkelig til å gjøre torskeoppdrettsnæringen miljømessig bærekraftig.

Det må også innføres andre tiltak, som sikrer at det tas tilstrekkelig hensyn til miljøet og de ville torskebestandene. Vi peker i den sammenheng på at det de siste 3-4 årene har vært mest oppdrettstorsk som rømt i norsk oppdrettsnæring, til tross for at torsk kun utgjør en svært liten del av det totale oppdrettsvolumet.

Fiskerne må være vaktbikkjer

Vi konstaterer at torskeoppdretterne i svært liten grad selv har meldt fra om slike rømmingshendelser. Som regel har det vært fiskere som har meldt fra om fangst av sågar gytemoden oppdrettstorsk.

I vårt høringssvar skriver vi derfor at: På den bakgrunn virker torskeoppdretternes egen forebygging, overvåking og rapportering av rømmingshendelser i stor grad å svikte.

Frykter sykdom

Norges Fiskarlag har også påpekt at oppdrett i åpne merder tiltrekker seg artsfrender som beiter ved merdene, og dette kan medføre at sykdom på oppdrettstorsk kan smitte vill torsk.

Ikke minst gjelder dette for bakteriesykdommen franciscelliose, som er observert hos rømt oppdrettstorsk. Det finnes fortsatt ingen vaksine eller behandling mot denne sykdommen, og i følge BarentsWatch har det nå i flere måneder stått oppdrettstorsk med slik sykdom i et anlegg på Nordmøre.

Fiskarlaget mener det er betenkelig at det, så langt vi kjenner til, fortsatt ikke er stilt krav om utslakting, selv om denne fisken kanskje kan utgjøre en smittefare for villtorsken i området.

Etterlyser utfiskingsordning

Det finnes i dag heller ingen ordning som bidrar til oppfisking av rømt oppdrettstorsk, slik tilfellet er for rømt laksefisk.

Norges Fiskarlag har derfor, helt siden regelverket for oppdrett av torsk var på høring i 2009, etterspurt en slik ordning også for rømt oppdrettstorsk.

Med bakgrunn i flere store rømmingstilfeller de siste årene har Norges Fiskarlag igjen anmodet Nærings- og fiskeridepartementet om etablering og iverksetting av en slik utfiskingsordning. Saken ligger fortsatt til avgjørelse i departementet.

Vi har også forsøkt å gå i en nærmere dialog med torskeoppdrettsselskap om dette.

Krever stans

Norges Fiskarlags siste landsmøte stilte spørsmål til om utviklingen i norsk torskeoppdrettsnæring var miljømessig forsvarlig. Landsmøtet vedtok derfor at behandlingen av nye tillatelser og lokaliteter måtte stilles i bero, inntil det er sannsynliggjort at torskeoppdrett ikke vil gå ut over de ville torskebestandene.

Dette er fortsatt Norges Fiskarlag sitt gjeldende syn.

Inntil det er etablert tilfredsstillende krav og rutiner for rømningsforebygging, en god oppfiskingsordning for rømt torsk, tilstrekkelige avstandskrav til gyteområder og gytefelt for vill torsk, og sikkerhet for at oppdrettstorsk ikke lenger gytemodnes og gyter i merd, så må all behandling av nye tillatelser for torskeoppdrett stilles i bero, konkluderer vi med i høringssvaret, som du i sin helhet kan lese nedenfor: