Tidenes skreitetthet
-Ikke sett maken
Havforskerne har ikke sett maken til tetthet av skrei som under årets skreitokt. Totalt rapporteres det om et lavere totalt innsig enn i 2019.
Havforsker Knut Korsbrekke sender oss onsdag en oppsummering av årets skreitokt og forteller at det fortsatt er bra med fisk i Vestfjorden.Skreitoktet er gjennomført med F/F Johan Hjort 28. mars til 7. april.
I forbindelse med toktet er det også laget et skreikart, som illustrerer denne saken – og som beskriver den skrei-tettheten forskerne observerer under toktet.
Korsbrekke sier skreikartet har en lang tradisjon i Norge og at det på 50-60- og 70-tallet ble sendt ut flere ganger i sesongen for å vise øyeblikksbilder til en fiskerinæring hvor de fleste aktører ikke hadde ekkolodd.
Totalmengden med fisk i toktets dekningsområde ser altså ut til å gå noe ned sammenlignet med 2019, mens den aller kraftigste registreringen ble gjort i Henningsværstrømmen og slike tettheter av skrei har vi ikke observert tidligere, forteller den erfarne havforskeren.
Knut Korsbrekke sier at det også ved Røst ble dobservert ei imponerende «skreiflo». Mesteparten av skreien på innersida av Røst og Værøy og i Vestfjorden stod i disse to konsentrasjonene. På yttersida med Røstbanken, Vesterålsbankene og noen av bankene i Troms stod fisken langt mer spredt.
Forskeren beskriver tettheten som ekstrem og at det er snakk om mellom femti og seksti tusen tonn fisk på et område som er to til tre kvadratkilometer. Det betyr sju millioner fisk med en gjennomsnittsvekt på rundt åtte kilo. Skulle denne torsken bli solgt i butikken for hundre kroner per kilo, gir det en kroneverdi på seks milliarder, vises det til.
Resultatene fra toktet ser ut til å være noe lavere enn fjorårets innsig og er betydelig lavere enn hva som var forventet når vi ser på fjorårets bestandsberegning.
Like over påske vil resultatene fra toktet bli benyttet av en internasjonal arbeidsgruppe i regi av det internasjonale havforskningsrådet ICES. Årets møte blir det første «virtuelle» møtet for arbeidsgruppen, som laget sin første bestandsberegning for torsk i Barentshavet så tidlig som i 1960.
Bestandsberegningene som lages benytter også informasjon fra fangstene av torsk og fra flere andre vitenskapelige forskningstokt. Disse bestandsberegningene vil danne grunnlaget for kvoterådene for 2021. Med skreitoktet på plass vil arbeidsgruppen ha tilsvarende informasjon som tidligere år og den spesielle situasjonen med en pågående pandemi bør ha liten innflytelse på rådgivingen for kvoteåret 2021, avrunder Knut Korsbrekke.