Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
01.04.2015

Takker av etter 18 år

Generalsekretær Jan Skjærvø

– Det som har imponert meg og gitt meg mest er å ha møtt så mange positive og engasjerte folk, som også evner å reise seg fort etter at de har fått seg en brottsjø. Det sier avtroppende toppsjef Jan Skjærvø.

Skjærvø ser tilbake på 40 års fartstid i næringen og, sier næringen har endret seg mye.

– I denne perioden har vi gått fra fritt fiske til et veldig gjennomregulert fiske. Det var en enorm forandring å gå fra årlige kamper om kvoteandeler til en ressurskvotefordeling som ligger fast. Internasjonale beslutninger har kommet oss mye nærmere, og Norge ble en enda større stormakt på fiskeri da vi fikk 200-milssonen, slår han fast.

Store endringer
Jan Skjærvø sier endringene er mest synlig i antall fiskere og båter og hvordan organisasjonen er finansiert.

– Antall fiskere er endret fra 30- 40 000 ned til 10 000, mens antall båter nå er nede i om lag 6 000. Vi har fått en mer robust flåte og sikrere arbeidsplasser enn før. Og så var det en enorm overgang for organisasjonen å gå fra å bli finansiert via en avgift fra alle norske fiskere som leverer fangst, til at alt nå er basert på frivillig medlemskap. Endringen kom utover 90-tallet med nedtrapping fra 1992, og falt bort etter høyesterettsdommen i 1997.

Bakgrunnen for saken var at Norges Kystfiskarlag gikk til sak og mente det var et inngrep i organisasjonsfriheten at fiskerne var direkteorganisert i Norges Fiskar­lag.

– Dommen i juli 1997 kom etter at jeg hadde vært generalsekretær i vel tre måneder og det var en knalltøff tid.

Frivillig medlemskap
Jan Skjærvø var sekretær for utvalget som jobbet frem en ny finansiell struktur.

– Jeg ble imponert over måten tillitsmennene håndterte saken på. Den nye modellen som ble meislet ut i 97- -98 fungerer fortsatt godt, mener Skjærvø.

Han sier salgslagene også stod opp for sine eiere, altså faglaget, og bidro til at organisasjonen kom seg gjennom den første tiden. Det gjorde de ved å stille lån til disposisjon til driften av både hovedkontoret og medlemslagene. Disse lånene ble også ettergitt.

Uten subsidier
Jan Skjærvø ledet i mange år for­handling­ene med staten, i det som var en parallell til de årlige Landbruks­for­handling­ene.

– Jeg er i dag stolt over å være en del av en subsidiefri næring.
Hovedavtalen med staten og de årlige fiskeriforhandlingene falt bort helt og fullt fra 2005.

Rivende endringer
– De årlige internasjonale kvotefor­handlingene er mer sentrale i dag enn de var i starten av min tid. Vi har et stort havområde, og 80 prosent av artene vi høster forvalter vi sammen med andre land. Også saksområdene har forandret seg i takt med at fiskernes utfordringer har forandret seg, både i tråd med samfunnsutvikling og ulike politiske regimer.

Jan Skjærvø sier det for 20 år siden var utenkelig at Fiskarlaget skulle ha behov for kompetanse på gruveutslipp.

– I dag ser vi hvor viktig dette er, under­streker han og legger til at det samme kan sies om utfordringer knyttet til oppdrett med avlusning, arealproblematikk og tilsvarende tema.
Endringene er også synlig i sammensetningen av organisasjonen.

– Tidligere hadde vi så mange som 17 medlemslag, nå har vi 9. Utviklingen av tekniske kommunikasjonsmuligheter gjør det også mulig å strukturere, noe som har ført til redusert bemanning.

Generalsekretæren sier de ansatte har og skal ha en høy kompetanse på sine områder, blant annet fordi man best mulig skal kunne sørve medlemmenes interesser, og for å være motvekt til offentlig fagkompetanse.

– Dette er en utfordring å få til, ikke minst ut fra de økonomiske rammene vi har. Våre medlemmer og deres interesser har høyest fokus. Norges Fiskarlag er ikke til for seg selv, men for våre medlemmer.

  – Jeg har ikke hatt en kjedelig dag på jobb. Det har likevel vært mange utfordrende dager, men jobben har gått seg til også fordi det har vært et fantastisk godt samarbeid med de besluttende organene i Fiskarlaget. Det har også samarbeidet på kontoret vært. Vi har svært kompetente folk som gjør en god jobb for våre medlemmer.

Generalmotto
– Jeg har lagt stor vekt på å være tilstede der våre medlemmer møtes for å fange opp spennet og meningsbrytningene i organisasjonen, ikke minst det som gjelder de geografiske forskjellene.

Skjærvø mener Fiskarlaget er en organisasjon i en særstilling i Norge.

– Norges Fiskarlag organiserer båteiere og mannskap i hele spekteret fra de minste til de største fartøyene med alle red­skapstyper, og har også etablert et eget tariffsystem. Dette er et utfordrende og stort spenn av yrkesinteresser å stå i, slår han fast.
Vi må ta gode beslutninger på vegne av våre medlemmer, og kunne gi gode råd til myndighetene.

– Det har så visst vært mye krevende, og det viktigste for meg har vært å være med på å bidra til å finne tilfredsstillende løsninger.

Mange arenaer
Fra sin posisjon som toppleder i en landsdekkende organisasjon har generalsekretæren sammen med styrelederen en talerstol som han definerer som et privilegium å få være på.

– Både nasjonalt og internasjonalt møter vi årlig topp-politikere og samarbeidspartnere på ulike nivå som gir oss en enorm gjennomslagskraft på vegne av våre medlemmer. Jeg er spesielt glad for å ha fått være med å utvikle samarbeidet med våre russiske fiskerikolleger. Det er et samarbeid som har bidratt til at større forståelse og tillit til hverandre, sier Jan Skjærvø.

Fremtiden
Jan Skjærvø sier han har få fremtidsplaner.

– Jeg skal ha fri og gjøre mer som jeg vil. Og så skal jeg bruke dagene til annet enn å tenke organisasjon og fiskeripolitikk.

Sammen med kona har han restaurert og bygd på et hus i Bessaker i Roan, nabokommunen til Osen der han vokste opp. De to har også et sjøhus på Skjervøya som kommer til å bli mye brukt. Der har de også en båt på 30 fot.

– Vi bor fortsatt i Trondheim og har bestemt oss for å flytte til Bessaker når vi blir gamle. Vi er ennå ikke enig om når det er, ler den avtroppende generalsekretæren.

FAKTA:
18 år som generalsekretær.
Deltatt på 21 landsmøter og 223 årsmøter i til sammen 21 med­lems­lag, samt 5 fiskar­kvinne­landsmøter. I alt drøyt 300 årsmøter inkludert salgslagenes organer.
Deltatt på ca 130 landsstyremøter og tilbragt 6,5 år på reisefot i sin periode.
Jan Skjærvø har hatt om lag 30 sentrale styreverv med lengst fartstid i Stiftelsen Nor-Fishing og Fiskernes Ulykkeskasse, begge steder i 23 år.