Systematisk undervurdering

Høring om havvind

-Vi konstaterer at energimyndighetene systematisk undervurderer fiskernes interesser. Det sier leder Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag om vårt svar på Energidepartementets høring av andre del av strategisk konsekvensutredning for havvind.

Norges Fiskarlag har i vårt 31 sider lange høringssvar påpekt at det er lagt ned et stort arbeid i utarbeidelsen av strategisk konsekvensutredning (SKU) for vindkraft til havs, samtidig som vi er tydelig på at det er utallige forbedringspunkter.

Høringsuttalelsen er utarbeidet i samarbeid med våre medlemslag Nord Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt.

Svakheter i metodebruken

Denne typen utredningsarbeid skal sikre at hensynet til miljø, fiskerier og andre interesser blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om planene kan gjennomføres. Vi understreker hvor viktig det er at myndighetene legger fagkunnskap og god metodebruk til grunn.

Fiskarlagets erfaring er at metodikken og håndbøker, som brukes i konsekvensutredninger, ofte undervurderer hensynet til havmiljø, gyteområder, sjømattrygghet og en allerede etablert fiskerinæring.

På den andre siden blir mulige positive effekter av planlagt ny virksomhet som regel overvurdert.

-Etter vår oppfatning har det også skjedd i dette tilfellet. Det er derfor betimelig å si at vi oppfatter det som oppsiktsvekkende at myndighetene over tid ikke bedre klarer å ivareta hensyn til en av nasjonens viktigste eksportnæringer, understreker lederen i Fiskarlaget.

Nedvektes

Vi konstaterer i vårt svar at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) våren 2025 endret verdivurderingen av næringen i Fagrapport Fiskeri, i disfavør av fiskerinæringen. Dette gjorde NVE på egen hånd, uten nødvendig samarbeid med Fiskeridirektoratet, og uten noen som helst dialog med fiskeriorganisasjonene.

Fiskeriene har i tillegg ikke blitt verdsatt like høyt i denne konsekvensutredningen, som for eksempel petroleumsnæringen. Det til tross for at utvinning av olje- og gass ikke engang foregår innenfor noen av områdene som er vurdert.

I stedet er fiskerinæringen vektlagt tilsvarende som leverandørindustri, friluftsliv, CO2-lagring og havbruk til havs. De to sistnevnte næringene er ikke er ikke engang etablert på norsk sokkel, og vil kanskje heller aldri vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomme. Fiskeri er derimot selve fundamentet i vår nest viktigste eksportnæring, og en sentral del av Norges og verdens matberedskap.

Resultatet er at verdien av fiskeriene, og dermed også konsekvensene av vindkraftutbygging for vår næring, har blitt sterkt undervurdert.

-Dette svekker troen på at konklusjonene i konsekvensutredningen er objektive. Det kan dessverre også redusere tilliten til NVE som politisk nøytralt fagdirektorat, noe som etter vår oppfatning er beklagelig, sier Kåre Heggebø.

Lite aktuelt i nord

De mulige havvind-områdenes tekniske og økonomiske egnethet er tillagt stor vekt i denne SKU’en. Konklusjonen er at det i realiteten ikke vil være aktuelt å installere store vindkraftverk til havs nord for Sognefjorden. Utbygginger ser derfor kun ut til å kunne komme i Nordsjøen. Det har særlig med energikostnad, markedspris på kraft og subsidiebehov å gjøre.

Enkelte av utredningsområdene har også et så høyt konfliktnivå med andre næringer og interesser, at de i realiteten vil være uaktuelle å åpne. Det gjelder i særdeleshet Sønnavind A, som ligger om lag 35 km sør for Kristiansand.

Krav til arealeffektivitet

Sjøareal er en begrenset ressurs, ikke minst i Nordsjøen. Her ble det allerede i 2020 åpnet to store områder for utbygging av vindkraft til havs, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Disse områdene har et samlet areal på mer enn 3 400 km2. Fortsatt er ikke mer enn 15 % av dette arealet tildelt aktuelle vindkraftselskap; Jera Nex BP, tidl. Ventyr.

Norges Fiskarlag forutsetter at disse allerede åpnede områdene må utvikles til sitt fulle potensial, før det kan bli aktuelt å åpne flere, og mer konfliktfylte, områder for havvindutbygging. 

Grep må tas!

Norges Fiskarlag har flere ganger spilt inn våre bekymringer til myndighetene, om metodikken som brukes i slike konsekvensutredninger. Det er gjort helt siden høringen av konsekvensutredningsforskriften, i 2016. Her anmodet vi departementene om å starte opp et arbeid for å gjennomgå og forbedre metodikken for utarbeidelse av konsekvensutredninger for ny virksomhet til havs. Så vidt vi erfarer er dette fortsatt ikke fulgt opp.

-Vi frykter det kan ha bidratt til at hensynet til fiskeri, bestander og sjømattrygghet har blitt svakere vektlagt i denne SKU’en, enn det som er rimelig. Ikke minst gjelder det del II av denne SKU’en, der NVE har nedvurdert verdien av-, og dermed også konsekvensene for, norsk fiskerinæring, sier lederen i Norges Fiskarlag.

Les hele Fiskarlagets svar i høringen nedenfor: