Streng på estimering
Orienterte Landsstyret
Fiskerimyndighetene har strenge krav til fiskerne om estimering av fangst. Ved avvik på mer enn ti prosent er regelen og ikke unntaket at det ilegges gebyr. Dette bryter med normale lovprinsipp, sier Fiskarlagets jurist.
I en orientering til Fiskarlagets Landsstyre sier jurist Bjørn Kvello at inntrykket er at fiskerimyndighetene, til tross for at det er krav om bebreidelse, legger tilnærmet en objektiv norm til grunn for sin aktsomhetsvurdering, det vil si at et avvik på mer enn 10 % er det samme som at skipper kan bebreides. Dette er i strid med lovens krav til subjektiv skyld som et vilkår for å kunne ilegge straff/gebyr.
Uansett hva skipper har iverksatt av tiltak mener Fiskeridirektoratet at han burde gjort noe mer i de sakene hvor avviket er på mer enn 10 %.
-Dette er en streng praksis som er ensbetydende med at myndighetene definerer estimering av fangst som enn lettere oppgave enn hva fiskerne opplever i mange situasjoner, sier Bjørn Kvelo.
I gjennomgangen til Landsstyret gikk Kvello gjennom de sentrale elementene i myndighetenes vurdering av dette saksområdet. Landsstyret gjorde ikke et oppfølgingsvedtak i saken, men det kommer frem i Kvellos avsluttende vurdering av saken hvordan han og advokat Ståle Hellesø ser for seg å følge opp dette temaet på juridisk side.
Vi gjengir her essensen i orienteringen som ble gitt til Landsstyret:
Havressurslova
Fiskerne kan straffes ved brudd på bestemmelser som er fastsatt i medhold av havressurslova. Overtredelsen kan medføre anmeldelse som ofte vil resultere i et forelegg, eller at saken avgjøres administrativt ved ileggelse av et overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyr kan ilegges den som med vilje eller uaktsomt bryter bestemmelser som er fastsatt i medhold av havressurslova. Blant annet ved brudd på forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske og fangstfartøy av 21.12.2009 nr. 1743. Forskriften pålegger fiskefartøy over 15 meter å sende daglig melding om fangst (DCA). Meldingen skal gi oversikt over total fangst fra den aktuelle fiskeoperasjonen fordelt på artskode i kilo rund vekt. I tillegg skal det i melding om havneanløp (POR), oppgis samlet kvantum som landes og kvantum om bord samt kvantum fordelt på fiskesort i kilo rund vekt.
Praktisering av skyldkravet
Det er forskjellige metoder for å estimere fangst alt etter hvilken type fiske vi har med å gjøre. Ved fiske med snurrevad består ofte fangsten av torsk, sei og hyse. Fangsten oppbevares om bord i bulk eller i RSW tanker. Dette er tanker som sørger for rask nedkjøling og lagring av fangsten i nedkjølt sjøvann (Refrigerated SeaWater). En vanlig måte for å avklare hvor mye fangst som befinner seg om bord er å telle antall sekker som kommer om bord. Normalt vet skipper av erfaring hvor mye hver sekk veier, ved nye sekker trenger man en to-tre turer før man får nødvendig erfaring. Det skjer likevel at det oppstår avvik mellom det som blir registrert i fangstdagboka og det som veies på kaia og som dermed kommer på sluttseddelen.
I pelagisk fiskeri skjer estimering ved at man peiler i RSW takene med en peilestav, eller ved et Flowmeter som måler hvor mange kubikk med vann som blir fortrengt fra tankene i et fartøy. Her vil det også kunne oppstå avvik. Er avviket stort, mer enn 10 %, legger fiskerimyndighetene som regel til grunn at skipper kan bebreides for ikke å ha foretatt en forsvarlig estimering og reagerer med anmeldelse/gebyr. Det anføres at skipper har hatt handlingsalternativer. I enkelte saker påpekes det hvilke alternativer dette er, mens i andre gis det ingen anvisning.
Høyesterett har i flere saker gitt uttalelser om aktsomhetsnormen ved føring av fangstdagbok. I en dom fra 1994 gir retten anvisning på at « skipperen har ansvaret for at det blir etablert rutiner som sikrer at rundfiskmengden i det enkelte hal blir fastslått med størst mulig visshet.»
Retten legger til grunn at det stilles strenge krav til korrekt føring av fangstdagbok. Formålet er samfunnets behov for effektiv håndhevelse og myndighetskontroll av at fiskeriene skjer etter gjeldende regler, og innenfor tillatelser og kvoter for fartøyene.
Sakseksempler
I to avgjorte klagesaker hvor avviket var på hhv.16 % og 18,8 % mellom kvantum oppgitt i fangstdagboka og det som ble veid, har direktoratet uttalt noe om kravene som skal stilles for at skipper skal anses for å ha opptrådt aktsomt. Skipper hadde estimert fangst av torsk og sei ved telling av antall sekker i en snurrevadfangst. Løftesekken som ble benyttet var i det ene tilfellet ombygd og i det andre tilfellet ny. Direktoratet erkjente at det kunne være særlige utfordringer ved beregning av hvor mye fisk en ny/ombygd sekk rommer før fartøyet og mannskapet har skaffet seg erfaring.
Fiskeridirektoratet anfører imidlertid at de ikke fant det godtgjort at dette var skippers eneste handlingsalternativ for å estimere mengden fisk om bord. Da det var flere usikkerhetsmomenter som økte faren for feilestimering, skipper relativt ny i fiskeriet, nytt fangstområde og ny sekk, skjerpet dette kravet til aktsomhet.
Fiskeridirektoratet mente at skipper hadde handlingsalternativer for å estimere mengden fangst med større visshet, for eksempel ved bruk av målekar i forbindelsen med bløgging av fangsten før den ble ført i bulk.
Et lyspunkt er imidlertid Fiskeridirektoratets nylige avgjørelse av en klagesak der direktoratet ga rederi medhold i at skipper ikke kunne bebreides pga. svært stor fangst.
Vurdering
Inntrykket er at fiskerimyndighetene, til tross for at det er krav om bebreidelse, legger tilnærmet en objektiv norm til grunn for sin aktsomhetsvurdering, dvs. at et avvik på mer enn 10 % er det samme som at skipper kan bebreides. Dette er i strid med lovens krav til subjektiv skyld som et vilkår for å kunne ilegge straff/gebyr.
Uansett hva skipper har iverksatt av tiltak mener Fiskeridirektoratet at han burde gjort noe mer i de sakene hvor avviket er på mer enn 10 %. Som anført over synes direktoratet at bruk av målekar er en hensiktsmessig metode.
For det første er det spørsmål om det er praktisk mulig for alle fartøy å ha et slikt «målekar». For det annet, hva dersom man har brukt målekar og det likevel oppstår avvik. Vil direktoratet da akseptere at man har opptrådt aktsomt? Neppe uten videre. Det kan derfor være grunnlag for å drøfte med myndighetene hva som er godt nok for å unngå at man blir straffeforfulgt/ilagt administrativt gebyr ved estimering av fangst. Vi vurderer derfor å ta et initiativ til et forskningsprosjekt der vi kan få anbefalinger hva som er forsvarlig estimering. I tillegg har direktoratet opplyst at gebyrordningen skal evalueres. Våre medlemmer har som næringsutøvere behov for en viss forutsigbarhet for at de ikke i ettertid stemples som «kriminelle».