Stor kystsoneinteresse

Heldagskurs på Hell

En hel dag er satt av når kystsoneplanlegging er tema under Fiskarlagets organisasjonskurs på Hell i Trøndelag. Flere av deltagerne har prioritert å delta på tredagerskurset på grunn av dette viktige temaet.

Kystsoneplanlegging er definert som arealplanlegging i kystsonen og ut til en nautisk mil av grunnlinja. Kystsoneplanlegging skal se arealbruk på land og sjø i sammenheng og koordinere et stort antall arealinteresser, som forvaltes av ulike særlover.

-Vi vil gi deltagerne en grunnleggende innsikt i hva fagområdet er og omhandler, med skråblikk til både lovregulerte forhold og de mer udefinerte og historiske rettene som ikke er lovregulert, som strandretten, sier Jan Henrik Sandberg, Fiskarlagets fagansvarlige for arbeidsområdet. Han har sammen med kollega Elisabeth Karlsen i Nordland Fylkes Fiskarlag satt sammen et kompakt dagsopplegg for de 18 kursdeltagerne.

Arealkonflikter

Jan Henrik Sandberg poengterer i sin innledning at Fiskarlaget på ingen måte er mot annen aktivitet i kystsonen, men at en stor utfordring er å få til godt samspill mellom alle de ulike aktørene.

-Det er dessverre ofte de negative forholdene vi hører om og kjenner til og ikke alt det som tross alt fungerer bra, sier han. Han viser til fortøyninger, manglende opprydding av forankringer, effekter av lusemidler og havbruk generelt som noen av de største utfordringsområdene.

Engasjement er viktig

Kursdeltagerne ble oppfordret til å være tidlig og godt involvert i kystsoneplanleggingen.

– Ivaretagelse av fiskeområder er ofte avhengig av velvilje fra kommunen, det er der dere er sa en engasjert Sandberg til lydhøre deltagere.

Han får støtte av Runar Grotle, som er vara til både fylkesstyret i Sogn og Fjordane Fiskarlag og til Bremanger Fiskarlag.

-Jeg har lite erfaring med temaet, men ser at vi som næring stadig utfordres og prioriterte derfor å få med meg kurset av den grunn.

Grotle er om bord i fartøyet med samme navn og gikk fra borde i Rørvik klokken 03 natt til tirsdag. Han måtte deretter ta taxi til Stjørdal på grunn av dårlige flyforhold og skal torsdag om bord igjen i Måløy etter lossing.

-Vi har hatt et eventyrlig bunnlinefiske de tre siste ukene og det klaffet heldigvis bra å få til å delta på kurset på grunn av at vi nå måtte losse. Dette ville jeg ikke gå glipp av, sier han med ettertrykk i konferanserommet «Hegra» i Stjørdal tirsdag formiddag.

Kommunene er øverste myndighet

Arbeid med kystsoneplan er et fagområde der kommunene er øverste planmyndighet, poengterte Elisabeth Karlsen i sitt innledningsforedrag. Hun viste også til at loven i hovedsak defineres slik at det er frivillig for kommunene å planlegge sjøarealene.

Osen kommune er en av dem som har gjort jobben, og Fiskarlagsmedlem og kursdeltager Stener Andre Hepsø har som medlem av det lokale kommunestyret vært involvert i hjemkommunens planarbeid.

-Det var en nyttig og god erfaring å være involvert i arbeidet og selvfølgelig spesielt nyttig for meg både å være lokalpolitiker samtidig som jeg har erfaring fra fiskerinæringen.  Kommunen var dyktig på å involvere høringsparter, og vi opplevde at fiskernes interesser ble godt ivaretatt som følge av god medvirkning fra det lokale Fiskarlaget, sier han.

-Jeg har derfor fått en nyttig erfaring som bekrefter hvor viktig det er med denne typen kunnskap og grundig saksarbeid fra oss som næring knyttet til den store interessen vi har i en god og helhetlig forvaltningen av kystsonen, sier Stener Andre Hepsø.

Sterk historie

Kystsoneplanlegging startet for alvor opp i Norge i 1989 og Fiskarlaget var svært aktive innen fagområdet helt fra starten. I løpet av en 20-årsperiode ble det i snitt holdt to årlige fagkurs. Disse kursene var svært populære og Fiskarlaget var derfor helt fra den spede begynnelsen svært sterke på dette fagområdet i alle deler av organisasjonen.

Jan Henrik Sandberg og Elisabeth Karlsen var også innom de lange linjene for deltagerne og kom blant annet inn på hvordan kystsoneforvaltning har utviklet seg gjennom internasjonale reguleringer knyttet til havrett.

-Vi er matprodusenter

-Rent hav, god sjømattrygghet og intakte gyte- og oppvekstområder er essensielle faktorer for god fiskeriforvaltning og omdømmet for norsk sjømat, sier Jan Henrik Sandberg.

-Dere som er fiskere skjønner derfor hvorfor vi må ha tydelighet knyttet til konsekvenser av all aktivitet i sjø, utfordret Sandberg.

Eirin Roaldsen fra Egersund understreker det samme, som en av kursdeltagerne og Fiskarlagsmedlemmene som trolig kan mest om kystsoneplanlegging.

-Jeg vil bare understreke hvor viktig det er at vi som næring har engasjement og påkobling til arbeidet med arealforvaltning i kystsonen. Den videre utviklingen av fiskerinæringen tror jeg vil være avhengig av at vi som næring er tilstede i prosessene når arealsaker blir behandlet, sier Roaldsen.

-Jeg synes det er strålende at Fiskarlaget tilrettelegger for denne typen kurs og kunnskapsformidling, sier hun.

Omfattende

Stikkord for dagskurset er foredrag, diskusjoner og gruppearbeid knyttet til en rekke tema som:

• Fiskernes interesser i kystsonen
• Potensielle konfliktområder (utslipp/forurensning, taretrål, oppdrett, vindkraft, rør/kabler, havneforhold, marint vern m.m.)
• Hva regulerer bruken av kyst- og sjøområdene?
• Hva er en kystsoneplan/kommuneplan?
• Interkommunal plan
• Dispensasjoner og reguleringsplaner
• Deltakere i planarbeidet
• Konflikt og samordning
• Dokumentasjon og kartverk
• Hvordan ivareta fiskernes interesser?
• Innsigelse og klageadgang

Kursdeltakerne skal gjennom kurset få kjennskap til hva som regulerer bruken av kystsonen, og hvilke muligheter man har for å nå fram med sine synspunkter.