Stolt fortid, stor fremtid
Innlegg i Maritimt Magasin
-Jeg er mer og mer stolt over å tilhøre en næring som stadig oftere omtales som en fremtidsnæring. Det sier leder Kjell Ingebrigtsen i et innlegg i Maritimt Magasin.
Stolt fortid, stor fremtid
Norge har stolÂÂÂte tradisjoner innen både skipsfart og fiskeri. Det har i perioder knaket i spantene, men vi har vist evne og vilje til omstilling. Nå knaker det igjen litt i deler av bransjen, og vi ser dermed igjen hvor tett de ulike næringene som opererer på havet henger sammen.
Fiskerinæringen har i samarbeid med verftsindustrien banet vei for at Norge fortsatt er en innovativ stormakt på havet. Gjennom generasjoners erfaringer har vi utviklet teknologi som har gitt oss effektive og trygge fartøy. Dessuten – og dette er et avgjørende poeng innen fiskerinæringen – har vi kunnskapen om bord som bidrar til å ta vare på råstoffet fra havet og helt frem til middagsbordet.
For en drøy måned siden ble «Leinebris» døpt. Et moderne fiskefartøy som igjen markerer at vi er verdensledende på konstruksjon og utstyr. Fartøyet er ett av flere titalls nye bare de tre siste årene. Milliarder er investert, og spesialutstyr og ny teknologi er tilpasset og på plass for å håndtere et av verdens mest utfordrende arbeidsmiljø.
Også for fiskeflåten som opererer kystnært er det en rivende utvikling, med speedsjarker og fangstteknologi som forfedrene bare kunne drømme om. Det gjør meg stolt når jeg tenker over hva vi har fått til.
Fiskarlagets landsmøte nærmer seg. 18. og 19. november møtes delegater fra hele landet i Trondheim for å bygge organisasjonen for fremtidens utfordringer. Fiskeripolitiske føringer skal legges, og vi bruker 2030 som siktepunkt for de vedtakene som skal gjøres.
Den kystnære verdiskapinga er livsgrunnlaget for alle kystsamfunn. Norsk fiskerinæring er den næringen som har bidratt mest i disse samfunnene. Men vi kan ikke lene oss tilbake av den grunn. Sjømatnæringen er prisgitt rammevilkår i internasjonal handel. Det er derfor avgjørende at våre politikere blir gitt det nødvendige beslutningsgrunnlaget fra oss slik at de kan tilrettelegge for fremtidig utvikling. Ikke minst gjelder dette for høstens arbeid med rammevilkår for handel med EU og andre store samarbeidspartnere.
Nylig fikk jeg telefon fra et rederi i Angola som ønsket norske fartøy og mannskap til fiske etter hestmakrell i afrikanske farvann. Vi har i liten grad tradisjon for den type utleievirksomhet i norsk fiskerinæring. Henvendelsen sier likevel noe om at Norge er på kartet, og at vi følges tett og ses på som en aktuell samarbeidspartner og et foregangsland.
Også når det gjelder forvaltning av fiskeressurser har Norge et internasjonalt ry. Dialogen med Russland om forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet er god og det årlige forvaltningssamarbeidet er en suksesshistorie. Rapporten «Felles hav, felles utfordringer» dokumenterer dette og gir en sammenlignende analyse av rammevilkårene for fiskeri i Norge og Russland.
Sentrale og betydningsfulle element i rapporten er innføringen av 200-milssonene i 1976/1977, samt samarbeidet innen havforskning og i den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Forskerne bak rapporten mener det er liten risiko for at den politiske situasjonen det siste året vil redusere dette fiskeripolitiske samarbeidet.
Basert på egne erfaringer er dette også min oppfatning. Fiskarlaget har i snart ti år samarbeidet med to søsterorganisasjoner i Murmansk. Dette har skapt økt forståelse og innsikt, samtidig som det har hatt en direkte påvirkning på det politiske klimaet. Jeg har trua på slikt samarbeid.
I en tid hvor olje-Norge ser ut til å vakle, blir jeg mer og mer stolt over å tilhøre en næring som stadig oftere omtales som en fremtidsnæring. Og jeg er trygg på at alle andre fiskere er like stolte over sine roller i dette bildet.