Statsbudsjettet 2021

Notiser

Forslaget til statsbudsjett for 2021 treffer fiskeri- og sjømatnæringen på en rekke områder. Vi gir her en oversikt over enkeltsaker og temaer som berøres av budsjettforslaget. Noen tema: Velferden, redningsstasjon i Vardø, produktavgift og ny kontrollavgift.

Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval og selfangstnæringene foreslås redusert til 2,1 prosent i 2021.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11,4 prosent. Fiskere betaler en trygdeavgift på 8,2 prosent. Produktavgiften i fiskerinæringen skal, foruten å dekke mellomlegget mellom 8,2 prosent og 11,4 prosent. i trygdeavgiften, også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen.

Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy. Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien av fisk og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter i 2021 i ordningene som produktavgiften er ment å dekke.

I forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn en førstehåndsomsetning i 2021 på 23,9 milliarder kroner.

**

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift 

Fra og med 2020 er fiskeflåtens tidligere refusjonsordning for innbetalt CO2-avgift avviklet.

For å lette omstillingen for næringen ble ordningen erstattet av en kompensasjonsordning, som trappes ned over tid. Det innebærer at mineralske produkter til fiske og fangst i nære farvann er ilagt CO2-avgift på generelt nivå på utslipp av klimagasser, som tilsvarer om lag 544 kroner per tonn CO2- ekvivalent.

I statsbudsjettet for 2020 ble kompensasjonsordningens omfang satt til 255 millioner kroner. Regjeringen foreslår nå at kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten trappes gradvis ned i perioden 2021–2024, slik at den vil være avviklet i 2025.

Kompensasjonen for det enkelte år utbetales i påfølgende år i henhold til vedtatte føringer for ordningen. Garantikassen for fiskere står for forvaltningen av ordningen.

Det foreslås en bevilgning på 255 millioner kroner i 2021, med en påfølgende nedtrapping med 51 millioner kroner årlig.

Fiskarlagets foreløpige merknad til dette forslaget er at en årlig nedtrapping med 51 millioner kroner årlig fra og med 2022 er et brudd på næringens forutsetninger for enigheten om innføring av avgiften, og kompensasjonsordningen.

**

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene (føringstilskudd)

Føring er frakt av fisk fra ett område til et annet. Formålet med ordningen er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut av overskuddsområder.

Tilskuddet har vært bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett siden 2005, da hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble avviklet. I 2020 ble det avsatt 14 millioner kroner, mens fiskesalgslagene finansierte den resterende andelen opp til 23,4 millioner kroner gjennom bruk av såkalte inndratte midler.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslås en avsetning på 15 millioner kroner.

**

Velferdsbevilgning videreføres

-Det er flott å lese i forslaget til statsbudsjett at tilskuddet til driften av velferdsstasjonene opprettholdes.

Norges Fiskarlag administrerer ordningen på de omlag 25 stasjonene langs kysten på vegne av alle fiskere.

Driften finansieres i et spleiselag mellom myndighetene og Fiskarlaget på vegne av både organiserte og uorganiserte fiskere.

Leder i Norges Kjell Ingebrigtsen sier stasjonene har en stor betydning for spesielt kystflåten og de fiskerne som over tid tilbringer tid borte fra hjemmet. 

-Stasjonene tilbyr viktige tjenester og service som klesvask, dusj og et sosialt møtested for fiskerne når de er på fiske, så betydningen av å opprettholde dagens tilbud er derfor svært viktig for å understøtte målsetningen om å opprettholde en differensiert flåte langs kysten, understreker Ingebrigtsen.

**

Ny redningsskøyte i Vardø

Regjeringen vil øke tilskuddet til Redningsselskapet med 15 millioner kroner til en redningsskøyte og fast bemannet stasjon i Vardø. Redningsselskapet er en viktig del av Norges sivile redningsressurser og bidrar til sjøredningstjeneste og beredskap langs hele kysten.

Strekningen fra Redningsselskapets fast bemannede skøyte i Båtsfjord og til grensen mot Russland er den lengste strekningen i Norge som ikke har dekning av en redningsskøyte. En fast bemannet redningsskøyte i Vardø vil bidra til økt slepebåtberedskap og sikre en sjøredningstjeneste med lokalkunnskap og raskere responstid som vil gi økt trygghet for fiskere og kystbefolkningen i Finnmark.

**

Meir til forskning

Regjeringa foreslår å løyve 32 millionar til betre overvaking av kysten, meir kunnskap om livet i havet og styrking av Forskingsrådets marine verkemiddel.

Regjeringa foreslår å tildele 11 millionar kroner til Havforskingsinstituttet og 2 millionar kroner til Veterinærinstituttet til forsking og overvaking av kysten. Pengane skal brukast til å utvikle eit nytt varslingssystem for kysten som heiter Coastwatch.

I tillegg tildelast Havforskningsinstituttet 4,6 millionar kroner til auka kunnskap om bestandar vi har lite data om, som til dømes snøkrabbe, hummer, lange, brosme, breiflabb og steinbit. 

Førstehåndsomsetninga av fisk er ilagt ei avgift for å finansiere fiskeriforsking. Prognosane for inntekter frå fiskeriforskingsavgifta er auka med 57 millionar kroner samanlikna med saldert budsjett 2020.

**

Regjeringa vil ha betre fiskerikontroll

Regjeringa foreslår å auke løyvingane til fiskerikontroll med 42 millionar kroner i 2021. Auken er foreslått finansiert ved ei ny kontrollavgift for fiskeflåten.

– Sjømatnæringa skaper viktige arbeidsplassar langs kysten vår og er viktig for framtidig vekst i den blå økonomien. Men ulovleg handel med fisk truer denne framtida. Ulovleg fiske og omsetnad undergrev berekraften i fiskeriforvaltinga og skadar konkurransevilkåra for dei seriøse sjømatbedriftene, seier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Kontrollavgifta er foreslått sett til 0,22 prosent av verdien av omsetninga i førstehand. Det er foreslått at fartøy under 15 meter ikkje betalar avgift det første året.

Regjeringa foreslår å styrkje kontrollarbeidet til Fiskeridirektoratet med 32 millionar kroner til investeringar i teknologi, digital infrastruktur og kompetanse. 10 millionar kroner vert foreslått nytta av Nærings- og fiskeridepartementet til arbeidet med tiltak som byggjer opp under fiskerikontrollen i framtida. Mellom anna vil departementet støtte opp under eit offentleg-privat samarbeid om å utvikle digitale dokumentasjonsløysingar.

Nokre av forslaga frå fiskerikontrollutvalet vil og bli greia ut nærmare, før ein kan ta stilling til endringar i dagens kontrollsystem.

**

Testsenter for oljevernteknologi på Fiskebøl

– Skipstrafikken og maritime aktivitetar i dei nordlegaste områda i landet aukar. Difor må Noreg også vere i førarsetet når det gjeld å handtere marin forsøpling og oljesøl langs kysten vår, seier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Dei nye testfasilitetane skal liggje på Fiskebøl i Vesterålen.

– Sjølv om havet utanfor vår eigen kyst kan vere barskt og vêrhardt, så er det også sårbart. Spesielt der det er mykje havis, kan forureining ha negative konsekvensar for dyreliv og folk. Med auka kunnskap og kompetanse blir vi betre rusta til å verne havet mot ulike farar, seier Hareide.

I budsjettforslaget for 2021 foreslår regjeringa å setje av om lag 52 millionar kroner over Samferdselsdepartementets budsjett til Senter for oljevern og marint miljø. Dette er ei dobling samanlikna med vedtatt budsjett 2020. 25 millionar kroner av midlane går til oppstart av etablering av testfasilitetar.

Senter for oljevern og marint miljø blei etablert i 2018 i Svolvær. Regjeringa har tidlegare bestemt at senteret skal vere til stades i både Vesterålen og Lofoten.

**

Grøn skipsfart og maritim næring

Regjeringa vil vidareføre låneordninga for skip i nærskipsfart og fiskeflåten, samt Grønt Skipsfartsprogram og arbeidet for nullutslipp.  

Regjeringa foreslår ei vidareføring av låneordninga for skip i nærskipsfart og fiskeflåten med ei låneramme på 600 millionar kroner.

I tillegg foreslår regjeringa å løyve 25 millionar kroner til vidareføring av Grønt Skipsfartsprogram, 80 millionar kroner til vidareføring av satsinga på null- og lågutsleppshurtigbåtar.

I revidert nasjonalbudsjett og i den tredje krisepakka blei det blant anna vedteke ein verftspakke på til saman 744 millionar kroner for perioden 2020-2024. Verftspakka skal bidra til nye oppdrag både til verft som byggjer fartøya og utstyrsleverandørane. Pengane skal gå til bygging, oppgradering og vedlikehald av fartøy for Sjøforsvaret, Havforskingsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Noregs geologiske undersøking. Prosjekta er godt i gang, og regjeringa foreslår ei løyving på om lag 240 millioner kroner til prosjekta i 2021.

Regjeringa vil i løpet av hausten leggje fram ei melding til Stortinget om den maritime politikken. Viktige område vil vere grøn skipsfart, maritim kompetanse og digitalisering.

**

Samler Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet

Regjeringa foreslår at det blir starta opp forprosjekt for samlokalisering av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet i eit nytt bygg på Dokken i Bergen.

Estimat for kostnadene for prosjektet er 3,18 milliardar kroner. Regjeringa foreslår ei løyving til forprosjektet på 13 millionar kroner i 2021.

Forprosjektet vil etter planen ta to til tre år. Etter ferdig forprosjekt og kvalitetssikring fremmer regjeringa eventuelt eit forslag til Stortinget om gjennomføring av prosjektet.