Stabilitet viktigst

Norge og Russland

Fiskerisamarbeidet med Russland har sikret god forvaltning, samtidig som samarbeidet og fiskeriforvaltningen i Barentshavet nå i verste fall kan bli skadelidende. Det er konklusjonen etter debatten om fiskerisamarbeidet i krig og fred på Arendalsuka.

Det femte og siste temaet under fiskerinæringens maratonarrangement i Arendal tirsdag var kanskje også det temaet som var vanskeligst å ta opp: «Norge og Russland – et fiskerisamarbeid i krig og fred».

Bolken ble ledet av Fiskarlagets generalsekretær Sverre Johansen og hadde en rekke tunge innledere og dagens bredest sammensatte politiske panel.

Johansen innledet med å vise til at krigen i Ukraina har endret forholdet mellom Norge og Russland. Fiskerisamarbeidet med Russland har alltid blitt trukket fram som et av de fredeligste og mest vellykkede samarbeidene mellom de to landene.

Samarbeidet har vart i over 50 år, og ført til at den nordøstatlantiske torskebestanden er verdens best forvaltede fiskebestand.

Uvisshet

Etter knappe to timer med storpolitikk og fiskeri på agendaen oppsummerte en av Norges mest erfarne russisktalende diplomater at krigen må ta slutt en dag, at det ikke vil bli lett å finne ut av hvordan vegen videre skal bli – samt at den pågående krigen mellom de to landene er et tidsskille som gjør at ting aldri vil bli som før.

Øyvind Nordsletten har vært ambassadør til både Ukraina og Russland, og har lang erfaring fra sitt virke som diplomat i Sovjettiden.

Nordsletten bruker ordet uvisshet for å beskrive relasjonen mellom både Norge og Russland og Russland og resten av verden akkurat nå.

Han slo fast at det aller meste ligger nede av dialog og kontakt mellom våre to land, og at forvaltningssamarbeidet på fiskeri nå i praksis er det eneste kontaktpunktet med Russland. Men også der med redusert dialog i forhold til normalen.

– Den lange linjen er at fiskerisamarbeidet har vært godt, sa han og understreker at han mener Norge har fått respekt for å være langsiktig, forutsigbar og tydelig i samarbeidet.

Beroligelse og avskrekking

De to ordene i avsnittsoverskriften ble brukt av fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.

Han pekte på at både beroligelse og avskrekking må brukes som virkemiddel, og at vi som nabo må være gjenkjennelig og tydelig i alle forhold.

– Vi har bygd opp et langt og godt forhold til det russiske folk, sa han og pekte på at det må være lov å være kritisk til brudd på folkerettslige prinsipp, samtidig som man tilstreber å finne løsninger på vanskelige spørsmål.

Havnesaken

Et vanskelig spørsmål etter krigsutbruddet i februar har vært at Norge har valgt å la den russiske fiskeflåten få komme til kai her til lands. I innlegg og debatt i Sjømatteltet var tonen relativt forsonlig og lite konfliktorientert.

Essensen i politikernes innspill var at man er tilbøyelig til å følge norsk tradisjonell utenrikspolitisk linje om å la utenriksministeren føre ordet, og at norske interesser må veies opp mot sanksjonene.

Om grenser og broer

Den erfarne diplomaten høstet munter respons da han fortalte en anekdote fra sin tid som grensevakt og om tiden i diplomatiet i Moskva:

– Som grensevakt skulle jeg vokte grensen og i verste fall sprenge en bro. Da jeg ble diplomat skulle jeg sprenge grenser og bygge broer!

Medvirkende

Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag

Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt

Marit Hiim Haugseth, prosjektleder for Russlandsamarbeidet i Norges Fiskarlag

Øyvind Nordsletten, tidligere ambassadør til Russland og Ukraina

Geir Huse, fagdirektør i Havforskningsinstituttet

Frank Bakke-Jensen, fiskeridirektør i Fiskeridirektoratet

Karianne Bråthen, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet

Olve Grotle, stortingsrepresentant, Høyre

Helge André Njåstad, stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet

André Skjelstad, stortingsrepresentant, Venstre

Herman Søndenaa, byrådssekretær, Miljøpartiet De Grønne

Aslak Storaker, lokallagsleder, Rødt