04.07.2023

Smakløs sommersalat

Svar til Arne Pedersen

Ikke dra næringen ned, Arne Pedersen. I ditt innlegg i Nordnorsk debatt 28. juni serverer du en smakløs sommersalat.

Arne Pedersen skriver at fiskeristatsråden og Norges Fiskarlag overdriver i hvilken grad det går positivt i næringen. Da må jeg spørre: Er det et problem hvis det går bra? 

Det er mange grunner til at fiskeriene er regulert. Ressursgrunnlaget er begrenset. 

Hvis hvem som helst kan starte med egen båt som yrkesfisker, vil kaka bli større av den grunn? Vil arbeidsplasser langs kysten bli tryggere?

Svarer gir seg selv.

Bær over med oss om vi av og til skulle slumpe til å uttale oss for positivt.

Sammenbrudd

Adgangen til å etablere seg som yrkesfisker er regulert fordi vi ikke skal ende opp der vi var, med mye overkapasitet.

Både sildestammen på 60-tallet og torsken på 80-tallet brøt sammen fordi vi fisket ned bestandene. Nå forvaltes bestandene godt, og høstes basert på råd fra forskerne.

Det er harde bud når kvoter går ned. Men i næringen er det lojalitet til dette forvaltningsprinsippet. 

Hvem går nedgang ut over? Alle med kvoterettigheter, inkludert de i åpen gruppe.

For – det blir mindre for hver fisker og båt når nedtrekket kommer. Prisene har imidlertid gått noe opp. Det kompenserer noe.

Stolt!

Jeg er stolt over å være en del av en næring der ekstremt mange og dyktige næringsdrivende får det til å gå rundt, og sørger for «lys i husan». Vi har sikre og attraktive arbeidsplasser, og rekrutteringen er god.

Det er likevel utfordrende å drive i vår næring. Norske fiskere har lenge gjort det for egen regning og risiko, etter at det i praksis ble slutt på statlige subsidier fra første del av 90-tallet.

Det har gitt økt lønnsomhet at fartøy er tatt ut av flåten og at det nå er flere kvoter på færre fartøy. På myndighetenes klare oppfordring har vi blitt færre fiskere og færre fartøy. Det var helt nødvendig.

Jeg synes det er historieløst at Arne Pedersen kaster seg på NRKs haltende retorikk i sin omtale av kvoteomsetning. I Norge har vi hatt grader av omsettelige kvoter i kystflåten helt tilbake til 1990, da en for alvor startet prosesser med å adgangsbegrense kystfiskeriene. Kjøp og salg av båter med kvotegrunnlag er en helt naturlig og nødvendig aktivitet i næringen og dette er forankret politisk gjennom flere stortingsbehandlinger.

Det er fiskeren som tar bærer risikoen, noe samfunnet har tilrettelagt for.

Mer enn torsk

Min erfaring er at den norske yrkesfiskeren er innovasjon og utvikling, preget av motivasjon om å gjøre arbeidsoperasjoner, utstyr og båt best mulig i stand til å skape verdier. 

Ett eksempel på hvordan våre yrkesbrødre ser muligheter, finner jeg i min kollega som ser forbi torsken. Jo, han har hovedarten som grunnlag, men sier han fortsatt lett kunne ha tredoblet sin inntjening ved å fiske mer på lokale arter. Han nærmer seg imidlertid pensjonsalder og sier at han nå ikke orker å drive like hardt som da han var helt ung.

Mitt poeng: Det er mulig å få det til å gå rundt, ved å se mulighetene, selv om kvotene på de store artene går ned.  

-Jeg er stolt av næringen. Og – jeg er veldig stolt over at jeg har kolleger som satser i en vanskelig tid.

Jobber for alle

Norges Fiskarlag jobber, i konstruktiv dialog med våre myndigheter, for alle deler av flåten: De minste, de mellomste og de største. Vi er stolt over å tilrettelegge for verdiskaping, ringvirkninger og eksportinntekter. Langs hele kysten.

Når det er noe som er bra, så snakker vi gjerne om det. Når våre medlemmer har innspill til noe som kan bli bedre, så følger vi opp.

Bær over med oss om vi av og til skulle slumpe til å uttale oss for positivt.

Jeg er stolt av næringen. Og – jeg er veldig stolt over at jeg har kolleger som satser i en vanskelig tid. Som for egne regning og risiko utvikler sin virksomhet og bidrar til å skape.

Med konstruktiv hilsen fra en fremtidsoptimist

Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag

Les teksten slik den er publisert i Nordnorsk debatt 4. juli 2023